Artikkelside

Nynorskordboka

gror

substantiv hankjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ein gror	groren	grorar	grorane

Opphav

norrønt gróðr; av gro (

Tyding og bruk

groe (1), spire (1, kim
Døme
- potetgror
- i overført tyding:
  groren til ny framgang
spiring, groing;
vekst
Døme
- det kjem gror i kornet;
- stå i gror
planter, vegetasjon;
grøde (1
Døme
- groren står fint i år