Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
32
oppslagsord
ut med språket
Tyding og bruk
sei det du veit
;
Sjå:
språk
Artikkelside
kvit
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvítr
Tyding og bruk
med same farge som nyfallen snø (eit fargeinntrykk som kjem fram når mest alt lyset blir kasta attende)
Døme
kvit skjorte
;
teikne på kvitt papir
;
det kvite huset
;
smile med kvite tenner
;
ete fiskebollar i kvit saus til middag
som etterledd i ord som
drivkvit
snøkvit
om hår og skjegg:
kvit
(1)
av elde
Døme
bli heilt kvit i håret
om person: med unormalt lys hudfarge, til dømes på grunn av sinnsrørsle eller hardt strev
Døme
vere kvit av sinne
;
vere kvit og bleik av inneliv
om person: med lys hudfarge
Døme
ei kvit kvinne i 50-åra
brukt som substantiv
det økonomiske gapet mellom kvite og svarte i USA
brukt som substantiv: sjakkspelar med kvite brikker
Døme
kvit vinn med remis
;
springaren til kvit vart sett ut av spel
om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den kongelege franske lilja)
Døme
kampen mellom dei raude og dei kvite
Faste uttrykk
det kvite i auga
den kvite senehinna i auga
ho var så sint at vi berre såg det kvite i auga
gå kvit
om sjø eller bølgjer: ha skumtoppar
sjøen går kvit
heise det kvite flagget
overgje seg
kvit brur
brur kledd i kvitt
ho skal stå kvit brur
kvit elefant
noko dyrt og unyttig
kvit fisk
fisk som er kvit i kjøtet, til dømes torsk og sei
kvit jul
jul med snø
kvit lygn
lygn for å spare nokon for ei lei sanning
;
naudlygn
kvit magi
hekseri og trolldom som ikkje skader andre
kvit månad
månad utan alkoholbruk
kvit slavehandel
handel med personar med kvit hudfarge, særleg kvinner, som blir selde som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
kvit som eit laken
svært bleik
han vart kvit som eit laken i andletet
kvitt brød
finbrød
kvitt flagg
parlamentærflagg
kvitt gull
legering av gull, kopar, sink og nikkel som er mykje brukt i smykke
kvitt kjøt
kjøt frå fjørfe, særleg kylling og kalkun
forbruket av kvitt kjøt har auka
på det kvite lerretet
på filmduken, ved filmen
skyte ein kvit pinn etter
gje opp som tapt
;
gje opp vona om
Artikkelside
harpe
2
II
substantiv
hokjønn
harp
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
same opphav som
harpe
(
1
I)
Tyding og bruk
reiskap med parallelle strenger til reinsing og sortering av sand, grus og liknande
handsnøre med lodd og ein eller fleire fiskekrokar
;
jukse
(
1
I)
,
djupsagn
Døme
harpe eignar seg til fiske etter makrell, sei, torsk og lyr
Artikkelside
gud
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
goð, guð
Tyding og bruk
overnaturleg skapning som har makt over naturen og menneska (og som blir æra og dyrka)
Døme
greske gudar
;
dyrke framande gudar
;
bli æra som ein gud
som etterledd i ord som
kjærleiksgud
krigsgud
(brukt som særnamn) i
monoteistiske
religionar, særleg kristendomen: allmektig skapar som rår over verda og menneska
;
personleggjord åndeleg kraft som menneske ber til
Døme
tru på Gud
;
be til Gud
;
takke Gud
;
Gud vere lova
;
Herren vår Gud
;
forkynne Guds rike
;
trua på Jesus som Guds son
;
misbruke Guds namn
;
lære at alle menneske er Guds barn
brukt i utrop og andre meir eller mindre faste seiemåtar
Døme
gud hjelpe meg
;
gode gud for eit vêr
;
gud, så redd eg vart
;
det er eit guds under at det gjekk godt
;
det var ei guds lykke at ikkje fleire liv gjekk tapt
Faste uttrykk
av Guds nåde
som er svært evnerik
ein kunstnar av Guds nåde
det skal/må gudane vite
det anar eg ikkje
eit syn for gudar
noko som er svært vakkert eller umåteleg morosamt å sjå
for guds skuld
framfor alt
;
for all del
sei for guds skuld ikkje noko
gud betre
brukt i utrop
gud betre oss for eit vêr
;
gud betre for ei herleg tid
sant å seie
;
ærleg talt
det er nok slik fatt, gud betre
Gud nåde
brukt som trugsel: måtte Gud vise nåde (til den som vågar det nemnde)
Gud nåde deg om du kjem for seint!
gud og kvarmann
absolutt alle
han skrytte av det til gud og kvarmann
gud veit
det er ikkje godt å seie
;
ingen kan vite
gud veit kvar han er no
gudane veit
det er ikkje godt å seie
;
ingen kan vite
gudane veit korleis det gjekk til
Artikkelside
gråsei
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sei
Artikkelside
vete
2
II
,
vite
veta, vita
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
vita
;
eigenleg
‘ha sett’
Tyding og bruk
ha kjennskap til, ha greie på
Døme
eg visste ikkje at du kom
;
veit du korleis det gjekk?
det kan vere lygn, for alt eg veit
;
kjøtkaker var det beste ho visste
;
la nokon
vete
kva ein meiner
–
forstå
;
vete
råd
;
ikkje
vete
kva tannverk er
–
aldri ha kjent
;
ikkje sei det til han du veit
;
så vidt du veit det!
det må gudane
vete
;
eg vil ikkje
vete
av slurv!
dei visste ikkje om det
ha skjøn på, ha evne til
Døme
han veit å lage det
;
dei veit å snu seg
–
ordne seg
;
ikkje
vete
betre
;
er ikkje dette sløsing, så veit ikkje eg
;
han er noko til kar, må
vete
el.
kan du
vete
vere
viss
(
1
I
, 1)
(på)
Døme
du kan aldri
vete
;
det er ikkje godt å
vete
kva ein skal tru
;
eg visste det ville gå slik
i
uttrykk
:
Faste uttrykk
ikkje vite av seg
vere ute av seg e l
vete korkje ut el. inn
vere heilt i villreie, vere i beit
vite med seg sjølv
vere klar over av seg sjølv, vere trygg på
Artikkelside
ut
adverb
Opphav
norrønt
út
Tyding og bruk
jamfør
ytre, ytst
med retning
eller
rørsle frå inne i noko
Døme
gå ut av huset, rommet, senga
;
ut!
–
vekk frå rommet (huset, hagen e l)!
gå ut på tunet, golvet
;
gå ut
–
òg: gå på byen, på restaurantar, i selskap e l
;
gå ut og inn hos nokon
–
vere stadig gjest
;
gå beint, direkte ut (av døra)
;
dette er beint ut uforsvarleg
–
rett og slett, beintfram
;
kome seg ut
;
kome ut for uvêr, vanskar
;
bryte seg ut av fengslet
;
sjukdomen, krigen har brote ut
;
pirke ut ei flis
;
renne ut vatnet
;
sjå ut (av vindauget)
;
husværet vender ut mot gata
;
snu vranga ut
;
døra slår ut
frå eins rådvelde
Døme
låne ut pengar
;
måtte ut med pengane, opplysningane
;
ut med språket!
–
sei det du veit el. meiner!
frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling, ein krins
Døme
ta ut, velje ut, plukke ut varer, kandidatar
;
ta ut (varer)
–
òg: borge
;
ta ut reservar, krefter
;
skjere ut (figurar) i tre
;
ein ring ut av gull /
;
det kom ingenting ut av møtet
;
få mykje ut av lite
;
skilje, merkje seg ut (frå andre)
;
bryte ut (av miljøet)
;
trekkje, melde seg ut (av laget)
frå eit sentrum, ein opphavsstad
Døme
det veks ut greiner frå stamma
;
neset stikk ut i sjøen
;
rette ut handa
;
sende ut varsel
;
gje ut bøker
;
gå ut frå (eit startpunkt, ein føresetnad)
;
fare, flytte ut (frå heimen, landet)
;
kome seg ut (i verda)
;
føre ut varer
frå det indre av landet, mot sjøen
eller
havet
Døme
ut mot fjorden
;
segle ut sundet
;
reise ut på øyane
;
fare lenger ut i dalen
til større vidd
eller
mengd
Døme
breie, tøye, strekkje, vide ut sokken, området sitt
;
sy ut buksa
fram, framover, vidare (særleg i tid)
Døme
setje ut, skyte ut fristen
;
forlengje avtala ut over 1. mai
;
gå ut over mandatet sitt
;
det dreg ut med avtala
–
tek tid
;
kom (lenger) ut i veka
;
det lid ut på dagen, hausten
over det heile, utover, ikring på
;
til
(
1
I)
Døme
skitne ut kleda
;
molde, snøe seg ut
;
rote ut (i) papira
;
skjemme ut noko(n)
;
det går ut over meg
til fullføring, til endes, heilt, ferdig
Døme
lese ut boka
;
kvile, sove ut
;
gråte ut
;
drikke ut
–
tømme glaset e l
;
la meg få snakke ut
–
ferdig
;
snakke ut med kvarandre
–
seie frå om alt
;
fylle ut eit skjema
;
slite ut kleda
;
det er fullt ut forståeleg
–
heilt
;
møtet varte dagen ut
;
halde ut
;
kome uheldig ut
;
kome ut på eitt
–
vere hipp som happ
;
kjenne nokon ut og inn
–
svært godt
til inkjes, bort
Døme
slokne ut
;
døy ut
;
sløkkje, blåse, stryke, tørke ut noko
;
kutte ut (sambandet, røyken)
i stand, ferdig
Døme
bu ut, ruste ut eit skip, ein hær
;
niste ut ein ferdamann
;
ferde ut eit dokument
i det ytre
Døme
dette ser, høyrest, kjennest rart ut
;
det ser ut til å bli regn
;
han ser godt ut
–
har god og sunn utsjånad
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge, støtt
leggje seg ut
leggje på seg
liggje rett ut
vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (pga sjukdom)
rase ut
gje uttrykk for sinnet sitt til det er over
vite korkje ut eller inn
ikkje vite si arme råd
Artikkelside
ufs
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ufsi, upsi
;
truleg
samanheng
med
ofse
(
1
I)
Tyding og bruk
stor sei
Artikkelside
tran
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
lågtysk
eigenleg
‘feittdrope som er pressa ut med koking
;
same opphav som
tysk
Träne
‘tåre’
Tyding og bruk
flytande feittstoff som ein vinn ut or levra av torskearter, særleg torsk, skrei, sei, lange og brosme
Døme
medisintran
;
i tran er det mykje A-vitamin, D-vitamin og umetta feittsyrer
;
ta tran
–
ta inn ei viss mengd tran (kvar dag)
Artikkelside
ting
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
ting
(
2
II)
Tyding og bruk
sak
,
målemne
;
problem
,
spørsmål
;
tilhøve
Døme
i mange, somme, visse ting
;
eg må snakke med deg om ein ting
noko (kunnskap, dugleik) som høyrer med til eit arbeid
eller
fag
ho kan sine ting
;
setje tinga på plass
–
få orden, klare opp
;
alle gode ting er tre
–
tredje gongen vil det lykkast
;
det er tingen!
–
løysinga, nett det som trengst
noko (livlaust) som finst
;
gjenstand
,
emne
(
1
I)
Døme
gje barna ting i staden for omsorg
;
berre ein daud ting
;
ha vakre ting rundt seg
i
jus
: fast eigedom og lausøyre
i
filosofi
: det som eksisterer sjølvstendig, uavhengig av det vi erkjenner
gjerning
,
handling
;
hending
Døme
utføre store ting
;
dei venta seg store ting av han
;
oppleve fæle ting
;
det gjekk føre seg merkelege ting
omstende, moment ved sak, tilstand
og liknande
Døme
det er ein god ting ved han at han er arbeidsglad
;
på mange ting var det lett å merke at noko var gale
noko som blir opplyst
eller
som blir ynskt opplyst
sei meg ein ting: Kvar var du i går?
einskild del av prestasjon, arbeid
og liknande
det var mange ting å gle seg over i framføringa
utveg
,
alternativ
(
1
I)
her er berre to ting å velje mellom
årsak
,
grunn
(
1
I)
han blir rasande for den minste ting
brukt i
uttrykk
for å klassifisere fenomen, omgrep
og liknande
i ein viss kategori:
jordiske ting
brukt i
uttrykk
for vurdering, karakteristikk av forhold, fenomen
og liknande
:
dette var da ein sørgjeleg ting!
brukt saman med
adjektiv
for å uttrykkje overveldande omfang
eller
grad:
det var store ting som han tok på veg
med attributivt
pronomen
:
alle ting
–
allting
;
ingen ting
–
ingenting
Faste uttrykk
ikkje den ting
ikkje noko
tingen i seg sjølv
(etter
tysk
das Ding an sich
(Kant))
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100