Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
967
oppslagsord
i alle retningar
Tyding og bruk
til alle kantar
;
Sjå:
retning
Døme
vidt utsyn i alle retningar
Artikkelside
rett
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
réttr
Tyding og bruk
lovleg
eller
rettkome krav
Døme
politiske rettar
;
krevje retten sin
;
stå på retten sin
;
alle har same rett til arbeid
;
vere i sin gode rett
;
ta seg rett til
som etterledd i ord som
bruksrett
menneskerett
røysterett
vederlag
Døme
gjere rett for maten
rettferd
Døme
med ein viss rett
det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
Døme
få rett i noko
;
gje nokon rett i noko
system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar
og liknande
;
rettsleg vedtak
Døme
lov og rett
;
offentleg rett
som etterledd i ord som
folkerett
privatrett
strafferett
domstol
Døme
møte i retten
;
saka kjem for retten
;
retten er sett
som etterledd i ord som
arbeidsrett
forhøyrsrett
høgsterett
Faste uttrykk
finne seg til rette/rettes
tilpasse seg
han strever med å finne seg til rette i Noreg
gjere rett og skil
gjere jobben sin, fylle oppgåva si
ho er oppteken av å gjere rett og skil
gå i rette med
klandre, laste
dei må gå i rette med seg sjølve
gå rettens veg
bruke domstolane
hjelpe til rette/rettes
rettleie
ho hjelper han til rette på biblioteket
kome til rette/rettes
bli funnen
kofferten kom til rette
kome til sin rett
bli verdsett etter forteneste
;
få bruke evnene sine fullt ut
musikken kom til sin rett
;
ekspertisen hans kjem til sin rett
la nåde gå for rett
døme mildare enn lova krev
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
liggje til rette/rettes
høve, passe bra
forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
med rette
med god grunn
han er med rette uroleg for klimaet
rett skal vere rett
det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
setje seg til rette/rettes
setje seg i lagleg og makeleg stilling
snakke nokon til rette/rettes
snakke nokon til fornuft
;
irettesetje
stå til rette/rettes
stå til ansvar
han må stå til rette for gjerningane sine
ta seg til rette/rettes
sjølv ta det ein meiner ein har krav på
vise til rette/rettes
irettesetje
læraren viste eleven til rette
hjelpe, rettleie
ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
Artikkelside
orden
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
ordo
Tyding og bruk
rekkjefølgje, plassering
Døme
namna står i alfabetisk orden
regelbunden tilstand
;
system
Døme
ha god orden i sakene sine
lovlydnad
Døme
syte for ro og orden
i
biologi
: systematisk gruppe av organismar
;
underordna
klasse
(
1
I
, 2)
og overordna
familie
(3)
Døme
ein orden femner i regelen om fleire familiar
samskipnad som følgjer faste reglar
Døme
ein geistleg orden
som etterledd i ord som
munkeorden
nonneorden
riddarorden
heidersteikn
,
dekorasjon
Døme
St. Olavs orden
Faste uttrykk
for ordens skuld
for at alt skal gå riktig for seg
ho ville forklare situasjonen for ordens skuld
gå i orden
bli ordna
saka gjekk i orden
i orden
i stand
bilen er i orden
greitt, ok
det er i orden at du kjem på søndag
i tur og orden
i rekkjefølgje
;
etter kvarandre
slutta orden
rørsler i ei oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
drill og marsj er former for slutta orden
spreidd orden
med større avstand til andre soldatar
dei går frå leiren i spreidd orden
Artikkelside
forlovar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
forlove
(
1
I)
Tyding og bruk
person som går god for at alle vilkår er oppfylte slik at eit giftarmål kan kome i stand
;
trulovar
Døme
forlovaren til brudgommen
;
vere forlovar i bryllaupet
juridisk kausjonist i gjeldsspørsmål
Artikkelside
broten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
bryte
Tyding og bruk
som har fått eit brot
Døme
eit brote bein
i
overført tyding
: som er hindra (og øydelagd)
Døme
brotne voner
Faste uttrykk
broten brøk
brøk
der
teljar
(1)
og
nemnar
også er brøkar
brotne kar
personar utan moral
brotne kar finst i alle yrkesgrupper
Artikkelside
bru
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
brú
Tyding og bruk
byggverk som lagar veg over ei hindring, særleg over elvar
eller
sund
Døme
brua over elva
som etterledd i ord som
gangbru
hengjebru
viltbru
vippebru
kommandobru
Døme
kapteinen står på brua
kunstig tann som er festa i eigne tenner
Døme
setje inn ei bru i underkjeven
stilling med ryggsida ned og kroppen i boge slik at berre hender og fotsolar kjem ned på underlaget
Døme
gå opp i bru
;
stå i bru
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
byggje bru
få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
byggje bru mellom generasjonane
Artikkelside
brennande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
brenne
(
1
I)
Tyding og bruk
som brenn
Døme
eit brennande hus
;
ein brennande fakkel
;
under Spanias brennande sol
brukt som adverb:
brennande varm kaffi
;
det var brennande heitt ute
prega av sterke kjensler
;
intens
Døme
brennande lyst
;
brennande interesse
;
ho hadde eit brennande ynske
;
sjå på nokon med eit brennande blikk
;
ha eit brennande hjarte for alle som lid
brukt som adverb:
vere brennande harm
;
han var brennande oppteken av filosofi
særs viktig
;
maktpåliggjande, presserande
Døme
eit brennande spørsmål
;
ta opp ei brennande sak
brukt som adverb:
saka er framleis brennande aktuell
brukt forsterkande: svært stor, sterk
Døme
i ein brennande fart
brukt som adverb: særs, svært, veldig
;
jamfør
brenn-
(2)
han fór brennande fort ut døra
Artikkelside
brennhast
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
brenn-
Tyding og bruk
stor hast
;
jamfør
brenn-
(2)
Døme
det var slik brennhast med alle ting
Artikkelside
brenne
2
II
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Tyding og bruk
gjere opp eld og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
Døme
brenne bål
;
brenne lys på grava
;
brenne bråte
;
ho brende gamle aviser
lage merke eller hol med eld eller varme
Døme
gloa brende hol i teppet
;
han brende inn merke med eit svijern
lage til med eld, varme, laser
eller liknande
Døme
brenne kaffi
;
brenne kol
;
dei brenner brennevin heime
;
brenne cd-ar
brukt som adjektiv
brend kalk
;
brende mandlar
ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme
eller
stoff som etsar
;
svi
(
2
II
, 1)
Døme
fangane vart brende med sigarettglør
brukt som
adjektiv
:
brend mat
varme sterkt
;
skine
Døme
sola brende
forbrenne
(
2
II
, 2)
Døme
trene for å brenne kaloriar
i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng
eller liknande
Døme
brenne straffekast
;
dei brende sjansane sine
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
brenne av
i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil
eller liknande
)
;
fyre av
brenne av eit skot
bruke opp
festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
brenne laus
fyre av (mange) skot
han greip børsa og brende laus
sende i veg ball med stor kraft
ho brenner laus med høgrebeinet
uttale seg raskt og djervt
dei brende laus mot leiinga
brenne seg inn
gjere varig inntrykk
orda brende seg inn i minnet
brenne seg
skade seg på eld, varme eller svidande stoff
brenne seg på handa
;
ho brende seg på ei manet
røyne at noko får svært uheldige følgjer
mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
Artikkelside
opprekning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å rekne opp eller liste opp
;
oppsummering av eller oversikt over noko
Døme
få ei opprekning av alle observasjonane
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 97
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100