Nynorskordboka
forlove 1
forlova
verb
kløyvd infinitiv: -a
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å forlovaå forlove | forlovar | forlova | har forlova | forlov!forlova!forlove! |
forlover | forlovde | har forlovd | forlov! | |
har forlovt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
forlova + substantiv | forlova + substantiv | den/det forlova + substantiv | forlova + substantiv | forlovande |
forlovd + substantiv | forlovd + substantiv | den/det forlovde + substantiv | forlovde + substantiv | |
forlovt + substantiv |
Opphav
frå lågtysk ‘love høgtidleg’; av for- (2Faste uttrykk
- forlove seg
- avtale ekteskap;
trulove seg- dei forlova seg førre veke;
- det gjekk rykte om at han hadde forlova seg
- love meir enn ein kan halde