Nynorskordboka
forlove 1
forlova
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forlovaå forlove | forlovar | forlova | har forlova | forlov!forlova!forlove! |
| forlover | forlovde | har forlovd | forlov! | |
| har forlovt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forlova + substantiv | forlova + substantiv | den/det forlova + substantiv | forlova + substantiv | forlovande |
| forlovd + substantiv | forlovd + substantiv | den/det forlovde + substantiv | forlovde + substantiv | |
| forlovt + substantiv | ||||
Opphav
frå lågtysk ‘love høgtidleg’; av for- (2Faste uttrykk
- forlove seg
- avtale ekteskap;
trulove seg (1)- dei forlova seg førre veke;
- det gjekk rykte om at han hadde forlova seg
- love meir enn ein kan halde