Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

sladre

verb

Opphav

av lavtysk sladdern ‘snakke’

Betydning og bruk

spre rykter og upålitelige historier;
fare med sladder (1)
Eksempel
- sladre om naboen
prate om dagligdagse emner
Eksempel
- sitte og sladre sammen;
- de sladret over kaffen
fortelle, ofte til autoriteter, om ulovlige ting som andre har gjort og kan straffes for;
angi (2), tyste
Eksempel
- sladre til politiet;
- sladre på kameratene sine
fortelle om noe ukjent eller skjult;
røpe (1)
Eksempel
- minen sladrer om at hun ikke vil ha noen spørsmål

Artikkelside

slenge med leppa

Betydning og bruk

si noe overilt eller noe en ikke burde sagt;

sladre;

Se: leppe

Artikkelside

tiske

verb

Opphav

lydord, kanskje av tuske i dansk uttrykk hviske og tuske

Betydning og bruk

hviske ivrig

Eksempel

tiske og hviske (sammen)

Faste uttrykk

tiske og hviske i krokene
også: sladre

Artikkelside

snakke

verb

Opphav

av lavtysk snacken, opprinnelig lydord

Betydning og bruk

prate, samtale;
jamfør snakkes
Eksempel
- snakke sammen;
- snakke med hverandre;
- snakke på vegne av flere;
- snakke om andre ting;
- det er ikke noe å snakke om;
- vi har aldri snakket om det
skravle
Eksempel
- snakke i ett kjør;
- snakke seg fra noe;
- han snakker om hobbyen sin
bruke sin taleevne
Eksempel
- barnet kunne ikke snakke ennå;
- snakke rent;
- snakke russisk
drøfte
Eksempel
- snakke forretninger
sladre
Eksempel
- de snakket om henne over hele byen
brukt i utrop om noe storartet
Eksempel
- snakk om flaks!
- du snakker om flott forestilling!

Faste uttrykk

snakke bort
bagatellisere (en sak eller et emne)
ikke snakk bort det barnet sier!
snakke etter munnen
jatte med
snakke for seg
ordlegge seg for saken sin
hun snakket godt for seg
snakke forbi hverandre
ikke forstå hverandre i en samtale
snakke frampå om
ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
snakke noen rundt
overbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk;
rundsnakke
snakke noen til rette
snakke noen til fornuft;
irettesette
snakke over seg
tale i villelse
snakke til
- henvende seg til
- irettesette
snakke ut
si noe som ligger en på hjertet

Artikkelside

plapre

verb

Opphav

fra tysk, lydord

Betydning og bruk

snakke fort;
skravle, vrøvle
Eksempel
- de plapret om de samme tingene hver gang de møttes
røpe hemmelighet;
sladre
Eksempel
- plapre til politiet

Faste uttrykk

plapre ut med
røpe;
buse ut med

Artikkelside

leppe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

beslektet med labb ( og lapp ( , opprinnelig ‘noe som henger’

Betydning og bruk

hver av de to kjøttfoldene omkring munnåpningen hos mennesker og pattedyr
- - overleppe
  - underleppe
hudfold som minner om leppe (1)
- - kjønnsleppe
nedhengende tunge eller flik;
lepe (1;
hos noen blomsterplanter: hver av de delene av krona som minner om en leppe (1)

Faste uttrykk

bite seg i leppa
- hindre seg selv i å si noe overilt
- prøve å skjule følelser som sorg eller sinne
henge med leppa
være sur eller fornærmet;
være lei seg eller motløs
slenge med leppa
si noe overilt eller noe en ikke burde sagt;
sladre
være på alles lepper
være allment samtaleemne

Artikkelside

krok

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt krókr

Betydning og bruk

bøyd gjenstand som brukes til å holde noe fast med, henge noe på eller lignende
Eksempel
- skinka hang på en krok;
- en båtshake med krok i enden;
- døra var stengt med en diger krok;
- en line på 200 kroker
- - fiskekrok
  - jernkrok
  - stormkrok
bøyning, sving eller vinkel på linje, elv, vei og lignende
Eksempel
- stien gikk i kroker og svinger
vinkel på kroppsdel
- - armkrok
  - øyekrok
bortgjemt sted;
hjørne
Eksempel
- en bortgjemt krok;
- gjøre ordentlig rent i krokene;
- sitte borte i en krok
person som vekker medynk
Eksempel
- gutten var en blek liten krok;
- en gammel krok

Faste uttrykk

bite på kroken
la seg lure
bli trengt opp i en krok
bli satt til veggs i en diskusjon
den må tidlig krøkes som god krok skal bli
skal en bli flink til noe, må en begynne å øve seg tidlig
dra krok
prøve krefter ved å dra i hverandre i en finger
få noen på kroken
få noen til å bli engasjert;
få noen til kjæreste
forfatteren fikk leseren på kroken fra første side;
endelig fikk hun ham på kroken
hviske i krokene
snakke sammen i hemmelighet;
sladre
krik og krok
- buktninger, svinger
  veien går i krik og krok
- alle tenkelig steder
  hver eneste krik og krok skal utforskes;
  gjøre rent i alle kriker og kroker
kroken på døra
slutten på noe;
det å måtte gi opp en virksomhet
avgiften betydde kroken på døra for bedriften;
svak økonomi satte kroken på døra
spenne krok for
sette beinet slik at en annen snubler i det

Artikkelside

hviske

verb

Opphav

norrønt hvískra

Betydning og bruk

snakke uten å bruke stemmebåndene;

kviskre

Eksempel

hviske og tiske;
det hviskes om dem;
de hvisket sammen for ikke å vekke barnet

Faste uttrykk

hviske en noe i øret
gi et tips, et råd eller en fortrolig opplysning
hviske i krokene
snakke sammen i hemmelighet;
sladre

Artikkelside

sladresyk, sladresjuk

adjektiv

Betydning og bruk

som liker å sladre (2) og fortelle upålitelige historier og rykter

Artikkelside

slarve

verb

Opphav

beslektet med slarke

Betydning og bruk

arbeide skjødesløst;
slurve (2
Eksempel
- slarve fra seg arbeidet
sladre
Eksempel
- folk slarver så mye;
- slarve om naboen;
- slarve på klassekameratene

Artikkelside

Nynorskordboka 20 oppslagsord

sladre

sladra

verb

Opphav

av lågtysk sladdern ‘snakke’

Tyding og bruk

spreie rykte og upålitelege historier;
fare med sladder (1)
Døme
- sladre om naboen
prate om daglegdagse emne
Døme
- sitje og sladre saman;
- dei drakk kaffi og sladra
fortelje, ofte til autoritetar, om ulovlege ting andre har gjort og kan bli straffa for;
angje (2), tyste (3)
Døme
- sladre til politiet;
- sladre på medelevane sine
fortelje om noko ukjent eller skjult;
røpe (1)
Døme
- auga hans sladra om kjenslene hans

Artikkelside

snakke

snakka

verb

Opphav

av lågtysk snacken, opphavleg lydord

Tyding og bruk

prate, samtale;
jamfør snakkast
Døme
- snakke saman;
- snakke med kvarandre;
- snakke på vegner av fleire;
- det er ikkje noko å snakke om;
- vi snakkar om alvorlege hendingar
skravle
Døme
- snakke i eit køyr;
- snakke seg frå noko;
- ho snakka om barndomen sin
bruke taleevna si
Døme
- barnet kunne ikkje snakka enno;
- snakke russisk;
- snakke høgt
drøfte
Døme
- snakke forretningar
sladre
Døme
- dei snakkar om henne over heile byen
brukt i utrop om noko storfelt
Døme
- snakk om flaks!
- du snakkar om flott resultat!

Faste uttrykk

snakke bort
leggje lita vekt på (ei sak eller eit emne)
ikkje snakk bort det barnet seier!
snakke etter munnen
jatte med
snakke for seg
argumentere (godt, dårleg) for si sak
snakke forbi kvarandre
ikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt
snakke frampå om
ymte om, byrje å snakke om, nemne
snakke nokon rundt
overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk;
rundsnakke
snakke nokon til rette/rettes
snakke nokon til fornuft;
irettesetje
snakke over seg
tale i ørska
snakke til
- vende seg til
- irettesetje
snakke ut
seie noko som ligg ein på hjartet

Artikkelside

plapre

plapra

verb

Opphav

frå tysk, lydord

Tyding og bruk

snakke fort;
skravle, vrøvle
Døme
- plapre i veg om laust og fast
røpe løyndom;
sladre
Døme
- plapre til politiet

Faste uttrykk

plapre ut med
røpe;
buse ut med

Artikkelside

leppe

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med labb ( og lapp ( , opphavleg ‘noko som heng’

Tyding og bruk

kvar av dei to kjøtflikane som dekkjer munnopninga hos menneske og pattedyr
- - overleppe
  - underleppe
hudfald som minner om leppe (1)
- - kjønnsleppe
  - sårleppe
nedhengjande tunge eller flik;
hos somme blomsterplanter: kvar av dei delane av krona som minner om ei leppe (1)

Faste uttrykk

bite seg i leppa
- hindre seg sjølv i å seie noko lite gjennomtenkt
- prøve å skjule kjensler som sinne eller sorg
henge med leppa
vere sur eller fornærma;
vere lei seg eller motlaus
slengje med leppa
seie noko forhasta eller noko ein ikkje burde sagt;
sladre
vere på alle lepper
vere noko eller nokon alle snakkar om

Artikkelside

kviskre

kviskra

verb

Opphav

norrønt hvískra

Tyding og bruk

tale lågt utan klang frå røystbanda

Døme

tiske og kviskre;
dei kviskra så ingen skulle høyre dei;
sitje og kviskre saman

Faste uttrykk

kviskre ein noko i øyret
gje ein eit hemmeleg råd
kviskre i krokane
snakke saman i løynd;
sladre

Artikkelside

krok

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt krókr

Tyding og bruk

noko som er krøkt, brukt til å halde fast noko med, henge noko på eller liknande;
stong med bøyg i enden
Døme
- nøkkelen hang på ein krok;
- eit snøre med krok på;
- ei stong med krok i enden
- - fiskekrok
  - jernkrok
  - stormkrok
bøyg, sving, vinkel på linje, elv, veg og liknande
Døme
- vegen gjekk i krokar og svingar
vinkel på kroppsdel
- - armkrok
  - augekrok
bortgøymd stad;
hjørne
Døme
- ein mørk krok;
- setje noko bort i ein krok
person som vekkjer medynk
Døme
- hjelpe ein gammal krok

Faste uttrykk

bite på kroken
la seg lure
bli trengd opp i ein krok
bli sett til veggs i ein diskusjon
den skal tidleg krøkjast som god krok skal bli
skal ein bli flink til noko, må ein byrje å øve seg tidleg
dra krok
prøve krefter ved å dra kvarandre etter ein finger
få nokon på kroken
få nokon til å bli engasjert;
få nokon som kjærast
skrive slik at ein får lesaren på kroken;
ho fekk han på kroken
krik og krok
- buktingar, svingar
  elva går i krikar og krokar
- alle tenkjelege stader
  kleda låg slengde i krik og krok;
  leite i alle krikar og krokar
kroken på døra
slutten på noko;
det å avslutte ei verksemd
avgifta vart kroken på døra for verksemda;
setje kroken på døra av økonomiske årsaker
kviskre i krokane
snakke saman i løynd;
sladre
spenne krok for
setje beinet slik at ein annan snublar i det

Artikkelside

fem

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fim(m); truleg samanheng med finger

Tyding og bruk

grunntalet 5
Døme
- klokka er fem over ti
skulekarakteren 5
Døme
- få 5 i norsk

Faste uttrykk

fem om dagen
mål om å ete minst fem porsjonar frukt, bær og grønsaker kvar dag
minst fem om dagen er ein god leveregel
gå fem på
(opphaveleg frå eit kortspel) bli lurt
juryen gjekk fem på
ikkje ta fem øre for
ikkje unnsjå, skamme seg eller vike tilbake for;
ikkje ta fem cent for
han tek ikkje fem øre for å sladre på kameratane
ikkje vere ved sine fulle fem
ikkje ha sitt fulle vit, ikkje vere riktig klok eller klar
ingen ved sine fulle fem ville seie ja
ta seg fem minutt
ta ein kort pause
ho tok seg fem minutt med ein kollega