Bokmålsordboka
slurve 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slurve | slurver | slurva | har slurva | slurv! |
| slurvet | har slurvet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| slurva + substantiv | slurva + substantiv | den/det slurva + substantiv | slurva + substantiv | slurvende |
| slurvet + substantiv | slurvet + substantiv | den/det slurvede + substantiv | slurvede + substantiv | |
| den/det slurvete + substantiv | slurvete + substantiv | |||
Opphav
egentlig ‘søle’, trolig beslektet med slarveBetydning og bruk
arbeide sjusket og uordentlig
Eksempel
- han slurver ofte noe skrekkelig