Bokmålsordboka
slarke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slarke | slarker | slarka | har slarka | slark! |
| slarket | har slarket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| slarka + substantiv | slarka + substantiv | den/det slarka + substantiv | slarka + substantiv | slarkende |
| slarket + substantiv | slarket + substantiv | den/det slarkede + substantiv | slarkede + substantiv | |
| den/det slarkete + substantiv | slarkete + substantiv | |||
Opphav
egentlig ‘gå og slenge’Betydning og bruk
- sitte løst, slenge
Eksempel
- støvlene slarket;
- bakhjulet slarker
- gå subbende
Eksempel
- slarke omkring