Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
20 treff
Bokmålsordboka
8
oppslagsord
sjanse
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
‘utfall, terningkast’
;
av
latin
cadere
‘falle’
Betydning og bruk
utsikt
,
mulighet
Eksempel
ha gode
sjanser
til å få seg en jobb
mulighet
,
anledning
Eksempel
la
sjansen
gå fra seg
Faste uttrykk
ta en sjanse, sjansen, sjanser
våge seg på noe som er forbundet med fare ;
jamfør
kjangs
Artikkelside
hånd
,
hand
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǫnd
Betydning og bruk
kroppsdel ytterst på arm, med fingre som blant annet kan gripe og holde
Eksempel
ha små hender
;
vaske hendene
;
gripe noe med hånden
;
ha hendene på ryggen
;
stå på hendene
;
klappe i hendene
;
vri sine hender
brukt i uttrykk for hilsen, overenskomst
eller lignende
Eksempel
takke i hånden
;
ta noen i hånden
brukt i
uttrykk
for arbeid, virksomhet, medvirkning
eller lignende
Eksempel
ikke løfte en
hånd
for å hjelpe
;
ikke ta sin
hånd
i noen ting
;
vi kan vente flere bøker fra hans
hånd
;
skaffe arbeid til alle ledige hender
brukt i
uttrykk
for eiendom, forvaring, makt, vern
eller lignende
Eksempel
ha mange penger mellom hendene
;
samle makten på få hender
;
være i trygge hender
;
det står i Guds
hånd
side, kant, plassering i forhold til en person
Eksempel
det tredje huset på venstre
hånd
;
sitte ved Guds høyre
hånd
samling av kort som en spiller får utdelt i kortspill
Eksempel
sitte med en god
hånd
håndskrift
(
1
I)
Eksempel
ha en leselig
hånd
Faste uttrykk
bære noen på hendene
verne noen mot alt vondt og ubehagelig
;
forkjæle
dø for egen hånd
begå selvmord
falle i hendene på noen
komme i noens besittelse
;
komme i noens makt
være redd for at våpnene kan falle i hendene på terrorister
for hånden
tilgjengelig
bruke de ingrediensene en har for hånden
for hånd
med hånden eller hendene
;
manuelt
vaske opp for hånd
;
skrive for hånd
fra første hånd
direkte fra opphavsperson eller kilde
;
jamfør
førstehånds
frie hender
full handlingsfrihet
de fikk frie hender til å gjennomføre reformen
få noe fra hånden
fullføre noe
;
bli ferdig med noe
få arbeidet fra hånden
gi noen en hånd
hjelpe noen
gni seg i hendene
være godt tilfreds, ofte av egoistiske grunner
gode kort på hånden
gode argumenter, kvalifikasjoner
eller lignende
som gjør at en stiller sterkt
gripe med begge hender
ta imot med iver
hun grep sjansen med begge hender
gå hånd i hånd
gå og leie hverandre
gå for seg samtidig
;
utvikle seg parallelt
ulikhet og ufrihet går hånd i hånd
gå noen til hånde
assistere noen
ha en heldig hånd med
utføre noe på en god måte
ha hendene fulle
ha mye å gjøre
;
være travel
ha noe på hånden
ha forkjøpsrett til noe (i en viss tid)
ha rene hender
være uskyldig
holde sin hånd over
beskytte
i første hånd
i begynnelsen
;
i første omgang
i hende
i noens besittelse
få rapporten i hende
;
svaret må være oss i hende innen fredag
ikke se hånden foran seg
ikke se noe som helst
legge hånd på
øve fysisk vold mot
legge siste hånd på noe
avslutte noe
legge siste hånd på verket
lett på hånden
som gjør noe forsiktig og nøyaktig
leve fra hånd til munn
leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
med hard hånd
på en brutal måte
styre med hard hånd
med hånden på hjertet
for å være helt ærlig
med livet i hendene
med fare for når som helst å miste livet
med rund hånd
rikelig, raust
dele ut ros med rund hånd
med to tomme hender
uten noen ting
;
på bar bakke
hun begynte med to tomme hender og arbeidet seg opp
med våpen i hånd
med våpenmakt
kjempe mot hverandre med våpen i hånd
på andre hender
hos andre eiere
aksjene havnet på andre hender
på egen hånd
uten hjelp fra andre
;
for seg selv
;
selvstendig
greie seg på egen hånd
sitte med hendene i fanget
ikke gjøre noe
;
ikke gripe inn
sitte med hendene i fanget og overlate ansvaret til andre
slå hånden av noen
svikte noen ved å avslå hjelp, bryte et vennskap
eller lignende
ta hånd om
ta seg av
ta hånd om barna
;
ta hånd om situasjonen
være noens høyre hånd
være en uunnværlig medarbeider for noen
kongens høyre hånd
Artikkelside
gripe
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
grípa
Betydning og bruk
ta tak i
;
trive
Eksempel
gripe
øksa
;
gripe
tak i noe
;
gutten grep ballen
;
han grep om håndleddet hennes
i overført betydning: benytte seg av
Eksempel
gripe sjansen
;
gripe mulighetene som dukker opp
fakke
Eksempel
grip tyven!
gripe
noen på fersk gjerning
gjøre sterkt inntrykk på
;
bevege, fengsle
;
jamfør
grepet
og
gripende
Eksempel
appellen grep forsamlingen
;
være sterkt grepet av noe
Faste uttrykk
grip dagen!
brukt for å oppmuntre noen til nyte dagen eller bruke dagen i dag godt
;
jamfør
carpe diem
gripe an
ta fatt på
;
gjøre
hvordan skulle de gripe dette an?
gripe etter
strekke seg etter
hun grep etter en blyant
komme med
;
nevne
han griper etter den første og beste unnskyldningen etter tapet
gripe inn i hverandre
passe inn i hverandre
tannhjulene griper inn i hverandre
ha sammenheng med hverandre
historiene griper inn i hverandre
gripe inn
gå imellom
;
ta affære
vi måtte gripe inn og skille partene
;
hun grep inn og fikk stoppet den nye ordningen
gripe om seg
spre seg
;
øke i omfang
brannen grep om seg
gripe seg i noe
brått bli klar over at en er eller gjør noe
han griper seg i å lytte
;
hun skulle til å si noe, men grep seg i det
gripe til
ta i bruk
;
ty til
gripe til vold
gripe ut av lufta
påstå noe en ikke har grunnlag for
påstanden var ikke grepet ut av lufta
Artikkelside
gripe med begge hender
Betydning og bruk
ta imot med iver
;
Se:
hånd
Eksempel
hun grep sjansen med begge hender
Artikkelside
ryke
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rjúka
Betydning og bruk
sende ut røyk
Eksempel
det
ryker
fra pipa
;
ovnen
ryker
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
rykende
ruiner
i overført betydning
:
være så dum at det
ryker
av en
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
et
rykende
fat
;
rykende
fersk
–
helt fersk
dampe
(1)
Eksempel
være så varm at det
ryker
av en
fyke
,
fare
(
2
II)
;
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
Eksempel
rykende
fokk
i overført betydning
:
prisene røk i været
;
ryke
i hop
–
fare løs på hverandre
komme brått
ryke
opp til storm
forsvinne
der røk den sjansen
falle
(
2
II)
ryke
over ende
;
ryke
i golvet
tape, gi tapt
ryke
3–5 i en fotballkamp
;
reis og ryk!
–
dra pokker i vold
brekke, briste, gå i stykker
Eksempel
tauet, koppen røk (sund)
;
det vennskapet vil
ryke
Faste uttrykk
ryke uklar
bli uvenner
Artikkelside
spolere
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
;
fra
latin
spoliare
‘plyndre’
Betydning og bruk
ødelegge
,
forspille
Eksempel
spolere
hele ferien sin
;
dermed var den sjansen spolert
Artikkelside
benytte
verb
Vis bøyning
Uttale
benytˊte
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
nytte
(
2
II)
,
bruke
,
anvende
Eksempel
benytte
anledningen
;
benytte
sjansen
;
benytte
en regel
;
benytte
en lov
;
veggteppet kan også
benyttes
som løper
;
benytte
firmaets bil
Faste uttrykk
benytte seg av
gjøre bruk av
benytte
seg av andres gjestfrihet
;
benytte
seg av et tilbud
Artikkelside
begjærlig
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
bejæˊrli
Betydning og bruk
full av
begjær
etter noe
;
lysten
,
glupsk
Eksempel
et
begjærlig
blikk
brukt som
adverb
:
drikke
begjærlig
;
han grep sjansen
begjærlig
Artikkelside
Nynorskordboka
12
oppslagsord
sjanse
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
‘utfall, terningkast’ av
;
latin
cadere
‘falle’
Tyding og bruk
utsikt til å lykkast
;
grunn til å tru
;
mogleg
eller
tenkjeleg utfall
;
von (I,1 og 2)
ha gode sjansar i tevlinga
;
det er sjanse for at dei kjem
høve
(
1
I)
la sjansen gå frå seg
Faste uttrykk
ta ein sjanse
òg:
ta sjansen
el.
sjansar
, våge seg på noko som kan vere farleg
Artikkelside
hand
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫnd
Tyding og bruk
kroppsdel ytst på arm, med fingrar som mellom anna kan gripe og halde
Døme
store hender
;
vaske hendene
;
bruke begge hendene
;
arbeide med hendene
;
ha hendene på ryggen
;
stå på hendene
;
klappe i hendene
;
vri hendene
;
spå i handa
brukt i uttrykk for helsing, semje
eller liknande
Døme
takke i handa
;
ta nokon i handa
brukt i
uttrykk
for arbeid, verksemd, medverknad
eller liknande
Døme
ikkje lyfte ei hand for å hjelpe
;
ikkje ta si hand i nokon ting
;
arbeidet er ferdig frå mi hand
brukt i
uttrykk
for eige, forvaring, makt, mynde, vern
eller liknande
Døme
ha mykje pengar mellom hendene
;
samle makta på få hender
;
vere i trygge hender
;
leggje noko i Guds hender
side, kant, plassering i høve til ein person
Døme
huset ligg ved vegen på venstre handa
;
sitje ved Guds høgre hand
samling av kort som kvar av spelarane har fått tildelt i kortspel
Døme
sitje med ei sterk hand
handskrift
(
1
I)
Døme
ha ei leseleg hand
Faste uttrykk
bere nokon på hendene
halde alt vondt borte frå nokon
;
forkjæle
døy for eiga hand
ta livet av seg
falle i hendene på nokon
kome inn under makta til nokon
han fall i hendene på fienden
for handa
tilgjengeleg
nytte dei materialane ein har for handa
for hand
med handa eller hendene
;
manuelt
bunaden er sydd for hand
;
skrive brev for hand
frie hender
full handlefridom
ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
frå første hand
direkte frå opphavsperson eller kjelde
;
jamfør
førstehands
få noko frå handa
fullføre noko
;
bli ferdig med noko
få arbeidet frå handa
gje nokon ei hand
hjelpe nokon
gni seg i hendene
vere godt nøgd, særleg
på grunn av
stor vinning
gode kort på handa
gode argument, kvalifikasjonar
eller liknande
som gjer at ein stiller sterkt
gripe med begge hendene
ta imot med iver
eg greip sjansen med begge hendene
gå hand i hand
gå og halde kvarandre i hendene
gå føre seg samstundes
;
utvikle seg parallelt
;
følgjast
urbanisering og avfolking går hand i hand
gå nokon til hande
assistere nokon
ha ei heldig hand med
ha ein god framgangsmåte med noko
ha hendene fulle
ha mykje å gjere
;
vere travel
ha noko på handa
(i eit visst tidsrom) ha førsterett til noko
ha reine hender
vere uskuldig
halde handa si over
verne
i første hand
i byrjinga
;
i første omgang
i hende
til rådvelde
eg har nett fått avgjerda i hende
ikkje sjå handa framfor seg
ikkje sjå noko som helst
leggje hand på
gjere lekamleg vald mot
leggje siste hand på noko
avslutte noko
leggje siste hand på verket
lett på handa
som gjer noko varleg og nøye
leve frå hand til munn
leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
med handa på hjartet
for å vere heilt ærleg
med hard hand
på ein brutal måte
uvedkomande vart jaga bort med hard hand
med livet i hendene
med fare for når som helst å miste livet
med rund hand
rikeleg, raust
dele ut gåver med rund hand
med to tomme hender
utan noko
;
på berr bakke
ho starta med to tomme hender og arbeidde seg opp
med våpen i hand
med våpenmakt
forsvare landet med våpen i hand
på andre hender
hos andre eigarar
føretaket heldt fram på andre hender
på eiga hand
utan hjelp frå andre
;
for seg sjølv
;
sjølvstendig
greie seg på eiga hand
sitje med hendene i fanget
ikkje gjere noko
;
ikkje gripe inn
ei regjering som sit med hendene i fanget og lèt det forferdelege skje
slå handa av nokon
ikkje vilje ha noko å gjere med nokon
;
svike nokon
ta hand om
ta seg av
ta hand om pasienten
;
ta hand om oppgåvene
vere nokons høgre hand
vere ein uunnverleg hjelpar eller medarbeidar for nokon
vere sjefen si høgre hand
Artikkelside
gripe
gripa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
grípa
Tyding og bruk
ta tak i
;
trive
Døme
gripe øksa med hendene
;
gripe nokon i kragen
;
gripe ballen i lufta
;
gripe tak i noko
;
gripe om noko
fakke
Døme
gripe tjuven på fersk gjerning
;
gripe nokon i fusk
i overført tyding: gjere bruk av
Døme
gripe sjansen
gjere sterkt inntrykk på
;
røre, fengsle, skake opp
;
jamfør
gripande
og
gripen
Døme
filmen greip meg
;
vere sterkt gripen av noko
Faste uttrykk
grip dagen!
brukt for å oppmuntre nokon til å nyte dagen eller bruke dagen i dag godt
;
jamfør
carpe diem
gripe an
ta fatt på
;
gjere
no veit vi korleis vi skal gripe dette an
gripe etter
strekkje seg etter
gripe etter mobilen
kome med
;
nemne
gripe etter høvelege orsakingar
gripe inn i kvarandre
passe inn i kvarandre
tannhjula grip inn i kvarandre
ha samanheng med kvarandre
dei to debattane grip inn i kvarandre
gripe inn
gå imellom
;
ta affære
dei vågar ikkje å gripe inn
;
han greip inn og fekk stoppa slåstkampen
gripe om seg
breie seg
;
auke i omfang
finanskrisa greip om seg
gripe seg i noko
brått bli klar over at ein er eller gjer noko
han greip seg i å vere fæl mot dei
gripe til
ta i bruk
;
ty til
gripe til våpen
gripe ut av lufta
påstå noko ein ikkje har grunnlag for
argumentet er ikkje gripe ut av lufta
Artikkelside
misse
2
II
missa
verb
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
miss
;
same opphav som
miste
Tyding og bruk
særleg i
idrett
: ikkje greie
;
ikkje treffe, bomme
Døme
misse på straffesparket
;
korleis kunne han misse på den sjansen?
Artikkelside
ta
,
take
taka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
taka
Tyding og bruk
gripe (etter), fate, halde
Døme
ta boka
;
ta fatt i, på noko
;
ta av ei vare til nokon
–
halde av, reservere
kle
ta av, på (seg) trøya
;
ta av i kortspel
;
ta til våpen
;
ta ordet
;
ta av for vinden
–
live, gje livd
;
ta opp ei sak (til drøfting)
;
ta i eid
;
ta til nåde
;
ta til orde
;
ta til vitet
;
ta seg saman
;
ta feil
;
ta sjansen
;
ta tak i nokon
;
sinnet tok han
–
greip han
;
ta ei avgjerd
røre, kome nær, nå
;
kjennast, merkast, ha verknad (på), røyne (på)
Døme
ta i, på noko
;
ta seg på kneet, for panna
;
det gjer vondt å ta på der eg slo meg
;
for varmt å ta i, på
;
ta varsamt på nokon
;
ikkje ta i ei bok
–
ikkje lese ei (einaste) bok
;
flyet tek bakken
–
flyet landar
;
dei tok land lengst mot nord
–
nådde
;
bordet tok i veggen
;
høvelen tek dårleg
–
når dårleg ned i treet
;
dei nye skoa tek over rista
–
klemmer
;
sola, vinden tek godt
;
arbeidet tek på (kreftene)
–
røyner på
;
sjukdomen tok på han
;
det tek i knea
kalle til seg, velje
;
hente
(
2
II)
;
fange, få makt over, greie, vinne, erobre
;
krevje
;
bruke
;
nyte
Døme
ta nokon i lære
;
ta til ektefelle
;
ta til seg to foreldrelause
;
ta for pengane si skuld
–
gifte seg med
;
ta fisk på snøre
;
ta opp poteter
;
ta heim varer
;
ta pengar ut or banken
;
sitatet er teke frå Snorre
;
faen ta (deg)!
ta tjuven
;
ta til fange
;
ta ballen
;
pus ta han!
ta imot ballen, gjestene, helsinga
;
ta gull(medalje)
;
ta stikk
;
ta roret
;
ta over styret
;
ta makta
;
ta nokon med det gode
;
dei tok inn mykje i inngangspengar
;
ta høg rente
;
ta 50 kr for turen
;
nokre verb tek dativ på tysk
;
ta trappa i eitt byks
;
ta ei festning
;
ta noko med vald
;
ta seg til rette
;
ta lommeboka frå nokon
;
nabohuset tek (bort) sola
;
ta luven frå
–
sjå
luv
(
2
II)
;
ta hemn
;
ta att ei gåve
;
kvar skal ho ta pengar frå?
ta noko i arv, bruk
;
ta form
–
få, oppnå
;
ta seg i vare
;
ta varsel
;
ta mot til seg
;
ta lærdom av noko
;
ta post i barneskulen
;
båten tek sjøen lett
;
ta doktorgrad
;
ta kongsnamn
;
ta på si kappe
–
sjå
kappe
(1)
;
ta ansvaret, skulda for noko
;
ta vågnaden med noko
;
ta plass
;
ta den grå dressen
;
ta tida til hjelp
;
ta eit bilete, ei avskrift
;
ta seg til noko
–
gjere
;
ta ein operasjon
–
bli operert
;
ta kjolen inn i livet
;
ta temperaturen, mål
–
lese av
;
ta tran
;
ta seg ein matbit
;
ta toget
i
idrett
:
ta ut (av) laget
ha
eller
tvinge seg til samlege med
han tok henne fleire gonger
straffe, banke opp
;
drepe
,
likvidere
;
slakte
Døme
eg skal ta deg kraftig
;
den store ville ta den vesle
;
bjørnen tek lam
;
ta ein angjevar
;
ta grisen i morgon
;
ta knekken på
romme
,
forbruke
;
vare
(
4
IV)
Døme
spannet tek to liter
;
det tok lang tid
skjøne
,
lære
(
3
III)
,
oppfatte
;
halde (for), rekne (for)
;
bli påverka av
Døme
ho tok forklaringa raskt
;
ho tok det bra, med fatning
;
ta det tungt, lett
;
ta noko på alvor
;
ta seg noko ad notam
;
ta noko bokstavleg
;
dei tok han for ein annan
;
kva tek du meg for?
ta koking
;
ta eld
–
fate eld
;
ta tukt
;
ta skade
;
ta ende
refleksivt
:
hoppa tok seg
gå i ei viss lei
;
flytte
;
hente
(
2
II)
Døme
ta til venstre
;
ta heim
;
ta seg fram
;
ta seg ein tur
;
ta fram koppane
;
ta inn hagebenken
;
ta båten inn til bryggja
;
ta los om bord
;
flyet tek av
–
etter eng.: lettar
gjere
,
utføre
(
2
II)
;
byrje
Døme
ta og gå heim!
ho tok og hoppa ned
med
preposisjon
:
det tok til å mørkne
;
ta på med femte året
Faste uttrykk
ta att
nå att
ta att
òg: gjere motstand
ta eit tak
refse (nokon)
ta etter
herme etter
;
etterlikne, kopiere
ta for seg
snakke alvorleg med (nokon)
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta kalv
bli drektig
ta lett på
ikkje la gå inn på seg
ta med seg
føre med seg, røyne og minnast
ta på ordet
(uventa) gjere det (nokon) seier, slå til på tilbod
ta på senga
overraske (nokon)
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i
ta seg til
(byrje å) gjere (noko) (som fast verksemd)
ta seg ut
(etter eng.) drive seg til det ytste
ta seg
bli drektig
ta til takke med
måtte vere nøgd med
ta til
byrje
Artikkelside
ta ein sjanse
Tyding og bruk
òg:
ta sjansen
el.
sjansar
, våge seg på noko som kan vere farleg
;
Sjå:
sjanse
Artikkelside
gripe med begge hendene
Tyding og bruk
ta imot med iver
;
Sjå:
hand
Døme
eg greip sjansen med begge hendene
Artikkelside
ryke
ryka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rjúka
Tyding og bruk
sende ut røyk
Døme
det ryk frå pipa
;
rykande ruinar
;
omnen ryk
rykande fersk
–
heilt fersk
dampe
(1)
Døme
hesten er så varm at det ryk av han
fyke
,
fare
(
2
II)
;
drive tett i lufta
Døme
sjøen rauk
–
jamfør
rok
;
rykande fok
;
prisane rauk i vêret
styrte fram, kaste seg over
ryke i hop (i slagsmål)
falle
ryke over ende
;
ryke i golvet
tape
(
2
II)
ryke 3–5 i ein fotballkamp
;
ryk og reis!
–
ha deg unna!; dra dit peparen gror!
slitne, breste, gå i stykke
Døme
tauet, koppen rauk (sund)
;
venskapen vil ryke
;
der rauk den sjansen
–
gjekk tapt
Faste uttrykk
ryke opp
blåse opp (til storm)
ryke uklar
bli uvener
Artikkelside
forsvinnande
adverb
Tyding og bruk
ubetydeleg
Døme
ein forsvinnande liten del
;
sjansen er forsvinnande liten
Artikkelside
to
3
III
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
tvá
,
akkusativ
til
tveir
Tyding og bruk
grunntalet 2
Døme
to kilo, år
;
klokka to
;
sikkert som at to og to er fire
;
ho lét seg ikkje be to gonger
–
ho nytta sjansen med ein gong
;
(det var gjort) i
el.
på ein, to, tre
–
svært raskt
Faste uttrykk
leggje saman to og to
trekkje ei enkel slutning
på to
på bakbeina
bjørnen reiste seg på to
vere to om
om to partar: vere med og avgjere
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100