Avansert søk

346 treff

Bokmålsordboka 122 oppslagsord

ordne

verb

Opphav

fra lavtysk; av orden

Betydning og bruk

  1. bringe orden i
    Eksempel
    • ordne papirene sine;
    • ordne opp i noe;
    • det ordner seg
    • brukt som adjektiv:
      • det var ordnede forhold i foreningen;
      • bringe noe inn i ordnede forhold
  2. ta seg av;
    sørge for
    Eksempel
    • den saken skal jeg ordne;
    • du får ordne med skyssen;
    • vi har ordnet oss med barnevakt

stable på beina

Betydning og bruk

få i stand, ordne til;
Se: stable
Eksempel
  • stable en ny regjering på beina;
  • de stablet et fotballag på beina i ein fart

sette/gjøre i stand

Betydning og bruk

få i orden;
ordne, reparere;
Se: stand
Eksempel
  • de satte i stand hagen;
  • hun gjorde i stand rommene

få/stelle/lage i stand

Betydning og bruk

lage til, organsiere;
ordne;
Se: stand
Eksempel
  • de fikk i stand et stort selskap;
  • han stelte i stand til jul;
  • de lagde i stand en utstilling

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande ‘stå’, jamfør stå (3

Betydning og bruk

  1. forfatning (1), tilstand;
    orden
    Eksempel
    • bilen er i kjørbar stand;
    • badet er i dårlig stand
  2. sosial rang, status (1)
    Eksempel
    • i hans stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at en jakthund står stille for å vise jegeren hvor byttet er
    Eksempel
    • fuglehunden fikk stand
  4. etterledd som karakteriserer hvor eller hvordan noe står eller befinner seg;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organsiere;
    ordne
    • de fikk i stand et stort selskap;
    • han stelte i stand til jul;
    • de lagde i stand en utstilling
  • gjøre seg i stand
    gjøre seg klar;
    forberede seg
    • jeg dusjet og gjorde meg i stand til festen;
    • skolen gjorde seg i stand til å ta imot de nye elevene
  • holde stand
    ikke gi etter eller svikte;
    stå fast
    • soldatene holdt stand mot angrepet;
    • regnværet holder stand ut uka
  • komme i stand
    bli organisert eller arrangert
    • våpenhvilen kom i stand etter lange forhandlinger
  • sette/gjøre i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • de satte i stand hagen;
    • hun gjorde i stand rommene
  • være i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • du må være i stand til å løfte bagasjen din selv;
    • hun var ikke i stand til å komme på jobb
  • være ute av stand til
    ikke ha krefter eller makt til;
    ikke makte, ikke orke
    • han er ute av stand til å ta vare på seg selv

stable

verb

Opphav

av stabel

Betydning og bruk

legge opp (like ting) i en ordnet haug;
legge i stabel (1);
Eksempel
  • stable murstein;
  • veden var stablet opp i skjulet

Faste uttrykk

  • stable på beina
    få i stand, ordne til
    • stable en ny regjering på beina;
    • de stablet et fotballag på beina i ein fart
  • stable seg
    reise seg ustøtt og langsomt
    • jeg stablet meg til slutt opp i oppreist stilling;
    • han klarte ikke stable seg på beina

sak

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sǫk

Betydning og bruk

  1. tvistemål som er under rettslig behandling;
    Eksempel
    • føre sak mot noen;
    • saken er oppe til doms
  2. noe som vedkommer noen;
    Eksempel
    • dette er en sak mellom oss to;
    • en helt personlig sak
  3. emne som blir diskutert
    Eksempel
    • sette seg inn i saken;
    • holde seg til saken;
    • ta saken opp;
    • lese om saken på internett
  4. nyhetsmelding eller artikkel i avis eller annet massemedium
    Eksempel
    • det ble en sak i avisen
  5. forhold som er eller har vært til behandling
    Eksempel
    • kommunestyret behandlet 15 saker på møtet;
    • saken er avgjort
  6. Eksempel
    • støtte en god sak;
    • tale dyras sak;
    • det blir min sak;
    • gjøre sine saker bra;
    • bland deg ikke i mine saker
  7. Eksempel
    • slik står sakene
  8. det egentlige, sanne forholdet
    Eksempel
    • saken er den at …;
    • det er det som er saken
  9. gjenstand, ting
    Eksempel
    • sett sakene dine her;
    • ikke rot i mine saker;
    • en lekker sak

Faste uttrykk

  • det var saker
    det var noe utenom det vanlige
  • en sak for seg
    et særskilt punkt, noe annet enn det som blir omtalt
  • en smal sak
    noe som er lett å ordne
  • en ærlig sak
    noe en kan være bekjent av
    • det er en ærlig sak å skifte mening
  • for den saks skyld
    hvis en skal nevne det også;
    for den del
    • selge bilen, eller traktoren for den saks skyld
  • gjøre felles sak med
    stille seg solidarisk med
  • gå rett på sak
    snakke rett ut om noe
  • gå til sak
    saksøke, anmelde (2)
    • hun gikk til sak mot sin tidligere arbeidsgiver
  • ingen sak
    lett oppgave
    • det er ingen sak å lage en god saus
  • reise sak mot
    anlegge rettssak mot;
    saksøke
    • han vil reise sak mot arbeidsgiveren
  • se en sak fra begge/flere sider
    vurdere et forhold grundig
  • sterke saker
    • alkohol eller andre rusmidler
    • noe som vekker oppsikt eller er sjokkerende
      • seks mål på bortebane er sterke saker
  • søte saker
  • være sikker i sin sak
    være trygg på at en har rett
  • være så sin sak
    ikke være uten risiko;
    ikke være enkelt

instruere

verb

Opphav

fra latin ‘bygge, ordne, innrette, undervise’

Betydning og bruk

  1. gi opplæring;
    Eksempel
    • de ble instruert i bruk av en ny maskin;
    • treneren instruerer skihopperne i rett teknikk;
    • han instruerer i gammeldans
  2. gi pålegg om
    Eksempel
    • bli instruert om hva en skal gjøre

stelle det til

Betydning og bruk

ordne eller gjøre noe på en uheldig måte;
lage vanskeligheter;
Se: stelle
Eksempel
  • nå har du virkelig stelt det til!

triksing og miksing

Betydning og bruk

det å ordne noe på en kreativ måte;
Eksempel
  • med litt triksing og miksing fikk vi plass til alle varene i skapet;
  • avsløre ulovlig triksing og miksing i regnskapet

Nynorskordboka 224 oppslagsord

ordne

ordna

verb

Opphav

frå lågtysk; av orden

Tyding og bruk

  1. få i orden;
    Døme
    • ordne noko alfabetisk;
    • ordne papira sine;
    • ordne opp i noko;
    • det ordnar seg
    • brukt som adjektiv:
      • arbeide under ordna forhold
  2. syte for;
    ta seg av
    Døme
    • den saka skal eg ordne;
    • du får ordne med skyssen

stable

stabla

verb

Opphav

av stabel

Tyding og bruk

leggje opp (like ting) i ein ordna haug;
leggje i stabel (1);
Døme
  • stable stolar;
  • dei stabla veden opp i vedskjulet

Faste uttrykk

  • stable på beina
    få i stand, ordne til
    • stable ei ny regjering på beina;
    • dei stabla eit lag på beina i ein fart
  • stable seg
    reise seg ustøtt og langsamt
    • eg stabla meg endeleg ut av senga;
    • han klarar knapt å stable seg på beina

stabel

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk stapel i tyding 1 og 2, tyding 3 frå dansk stabel; opphavleg same opphav som norrønt stǫpull ‘tårn’

Tyding og bruk

  1. lagvis ordna haug eller bunke
    Døme
    • ein stabel med plankar;
    • stablar med bøker
  2. underlag som eit fartøy kviler på under bygging;
  3. tapp i ei hengsle

Faste uttrykk

  • gå av stabelen
    • bli sjøsett
    • gå føre seg, bli skipa til
      • festivalen går av stabelen første laurdag i juli

tankerekkje, tankerekke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(ordna) rekkje av tankar
Døme
  • følgje tankerekkja vidare;
  • bli avbroten midt i ei tankerekkje

Vesten

eigennamn

Tyding og bruk

den vestlege delen av verda;
Døme
  • i Vesten er det marknadsøkonomi

Faste uttrykk

  • Det ville vesten
    særleg om 1800-talet: den vestlege delen av Nord-Amerika (der det heller seint vart innført rettsleg ordna tilhøve);
    jamfør villvest

rettshøve

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rettsleg ordna mellomvære, til dømes i avtale mellom to eller fleire partar
Døme
  • rettshøvet mellom sameigarar av fast eigedom;
  • mellomfolkelege rettshøve

Faste uttrykk

  • tinglege rettshøve
    som gjeld materielle eigedomsgode, til skilnad frå pengekrav eller liknande mot andre personar

rekkje 1, rekke 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med rekkje (3

Tyding og bruk

  1. ordna gruppe av like eller liknande einingar;
    Døme
    • stå oppstilt på rekkje;
    • lange rekkjer med bilar;
    • oppgåva føydde seg inn i rekkja av utfordringar
  2. i biologi: gruppe av dyre- eller plantearter med visse fellestrekk og som femner om fleire klasser (1
    Døme
    • virveldyr og leddyr er ulike rekkjer
  3. i matematikk: talrekkje med visse storleiksskilnader mellom ledda

Faste uttrykk

  • aritmetisk rekkje
    talrekkje der differansen mellom to ledd som følgjer etter kvarandre, alltid er den same, til dømes 3, 6, 9, 12;
    til skilnad frå geometrisk rekkje
  • ei rekkje
    mange;
    ein heil del
    • kome med ei rekkje innvendingar
  • geometrisk rekkje
    talrekkje der kvotienten mellom kvart ledd og leddet føreåt er konstant, til dømes 3, 6, 12, 24;
    til skilnad frå aritmetisk rekkje
  • i første rekkje
    først og fremst
  • i/på rekkje og rad
    etter eller ved sida av kvarandre
    • elevane sit på rekkje og rad;
    • nye prosjekt kom i rad og rekkje
  • kome i andre rekkje
    ikkje vere like viktig som noko anna

register

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå mellomalderlatin registrum, av regerere ‘skrive inn’

Tyding og bruk

  1. liste eller kartotek over opplysningar som er ordna alfabetisk, kronologisk eller på annan måte
  2. rekkje av orgelpiper med same klangfarge
  3. Døme
    • syngje høgt oppe i registeret
  4. i overført tyding: område eller skala som noko spenner over
    Døme
    • dei bruker eit stor register av verkemiddel
  5. i teknikk: gruppe av maskin- eller apparatdelar som verkar saman etter eit visst prinsipp

Faste uttrykk

  • spele på heile registeret
    utfalde seg

periodisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld ein periode (1);
som skjer regelbunde;
som kjem att med jamne mellomrom
Døme
  • periodisk køyretøykontroll

Faste uttrykk

orden

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin ordo

Tyding og bruk

  1. rekkjefølgje, plassering
    Døme
    • namna står i alfabetisk orden
  2. regelbunden tilstand;
    system
    Døme
    • ha god orden i sakene sine
  3. Døme
    • syte for ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismar;
    underordna klasse (1, 2) og overordna familie (3)
    Døme
    • ein orden femner i regelen om fleire familiar
  5. samskipnad som følgjer faste reglar
    Døme
    • ein geistleg orden
  6. Døme
    • St. Olavs orden

Faste uttrykk

  • for ordens skuld
    for at alt skal gå riktig for seg
    • ho ville forklare situasjonen for ordens skuld
  • gå i orden
    bli ordna
    • saka gjekk i orden
  • i orden
    • i stand
      • bilen er i orden
    • greitt, ok
      • det er i orden at du kjem på søndag
  • i tur og orden
    i rekkjefølgje;
    etter kvarandre
    • innslaga kom i tur og orden
  • slutta orden
    rørsler i ei oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • drill og marsj er former for slutta orden
  • spreidd orden
    med større avstand til andre soldatar
    • dei går frå leiren i spreidd orden