Nynorskordboka
rettshøve
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit rettshøve | rettshøvet | rettshøve | rettshøva |
Tyding og bruk
rettsleg ordna mellomvære, til dømes i avtale mellom to eller fleire partar
Døme
- rettshøvet mellom sameigarar av fast eigedom;
- mellomfolkelege rettshøve
Faste uttrykk
- tinglege rettshøvesom gjeld materielle eigedomsgode, til skilnad frå pengekrav eller liknande mot andre personar