Avansert søk

26 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

klokker

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klokkari, opprinnelig ‘den som ringer med kirkeklokka’, fra lavtysk; etter middelalderlatin

Betydning og bruk

kirkelig ansatt som er prestens medhjelper

Faste uttrykk

  • når det regner på presten, så drypper det på klokkeren
    når en har suksess, kommer det også andre i nærheten til gode

klokke 2

verb

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

i idrett: ta tiden
Eksempel
  • løperen ble klokket inn på 2.01,3

klokke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt klokka, fra lavtysk eller middelalderlatin; trolig opprinnelig keltisk lydord

Betydning og bruk

  1. dyp metallskål som henger med bunnen i været (med fritthengende kolv inni), og som brukes til å ringe med;
    stor bjelle
    Eksempel
    • støpe klokker;
    • det kimer i klokker;
    • ringe med klokkene
  2. instrument som måler og viser tid;
    Eksempel
    • kunne klokka;
    • kikke på klokka;
    • klokka tikker og går;
    • det hang en klokke på veggen
  3. Eksempel
    • hvor mye er klokka?
    • vi møtes klokka åtte;
    • klokka er ti;
    • klokka nærmer seg fire;
    • stille klokka;
    • passe klokka;
    • skru klokka tilbake
  4. apparat som gir lydsignal
    Eksempel
    • klokka ringer når det er mat
  5. kuppelformet beholder
  6. klokkeformet blomst

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosesser foregår rytmisk og uavhengig av ytre forhold
  • gå som en klokke
    fungere jevnt og sikkert
  • klokka tikker
    det haster
    • klokka tikker for etterforskningen
  • klokken er slagen
    det er over eller forbi med noe

tikk 3

interjeksjon

Opphav

lydord

Betydning og bruk

Eksempel
  • små klokker sier tikk, tikk;
  • tikk takk

når det regner på presten, så drypper det på klokkeren

Betydning og bruk

når en har suksess, kommer det også andre i nærheten til gode;

klokkemaker

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -maker (1

Betydning og bruk

håndverker som lager og reparerer klokker (1;

klokkestøping, klokkestøpning, klokkestøyping

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

klokkeklang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

klang fra klokker (1
Eksempel
  • høre klokkeklang i det fjerne

kirkesanger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: forsanger ved kirkelige handlinger;

klinger

adjektiv

Betydning og bruk

som har lys, grann klang
Eksempel
  • klingre klokker

Nynorskordboka 9 oppslagsord

klokke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt klokka, frå lågtysk eller mellomalderlatin; truleg opphavleg keltisk lydord

Tyding og bruk

  1. djup metallskål som heng med botnen opp (og har kolv inni);
    stor bjølle
    Døme
    • ringje med klokkene;
    • det kimar i klokker
  2. instrument som måler og viser tid;
    Døme
    • klokka slo to;
    • kunne klokka;
    • sjå på klokka;
    • klokka tikkar og går
  3. Døme
    • kor mykje er klokka?
    • klokka er ti;
    • passe klokka;
    • vi møtest klokka fire;
    • stille klokka;
    • skru klokka attende
  4. apparat som gjev lydsignal
    Døme
    • klokka ringjer når det er mat
  5. kuppelforma behaldar
  6. klokkeforma blomster

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosessar går føre seg rytmisk og uavhengig av ytre tilhøve
  • gå som ei klokke
    fungere jamt og sikkert
  • klokka tikkar
    det hastar
    • klokka tikkar for etterforskinga

synkronisering

substantiv hokjønn

Opphav

av synkronisere

Tyding og bruk

  1. det å skape samsvar i tid
    Døme
    • synkronisering av klokker
  2. det å skape samsvar mellom lyd og bilete på film
  3. det å samordne ulike IT-system til å bruke same informasjon

klokkestøyping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

luksusartikkel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vare som gjev inntrykk av luksus
Døme
  • han kjøper gjerne dyre klokker og andre luksusartiklar

luksusvare

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vare som gjev inntrykk av luksus
Døme
  • butikken sel dyre vesker, klokker og andre luksusvarer

klokkespel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. sett av klokker som er stemde saman til eit musikkinstrument
    Døme
    • klokkespelet i Oslo rådhus
  2. instrument med stålplater som ein slår på med hamar

tidssone

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sone med same tid (1, 5);
område der alle klokker skal vise same tid
Døme
  • reise over sju tidssoner

klokkemakar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -makar

Tyding og bruk

handverkar som lagar og reparerer klokker (1;

klokketårn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tårn (1) som inneheld store klokker (1
Døme
  • kyrkje med to klokketårn