Bokmålsordboka
støpe, støype
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å støpe | støper | støpte | har støpt | støp! |
| å støype | støyper | støypte | har støypt | støyp! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| støpt + substantiv | støpt + substantiv | den/det støpte + substantiv | støpte + substantiv | støpende |
| støypt + substantiv | støypt + substantiv | den/det støypte + substantiv | støypte + substantiv | støypende |
Opphav
norrønt steypa, kausativ til stupeBetydning og bruk
- la flytende masse størkne i en form
Eksempel
- støpe knapper, kuler, lys;
- støpe vegger, kjellergolv (av betong)
- i overført betydning:
- dressen sitter som støpt;
- stoffet må støpes om i en dramatisk form;
- støpe alle i samme form – ensrette
- sette inn på riktig plass
Eksempel
- materialet er støpt inn – satt på plass, for eksempel i et arkiv