Bokmålsordboka
støpe, støype
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å støpe | støper | støpte | har støpt | støp! |
| å støype | støyper | støypte | har støypt | støyp! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| støpt + substantiv | støpt + substantiv | den/det støpte + substantiv | støpte + substantiv | støpende |
| støypt + substantiv | støypt + substantiv | den/det støypte + substantiv | støypte + substantiv | støypende |
Opphav
norrønt steypaBetydning og bruk
- la flytende masse størkne i en form
Eksempel
- støpe kuler og lys;
- de støpte kjellergolv av betong;
- hun har støpt ringen om til et smykke
- i overført betydning: tilpasse eller forme noe om til en bestemt modell
Eksempel
- boka er støpt om til filmformat
- sette inn på riktig plass
Eksempel
- det nye materialet er støpt inn i arkivet
Faste uttrykk
- sitte som støptpasse perfekt
- dressen sitter som støpt
- støpe i samme formgjøre lik;
ensrette (1)- en kan ikke støpe alle lærere i samme form;
- årets festival er støpt i samme form som tidligere år