Bokmålsordboka
ensrette
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ensrette | ensretter | ensretta | har ensretta | ensrett! |
| ensrettet | har ensrettet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ensretta + substantiv | ensretta + substantiv | den/det ensretta + substantiv | ensretta + substantiv | ensrettende |
| ensrettet + substantiv | ensrettet + substantiv | den/det ensrettede + substantiv | ensrettede + substantiv | |
| den/det ensrettete + substantiv | ensrettete + substantiv | |||
Opphav
fra tysk ‘likerette’; av ens (1Betydning og bruk
- gjennomføre én (politisk) oppfatning hos;
Eksempel
- ensrette massene
- brukt som adjektiv
- et ensrettet kulturliv;
- en ensrettet presse