klokker
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt klokkari, opprinnelig ‘den som ringer med kirkeklokka’, fra lavtysk; etter middelalderlatinBetydning og bruk
kirkelig ansatt som er prestens medhjelper
Faste uttrykk
- når det regner på presten, så drypper det på klokkerennår en har suksess, kommer det også andre i nærheten til gode