Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
52 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

falsk 2

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin fallere ‘bedra’

Betydning og bruk

  1. ikke virkelig eller egentlig (1);
    Eksempel
    • gi en falsk forklaring;
    • falske forhåpninger;
    • på falske premisser;
    • falsk alarm
  2. Eksempel
    • falske perler;
    • falske penger;
    • falskt pass;
    • falsk beskjedenhet
    • brukt som adverb
      • skrive falskt
  3. Eksempel
    • falske venner;
    • gi et falskt bilde av noe
  4. med urene toner
    Eksempel
    • falsk sang
    • brukt som adverb:
      • hun synger falskt

Faste uttrykk

  • falsk krupp
    krupplignende betennelse i strupehodet;
    jamfør krupp
  • falsk nyhet
    sak som blir presentert som en nyhet, men som ikke har grunnlag i faktiske forhold
    • de sprer falske nyheter på nettet
  • spille falskt
    jukse i kortspill
Artikkelside

under dekke av

Betydning og bruk

under påskudd av;
med noe som skjul;
Se: dekke
Eksempel
  • komme seg inn i landet under dekke av falskt pass
Artikkelside

kalket grav

Betydning og bruk

(etter Matt 23,27) noe som ser fint ut, men i virkeligheten er falskt eller skrøpelig;
Se: kalke
Artikkelside

virkelighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. ting, forhold eller tilstander som faktisk fins (på et gitt tidspunkt);
    Eksempel
    • en fortelling fra virkeligheten;
    • den historiske virkelighet;
    • livets harde virkelighet;
    • virkelighetens verden;
    • fantasi og virkelighet;
    • gi et falskt bilde av virkeligheten;
    • flykte fra virkeligheten
  2. subjektiv oppfatning av faktiske forhold og sammenhenger (som oppleves som reelle)
    Eksempel
    • demokrater og republikanere i USA lever i helt ulike virkeligheter
  3. tilstand der noe har gått fra å være en idé eller lignende til å ha fått faktisk eksistens
    Eksempel
    • drømmen ble til virkelighet

Faste uttrykk

  • i virkeligheten
    egentlig (3) (ofte i motsetning til det en tror eller har inntrykk av);
    i realiteten;
    strengt tatt
    • i virkeligheten er hun snill
Artikkelside

pass 3

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; av italiensk passaporto ‘havnetillatelse’

Betydning og bruk

  1. offisielt legitimasjonsbevis som dokumenterer innehaverens nasjonalitet og identitet
    Eksempel
    • politiet utsteder pass;
    • reise på falskt pass
  2. legitimasjon til spesielle formål

Faste uttrykk

  • få sitt pass påskrevet
    få kraftig kritikk
Artikkelside

lyve, juge, ljuge, lyge

verb

Opphav

fra dansk lyve; norrønt ljúga

Betydning og bruk

  1. si noe som en vet ikke er sant;
    Eksempel
    • nå lyver du!
    • være god til å lyve;
    • jeg lyver ikke;
    • han løy om alderen;
    • lyve så en tror det selv
  2. gi et falskt bilde av virkeligheten;
    Eksempel
    • speilet lyver ikke;
    • statistikken lyver litt

Faste uttrykk

  • lyve noen full
    fortelle noen en rekke løgner
  • lyve noen i ansiktet
    lyve for noen ansikt til ansikt
    • lyver du meg opp i ansiktet?
    • jeg tolererer ikke å bli løyet rett i ansiktet
  • lyve på noen
    fortelle en løgn om noen
  • lyve på seg noe
    fortelle en løgn som er fordelaktig for en selv
    • lyve på seg en sykdom for å slippe billig unna;
    • han løy på seg kunnskap om vin
  • lyve så det renner av en
    fortelle gjentatte eller tilsiktede løgner
    • vitnene lyver så det renner av dem
Artikkelside

kalke

verb

Opphav

norrønt kalka

Betydning og bruk

  1. tilføre kalk (2
    Eksempel
    • sur jord må kalkes
  2. smøre kalk på
    Eksempel
    • kalke muren

Faste uttrykk

  • kalket grav
    (etter Matt 23,27) noe som ser fint ut, men i virkeligheten er falskt eller skrøpelig
Artikkelside

glatt

adjektiv

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som glad (2

Betydning og bruk

  1. jevn i overflaten;
    uten klumper;
    slett, plan
    Eksempel
    • glatt hud uten rynker;
    • visp ingrediensene til en glatt røre
  2. med lav friksjon;
    uten feste;
    Eksempel
    • glatte veier;
    • gå med glatte ski;
    • brosteinen er sleip og glatt
  3. brukt som adverb: uten problemer, lett
    Eksempel
    • alt gikk glatt;
    • jeg innrømmer glatt at jeg av og til tar snarveier
  4. falskt vennlig;
    vanskelig å få tak på;
    Eksempel
    • en glatt politiker;
    • ha en glatt tunge
  5. profesjonell, men upersonlig
    Eksempel
    • glatt musikk;
    • en glatt framføring

Faste uttrykk

  • det glatte lag
    sterk kritikk;
    utskjelling
    • ledelsen får det glatte lag i rapporten;
    • treneren gav spillerne det glatte lag etter det enorme tapet
  • glatt muskulatur
    muskulatur i innvollene som blir regulert av det autonome nervesystemet;
    til forskjell fra tverrstripete muskulatur
Artikkelside

flagg

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

(oftest rektangulært) tøystykke med bestemte farger og mønstre, brukt til å symbolisere en nasjon, en organisasjon, et firma eller lignende
Eksempel
  • det norske flagget;
  • heise flagget;
  • fire flagget;
  • vifte med flagget;
  • med flagget på halv stang

Faste uttrykk

  • gå ned med flagget til topps
    gi seg uten å fire på prinsippene og idealene sine;
    gi tapt med æren i behold
  • seile under falskt flagg
    utgi seg for en annen enn den en er;
    skjule sine hensikter
  • tone flagg
    vise hvem en er og hva en står for;
    markere seg
Artikkelside

dekke 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med dekke (2

Betydning og bruk

  1. noe som dekker;
    dekkende lag
    Eksempel
    • legge nytt dekke på en vei;
    • et dekke av jord
  2. Eksempel
    • et dekke for å lage atomvåpen
  3. teppe til hest og andre husdyr;
    Eksempel
    • legge dekket over hesten

Faste uttrykk

  • under dekke av
    under påskudd av;
    med noe som skjul
    • komme seg inn i landet under dekke av falskt pass
Artikkelside

Nynorskordboka 25 oppslagsord

falsk 2

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin fallere ‘svike’

Tyding og bruk

  1. ikkje eigenleg (1) eller verkeleg;
    utan grunnlag;
    galen, usann, urett, grunnlaus
    Døme
    • på falske premissar;
    • under falske føresetnader;
    • gje eit falskt bilete av situasjonen;
    • falsk alarm;
    • falsk forklaring
  2. Døme
    • falske perler;
    • kjøpe eit falskt pass;
    • falsk underskrift
    • brukt som adverb
      • skrive falskt
  3. Døme
    • falske vener;
    • gje eit falskt bilete av situasjonen
  4. med ureine tonar
    Døme
    • falsk song
    • brukt som adverb:
      • dei song falskt

Faste uttrykk

  • falsk krupp
    kruppliknande betennelse i strupehovudet, jamfør krupp
  • falskt nyhende
    sak som blir presentert som eit nyhende, men som ikkje har grunnlag i faktiske tilhøve
    • dei spreier falske nyhende på nettet
  • spele falskt
    jukse i kortspel
Artikkelside

under 2

preposisjon

Opphav

norrønt undir, eigenleg komparativ av, norrønt und ‘under’; jamfør undre (1 og undst

Tyding og bruk

  1. i samanlikning: på eit lågare nivå enn;
    lågare enn;
    mindre enn
    Døme
    • temperatur under null;
    • 20 m under vassflata;
    • ho er under 20 år;
    • ho bur to etasjar under meg;
    • vere, stå under nokon (i rang, intelligens osv.);
    • under hans rang;
    • gifte seg under sitt stand;
    • under vanleg standard;
    • selje noko under innkjøpspris;
    • eg sel ikkje for under 1000 kr
  2. i meir allmenn bruk: lågare enn;
    på undersida av
    Døme
    • liggje under senga;
    • krype under bordet;
    • betale under bordet – sjå bord (2, 1);
    • sitje under eit tre;
    • køyre under brua;
    • liggje under dyna;
    • nå opp under (el. oppunder) taket;
    • bjelkane oppe under (el. oppunder) taket;
    • bere noko under armen;
    • symje under vatn(et);
    • vegen står under vatn;
    • gå under – søkke; gå til grunne, bli øydelagd;
    • gå under jorda;
    • sove under berr(an) himmel;
    • det er ingenting nytt under sola;
    • ha fast grunn under føtene;
    • bryte nokon under seg
    • som adverb:
      • dei (i etasjen) under;
      • det ligg noko under – det er noko løynleg el. muffens;
      • ha mykje under – ha mykje å rutte med;
      • stø (opp) under (kravet);
      • skrive under (søknaden);
      • setje namnet sitt under (eit skriv)
  3. ved (nedre) kanten av
    Døme
    • bu under fjellet, åsen;
    • kome (nær) under land
  4. på innsida av
    Døme
    • ha lort under neglene;
    • stikke noko (inn) under kleda
  5. dekt eller verna av
    Døme
    • ha noko under lås og slå;
    • dekkje seg under falskt namn;
    • under vern av lova
  6. styrt av, underordna, underlagd;
    som er rekna til, som høyrer til
    Døme
    • stå under hans kommando;
    • ha mykje folk under seg;
    • Noreg under kong Sverre – jamfør tyd. 8;
    • slå, leggje under seg nye område;
    • segle under norsk flagg;
    • dette sorterer, høyrer (inn) under eit anna departement, eit anna kapittel;
    • sjå under «Noreg» i leksikonet;
    • samle, ta, gjere noko under eitt – i same bolken, operasjonen e l
  7. følgd av;
    utsett for;
    Døme
    • under tvil;
    • under alle omstende;
    • under visse vilkår;
    • under føresetnad av …;
    • arbeide under press;
    • setje nokon under tiltale;
    • han gjekk under namnet Gulosten
    • i uttrykk for noko som er i ferd med å bli gjort:
      • boka er under trykking, under revisjon;
      • kome, vere under tilsyn av lege;
      • vere under oppsikt
  8. om tid: (fram) gjennom, samtidig med
    Døme
    • under krigen, preika, middagen;
    • skaden skjedde under flyttinga
Artikkelside

nyhende

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør hende (1

Tyding og bruk

  1. hending som blir gjort kjend for første gong;
    Døme
    • ulykker, drap og andre nyhende;
    • triste nyhende;
    • høyre på nyhenda på radioen
  2. noko som er nytt;
    ny ting;

Faste uttrykk

  • falskt nyhende
    sak som blir presentert som eit nyhende, men som ikkje har grunnlag i faktiske tilhøve
    • dei spreier falske nyhende på nettet
  • gårsdagens nyhende
    noko som ikkje lenger er viktig eller interessant
Artikkelside

lyge, ljuge

lyga, ljuga

verb

Opphav

norrønt ljúga

Tyding og bruk

  1. seie noko som ein veit ikkje er sant;
    Døme
    • no lyg du!
    • vere god til å lyge;
    • eg lyg ikkje!
    • han laug om alderen;
    • lyge så ein trur det sjølv
  2. gje eit falskt bilete av røynda;
    Døme
    • spegelen lyg ikkje;
    • statistikken lyg litt

Faste uttrykk

  • lyge nokon full
    fortelje nokon ei rekkje lygner
  • lyge nokon i andletet
    lyge for nokon andlet til andlet
    • lyg du meg i andletet?
    • han står og lyg dei rett i andletet
  • lyge på nokon
    fortelje ei lygn om nokon
  • lyge på seg noko
    fortelje ei lygn som er til fordel for ein sjølv
    • lyge på seg ein sjukdom for å sleppe billig unna;
    • ho laug på seg bøker ho aldri hadde lese
  • lyge så det renn av ein
    fortelje gjentekne eller tilsikta lygner
    • vitna lyg så det renn av dei
Artikkelside

kalke

kalka

verb

Opphav

norrønt kalka

Tyding og bruk

  1. tilføre kalk (2
    Døme
    • sur jord må kalkast
  2. smøre kalk på;
    Døme
    • kalke ein vegg

Faste uttrykk

  • kalka grav
    (etter Matt 23,27) noko som er fint utanpå og stygt eller falskt inni
Artikkelside

glatt

adjektiv

Opphav

frå tysk; same opphav som glad (2

Tyding og bruk

  1. jamn i overflata;
    utan klumpar;
    slett, plan
    Døme
    • glatt hud;
    • han har svart, glatt hår;
    • elt inn mjøl til du får ein glatt og jamn deig
  2. med låg friksjon;
    utan feste;
    Døme
    • glatt som is;
    • det er fare for glatte vegar;
    • køyre på glatt føre;
    • ho sklei ned den våte og glatte fjellsida
  3. brukt som adverb: utan vanskar, lett
    Døme
    • operasjonen gjekk glatt;
    • eg betaler glatt litt ekstra for den gode kvaliteten
  4. vanskeleg å få tak på;
    falskt venleg;
    Døme
    • ein glatt politikar;
    • ha ei glatt tunge
  5. profesjonell, men upersonleg
    Døme
    • glatt stil;
    • ei glatt framføring

Faste uttrykk

  • det glatte lag
    sterk kritikk;
    utskjelling
    • journalistane fekk det glatte lag etter publiseringa av saka;
    • eg vart sint og gav han det glatte lag
  • glatt muskulatur
    muskulatur i innvolane som blir regulert av det autonome nervesystemet;
    til skilnad frå tverrstripete muskulatur
Artikkelside

flagg

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

(oftast rektangulært) tøystykke med visse fargar og mønster, brukt til å symbolisere ein nasjon, ein organisasjon, eit firma eller liknande
Døme
  • det norske flagget;
  • heise flagget;
  • fire flagget;
  • vifte med flagget;
  • med flagget på halv stong

Faste uttrykk

  • gå ned med flagget til topps
    gje seg utan å fire på prinsippa og ideala sine;
    gje tapt med ære
  • segle under falskt flagg
    løyne det ein eigenleg er
  • tone flagg
    vise kva ein eigenleg er eller meiner;
    markere seg
Artikkelside

bedra, bedrage

bedraga

verb

Uttale

bedraˊ eller  bedraˊge

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • snyte og bedra i handel
  2. vere utro mot;
    Døme
    • ho bedrog kjærasten sin
  3. gje falskt inntrykk
    Døme
    • det ytre kan bedra

Faste uttrykk

  • skinet bedreg
    det ytre kan gje feil inntrykk
Artikkelside

vitne 2

vitna

verb

Opphav

norrønt vitna; av vitne (1

Tyding og bruk

  1. uttale seg som vitne (1, 2)
    Døme
    • vitne falskt;
    • vitne mot nokon;
    • han vitna i ei rettssak
  2. vere prov på;
    stadfeste
    Døme
    • det auka medlemstalet vitnar om stor aktivitet
  3. i religiøst språk: gje vitnesbyrd (2)
    Døme
    • reise seg opp og vitne;
    • ho vitnar for Gud og Kristus
Artikkelside

svindel

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av svindle

Tyding og bruk

  1. det å narre pengar frå nokon på falskt grunnlag;
    snyting, utruskap
    Døme
    • svindel med offentlege midlar
  2. usann og villeiande framstilling av noko;
    bløff, juks
    Døme
    • heile tiltaket var berre svindel
Artikkelside
Side 1 av 3