Nynorskordboka
kalke
kalka
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å kalkaå kalke | kalkar | kalka | har kalka | kalk!kalka!kalke! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
kalka + substantiv | kalka + substantiv | den/det kalka + substantiv | kalka + substantiv | kalkande |
Opphav
norrønt kalkaTyding og bruk
- tilføre kalk (2
Døme
- sur jord må kalkast
- smøre kalk på;
Døme
- kalke ein vegg
Faste uttrykk
- kalka grav(etter Matt 23,27) noko som er fint utanpå og stygt eller falskt inni