Bokmålsordboka
flagg
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et flagg | flagget | flagg | flaggaflaggene |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
(oftest rektangulært) tøystykke med bestemte farger og mønstre, brukt til å symbolisere en nasjon, en organisasjon, et firma eller lignende
Eksempel
- det norske flagget;
- heise flagget;
- fire flagget;
- vifte med flagget;
- med flagget på halv stang
Faste uttrykk
- gå ned med flagget til toppsgi seg uten å fire på prinsippene og idealene sine;
gi tapt med æren i behold - seile under falskt flaggutgi seg for en annen enn den en er;
skjule sine hensikter - tone flaggvise hvem en er og hva en står for;
markere seg