Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
171 treff
Bokmålsordboka
72
oppslagsord
snunad
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
snu
(
2
II)
Betydning og bruk
vending
,
forandring
Eksempel
det ble en
snunad
etter dette
Artikkelside
sol
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sól
,
beslektet
med
latin
sol
;
gresk
helios
Betydning og bruk
det sentrale legemet i vårt planetsystem
Eksempel
jorden kretser om
sola
;
sola
står opp i øst og går ned i vest
;
vi så ikke
sola
i hele ferien
–
hadde skyet vær
;
snu seg med
sola
–
i samme retning som sola tilsynelatende går
;
når man snakker om
sola
, så skinner den
–
sagt når en nylig omtalt dukker opp
himmellegeme som er midtpunkt i et planetsystem, fiksstjerne
Melkeveiens myriader av
soler
lysende punkt
få en smell så en ser både
sol
og måne
solskinn
Eksempel
ligge rett ut i
sola
;
få
sola
i øynene
;
forsvinne som dugg for
sol
–
fordufte raskt og sporløst
blid, strålende jente
eller
kvinne
Faste uttrykk
blid som en sol
strålende blid
en plass i sola
gunstige ytre forhold, framtredende plass
ikke la sola gå ned over sin vrede
(etter Ef 4,26) være snar til å glemme og tilgi
intet er nytt under solen
(Fork 1,9) ingenting er nytt på jorden gjennom tidene
skifte sol og vind
ta rettferdige hensyn til begge sider
Artikkelside
sno
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
snúa
;
samme opprinnelse som
snu
(
2
II)
Betydning og bruk
flette
(
2
II)
,
tvinne
Eksempel
håret var
snodd
i en topp
;
sno
barten sin
refleksivt
:
bukte
,
slynge
(
2
II
, 1)
Eksempel
stien
snodde
seg mellom steinene
;
vite å
sno
seg
–
vite å innrette seg lurt
Faste uttrykk
sno seg fram
åle seg fram; også: opptre lurt og behendig
Artikkelside
rangsøles
,
vrangsøles
adverb
Opphav
av
rang
(
2
II)
;
vrang
og
sol
(
1
I)
Betydning og bruk
i retning mot solas gang
Eksempel
snu
rangsøles
Artikkelside
femøring
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tidligere
: femøre
Faste uttrykk
snu på en femøring
snu på svært liten plass
snu på femøringen
være svært forsiktig med penger
Artikkelside
engasjere
verb
Vis bøyning
Uttale
engasjeˊre
;
angasjeˊre
Opphav
av
fransk
en
‘i’ og
gager
‘løne’, opprinnelig ‘pantsette’
Betydning og bruk
ansette for en viss tid
;
knytte til seg ved avtale
Eksempel
engasjere
en advokat
;
bli engasjert som ekspert i saken
by opp til dans
Eksempel
håpe å bli engasjert
vekke
engasjement
(1)
;
skape interesse hos
;
fenge
(
2
II
, 2)
Eksempel
filmen
engasjerer
;
han er en mann som engasjerer folk
brukt som
adjektiv
en engasjerende film
;
en engasjerende debatt
;
formidle noe på en engasjerende måte
brukt som
adjektiv
: interessert og aktiv
Eksempel
engasjerte medarbeidere
;
forståelsesfulle og engasjerte foreldre
;
være politisk engasjert
Faste uttrykk
engasjere seg
delta i og være sterkt opptatt av
engasjere
seg i debatten
;
engasjere seg i politikken
;
engasjere seg for å snu den negative utviklingen
Artikkelside
døv
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
daufr
;
beslektet
med
doven
Betydning og bruk
som mangler hørsel
Eksempel
være døv fra fødselen av
brukt
som substantiv
:
blinde og
døve
i overført betydning
: som ikke tar hensyn til kritikk eller motforestillinger
Eksempel
være fullstendig
døv
for motargumenter
;
ledelsen er døv for kritikk
Faste uttrykk
snakke for døve ører
ikke få gjennomslag for ideene sine
de har gode poenger, men snakker for døve ører
;
hele karrieren har hun snakket for døve ører
vende det døve øret til
ikke ville høre etter
typisk deg å vende det døvet øret til
;
vi kan ikke lenger snu det døve øret til
Artikkelside
døgn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dǿgr, dǿgn
;
beslektet
med
dag
Betydning og bruk
tidsrom på én dag og én natt
;
24 timer
Eksempel
arbeide
døgnet
rundt
;
ha åpent 24 timer i
døgnet
;
reisen tok flere
døgn
;
ringe til alle
døgnets
tider
Faste uttrykk
snu døgnet
være oppe om natta og sove om dagen
i ferien snudde jeg døgnet helt
Artikkelside
dreie
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
sette i bevegelse om en akse
Eksempel
dreie
et hjul
;
dreie
på hodet
ta en ny retning
Eksempel
vinden
dreier
;
dreie
til venstre
;
dreie
inn på en sidevei
;
dreie
samtalen inn på et nytt tema
forme med dreiebenk
Eksempel
dreie
beina til en stol
forme,
for eksempel
leirgods, ved hjelp av
dreieskive
(1)
Faste uttrykk
dreie bi
ri av en storm i åpen sjø
dreie hodet rundt på en
gjøre en forelsket i seg
dreie rundt lillefingeren
overtale en til hva det skal være, ha makten over en
dreie seg om
snu seg rundt
dreie
seg om på hælen
handle om, gjelde
det er ikke små summer det
dreier
seg om
;
det
dreier
seg om hårfine nyanser
Artikkelside
demonstrativ
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som
demonstrerer
;
utfordrende
, protesterende
Eksempel
en
demonstrativ
taushet
;
demonstrative regelbrudd
brukt som
adverb
reise seg
demonstrativt
;
snu seg demonstrativt bort
i grammatikk: påpekende
Eksempel
demonstrativt determinativ
Artikkelside
Nynorskordboka
99
oppslagsord
vende
3
III
venda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
venda
;
samanheng
med
vinde
(
2
II)
Tyding og bruk
snu
(
2
II
, 1)
;
leggje ei anna side (den andre sida) fram, opp
Døme
vende kyrne or åkeren
;
vende høyet
;
plogen vender grastorva
;
vende skjortekragen
;
vende nasen heimover, mot nord
;
vende tommelen ned
–
sjå
tommel
ordtøke:
gammal vane er vond å vende
–
å leggje av seg
;
vende seg til eit stort publikum
–
vilje nå mange
;
vende seg til styresmaktene
–
spørje seg føre hos, gå til
;
lykka vende seg
;
kjenne kor magen vender seg
ta ei anna lei,
snu
(
2
II
, 2)
Døme
vende heim(over), tilbake
;
vende om
–
òg rel:; sjå
omvende
i segling:
baute
klar til å vende!
snu og vende på alle ting
–
sjå
snu
(
2
II
, 2)
peike i ei viss lei
det vender mot sjøen
avhende, byte bort, selje
Døme
vende noko i pengar
Faste uttrykk
vende ryggen
halde seg borte frå (nokon)
Artikkelside
vendehake
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
reiskap til å snu, løyse tømmerstokkar med
Artikkelside
vals
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
tysk
Walzer
av
walzen
‘snu seg rundt’
Tyding og bruk
(musikk til) pardans i
¾
takt
sakte vals
i
uttrykk
Faste uttrykk
slinger i valsen
avvik frå det fastlagde; slurv
Artikkelside
uvilkårleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som skjer utan vidare
;
ikkje planlagd
;
uviljes
,
automatisk
,
spontan
Døme
ei
uvilkårleg
rørsle
;
uvilkårleg
måtte ho snu seg
;
ein blir
uvilkårleg
riven med
Artikkelside
utom
preposisjon
Tyding og bruk
til
eller
på utsida av
;
utanfor
,
utanom
Døme
gå, stå utom veggen, døra
;
dette er utom alle reglar
;
noko utom det vanlege
;
stå utom
lenger ut(e) enn
Døme
bu utom elva
ut forbi
Døme
segle utom neset
Faste uttrykk
utom seg
freidig, pågåande (til å snu seg og sko seg)
Artikkelside
ut
adverb
Opphav
norrønt
út
Tyding og bruk
jamfør
ytre, ytst
med retning
eller
rørsle frå inne i noko
Døme
gå ut av huset, rommet, senga
;
ut!
–
vekk frå rommet (huset, hagen e l)!
gå ut på tunet, golvet
;
gå ut
–
òg: gå på byen, på restaurantar, i selskap e l
;
gå ut og inn hos nokon
–
vere stadig gjest
;
gå beint, direkte ut (av døra)
;
dette er beint ut uforsvarleg
–
rett og slett, beintfram
;
kome seg ut
;
kome ut for uvêr, vanskar
;
bryte seg ut av fengslet
;
sjukdomen, krigen har brote ut
;
pirke ut ei flis
;
renne ut vatnet
;
sjå ut (av vindauget)
;
husværet vender ut mot gata
;
snu vranga ut
;
døra slår ut
frå eins rådvelde
Døme
låne ut pengar
;
måtte ut med pengane, opplysningane
;
ut med språket!
–
sei det du veit el. meiner!
frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling, ein krins
Døme
ta ut, velje ut, plukke ut varer, kandidatar
;
ta ut (varer)
–
òg: borge
;
ta ut reservar, krefter
;
skjere ut (figurar) i tre
;
ein ring ut av gull /
;
det kom ingenting ut av møtet
;
få mykje ut av lite
;
skilje, merkje seg ut (frå andre)
;
bryte ut (av miljøet)
;
trekkje, melde seg ut (av laget)
frå eit sentrum, ein opphavsstad
Døme
det veks ut greiner frå stamma
;
neset stikk ut i sjøen
;
rette ut handa
;
sende ut varsel
;
gje ut bøker
;
gå ut frå (eit startpunkt, ein føresetnad)
;
fare, flytte ut (frå heimen, landet)
;
kome seg ut (i verda)
;
føre ut varer
frå det indre av landet, mot sjøen
eller
havet
Døme
ut mot fjorden
;
segle ut sundet
;
reise ut på øyane
;
fare lenger ut i dalen
til større vidd
eller
mengd
Døme
breie, tøye, strekkje, vide ut sokken, området sitt
;
sy ut buksa
fram, framover, vidare (særleg i tid)
Døme
setje ut, skyte ut fristen
;
forlengje avtala ut over 1. mai
;
gå ut over mandatet sitt
;
det dreg ut med avtala
–
tek tid
;
kom (lenger) ut i veka
;
det lid ut på dagen, hausten
over det heile, utover, ikring på
;
til
(
1
I)
Døme
skitne ut kleda
;
molde, snøe seg ut
;
rote ut (i) papira
;
skjemme ut noko(n)
;
det går ut over meg
til fullføring, til endes, heilt, ferdig
Døme
lese ut boka
;
kvile, sove ut
;
gråte ut
;
drikke ut
–
tømme glaset e l
;
la meg få snakke ut
–
ferdig
;
snakke ut med kvarandre
–
seie frå om alt
;
fylle ut eit skjema
;
slite ut kleda
;
det er fullt ut forståeleg
–
heilt
;
møtet varte dagen ut
;
halde ut
;
kome uheldig ut
;
kome ut på eitt
–
vere hipp som happ
;
kjenne nokon ut og inn
–
svært godt
til inkjes, bort
Døme
slokne ut
;
døy ut
;
sløkkje, blåse, stryke, tørke ut noko
;
kutte ut (sambandet, røyken)
i stand, ferdig
Døme
bu ut, ruste ut eit skip, ein hær
;
niste ut ein ferdamann
;
ferde ut eit dokument
i det ytre
Døme
dette ser, høyrest, kjennest rart ut
;
det ser ut til å bli regn
;
han ser godt ut
–
har god og sunn utsjånad
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge, støtt
leggje seg ut
leggje på seg
liggje rett ut
vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (pga sjukdom)
rase ut
gje uttrykk for sinnet sitt til det er over
vite korkje ut eller inn
ikkje vite si arme råd
Artikkelside
uforretta
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
tysk
Tyding og bruk
ikkje utretta
Døme
måtte snu med uforretta sak
Artikkelside
turnere
turnera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
latin
tornare
‘vende, dreie’
,
i
tyding
1
jamfør
norrønt
turnera
, i
tyding
2
nylaging
etter
turné
;
samanheng
med
tur
(
1
I)
og
turnus
Tyding og bruk
vere med i
turnering
reise på turné
Døme
gruppa turnerer i Nord-Noreg
forme (ein replikk), vende
eller
svare på (ein replikk) på ein viss (elegant, snedig) måte
Døme
turnere svaret, replikken med stort vidd
snu på
eller
meistre elegant
Døme
turnere situasjonen
husere
,
herje
,
bråke
(
2
II)
,
bale
Døme
det er fælt kor de turnerer
Artikkelside
tverrsnu
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
snu (seg) brått
Artikkelside
til
1
I
preposisjon
Opphav
norrønt
til
, oftast med
genitiv
Tyding og bruk
brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
Døme
køyre til byen
;
reise til fjells, sjøs
;
kome til gards
;
gå til altars
;
gå, setje seg til bords
;
gå, leggje seg til sengs
;
søkke til botnar
el.
til botns
;
dra frå stad til stad
;
følgje (nokon) til døra
;
gå til dokteren
;
spele ballen til nokon
brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
vike til sides
;
ta av til høgre
;
vere festa til noko
;
gå heim, be, ha, få til middag(s)
;
kome til (verda)
–
bli fødd
;
setje barn til verda
;
vakne til ein ny dag
;
gje noko til nokon
;
stille til disposisjon
;
tale til folket
;
bli til noko (stort)
;
gå til verket
–
gå i gang
;
gå hardt til verks
–
fare hardt fram
;
vere kalla til misjonær
;
gjere nokon til lygnar, narr
;
lese, stryke til eksamen
;
kome til rette(s), til sin rett
;
ha tillit til
;
setje si lit til noko(n)
;
ha, få kjennskap til
;
tiltjukning til snø
som
adverb
:
strøyme til
;
kome til
;
slå til
–
hende; godta eit tilbod
;
friskne til
;
isen frys til
;
lyte, måtte til
–
måtte gje seg; måtte gjere noko
brukt for å uttrykkje tilstand:
Døme
liggje til sengs
;
stå til rors
;
vere langt til havs
;
sitje til bords
;
vere til stades
;
reise til fots
;
stå til rådvelde
;
hus til leige
;
ha til eige
stå lagleg til
;
det står bra til
;
vere glad til
;
halde til (på ein stad)
brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
Døme
utsyn til sjøen
;
snu ryggen til noko(n)
;
ta til gråten, kniven
;
ta til beins
;
andlet til andlet
;
lytte, smile til noko(n)
;
referere, syne til ei sak
;
vere villig til noko
;
teikn til betring
;
fryse til is
;
trollet vart til stein
;
bli kåra, utnemnd, vald til bisp
;
kome til syne(s)
brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
Døme
åkeren når ned til elva
;
stå i vatn til knes
el.
knea
;
eit oppgåvesvar til toppkarakter
;
her er rom til tolv
;
bli ferdig til våren
;
vente til seinare
;
flytte inn til jul
;
til dauden skil oss
;
kjøpe bil til hundre tusen
;
det kostar frå fem til ti tusen
;
frå 1972 til i dag
;
til same tid
;
alt til si tid
;
til alle tider
;
no til dags
brukt for å uttrykkje føremål:
Døme
ta åkeren til veg
;
ordne alt til eigen fordel
;
få boka til gjennomsyn
;
kome til hjelp
;
reiskap til å grave med
;
rope inn til mat
;
rå til noko
;
duge til noko
;
kle seg til fest
;
ha graut til middag(s)
;
ha pengar til bil
;
ha noko til merke
;
høve til bonde
;
vere noko, mykje til talar
;
til gagns
–
grundig; sjå
gagn
brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
Døme
vere dårleg til beins
;
i form til å sykle
;
vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg
;
ein skuff til å låse
;
grunn til å gråte
;
vere opphav til noko
brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
Døme
knyte seg til noko(n)
;
drikke vatn til maten
;
høyre til
;
det ligg til slekta
;
bispen til Agder
;
bli rekna til familien
;
har du sett noko til det?
ein tulling til mann
brukt for å uttrykkje samanlikning:
Døme
for stor til å gråte
;
for god til å kaste
;
ho er klok til å vere så lita
;
ha råd til, rett til noko
brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
Døme
mor til jenta
;
bror til snikkaren
–
åt, av
;
ha bispen til morbror
–
som
;
nykelen til huset
brukt framfor infinitivsmerke:
Døme
vere snar til å gå
i
samansetningar
med
adverb
:
Døme
inntil
;
opptil
el.
opp til
som
konjunksjon
: til dess at
Døme
eg blir her til ho kjem
;
han sprang til han stupte
Faste uttrykk
sleppe til
få plass, få vere med
slumpe til
hende på slump
ta til
byrje, starte
vere til
finnast
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100