Bokmålsordboka
døv
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| døv | døvt | døve | døve |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| døvere | døvest | døveste |
Opphav
norrønt daufr; beslektet med dovenBetydning og bruk
- som mangler hørsel
Eksempel
- være døv fra fødselen av
- brukt som substantiv:
- blinde og døve
- i overført betydning: som ikke tar hensyn til kritikk eller motforestillinger
Eksempel
- være fullstendig døv for motargumenter;
- ledelsen er døv for kritikk
Faste uttrykk
- snakke/tale for døve ørerikke få gjennomslag for ideene sine
- de har gode poenger, men snakker for døve ører;
- hele karrieren har hun snakket for døve ører
- vende det døve øret tilikke ville høre etter
- typisk deg å vende det døvet øret til;
- vi kan ikke lenger snu det døve øret til