Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
150 treff
Bokmålsordboka
53
oppslagsord
dyr
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dýr
‘firbeint dyr’
Betydning og bruk
levende skapning med sanse- og bevegelsesevne (med unntak av mennesker)
;
til forskjell fra
plante
(
1
I
, 1)
Eksempel
mennesker og
dyr
;
mange barn har lyst på et dyr
;
stelle
dyra
på gården
;
jaktkvoten var på 20 dyr
som etterledd i ord som
krypdyr
ledd-dyr
pattedyr
rovdyr
skalldyr
villdyr
virveldyr
dyrisk
(2)
drift
(3)
Eksempel
gi etter for dyret i seg
brukt nedsettende: dyrisk menneske
Eksempel
ditt stygge
dyr
!
skapning
Eksempel
naboene våre er noen underlige
dyr
Artikkelside
degge
verb
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
dægge
‘flaske, koppe opp (for eksempel lam)'
,
opprinnelig
svensk
‘fø opp med flaske’
;
beslektet
med
die
(
2
II)
Betydning og bruk
stelle overdrevent godt
;
kjæle for
;
dulle
Eksempel
degge
for hunden
;
moren degget med barna
;
bli
degget
for
Artikkelside
balsam
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
balsamr
,
gjennom
latin
,
fra
gresk
;
opprinnelig
semittisk
basama
‘dufte’
Betydning og bruk
velluktende saft av
harpiks
og
eterisk
(1)
olje, særlig fra
balsamtreet
, brukt til parfymer og i medisin
middel
(
3
III
, 1)
til å stelle hår
eller
hud med
Eksempel
en
balsam
for glansfullt hår
i botanikk
: prydplante i kurvplantefamilien
;
Balsamita major
Faste uttrykk
balsam for sjelen
noe som gir mental lindring og trøst
frisk luft er balsam for sjelen
Artikkelside
Nynorskordboka
97
oppslagsord
tumle
tumla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
gå ustøtt, rave, stomle
;
falle
Døme
tumle omkring i mørkeret
;
tumle bakover, i koll
;
tumle om einannan
boltre (seg)
;
ståke
,
styre
(
2
II)
,
stelle
(
2
II)
;
bakse
,
slite
(
2
II)
Døme
ungane kan tumle (seg) fritt her
;
gå og tumle med noko av kvart
;
tumle med planar, idear, problem
Artikkelside
trøbbel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
engelsk
trouble
;
frå
gammalfransk
Tyding og bruk
bry
(
1
I)
, vanskar
Døme
stelle til, lage trøbbel for nokon
;
ha trøbbel med bilen
Artikkelside
trimme
trimma
verb
Vis bøying
Opphav
engelsk
trim
‘klippe, stelle’
Tyding og bruk
setje i god stand
Døme
trimme fartyet, flyet
–
fordele lasten i fartyet, flyet slik at jamvekta blir best mogleg
;
trimme ein motor
–
finstille, innstille ein motor slik at han yter fleire hestekrefter
;
trimme ein hund
–
stusse og kjemme ein hund
øve opp
trimme nokon for større oppgåver
drive lettare trening
;
mosjonere
Døme
trimme tre gonger i veka
Artikkelside
toalett
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
fransk
toilette
,
diminutiv
av
toile
‘lerret, duk (på toalettbord)'
Tyding og bruk
do
(
2
II)
,
WC
(
1
I)
Døme
gå på toalettet
rom der ein kan stelle seg
selskapskjole
, (fest)drakt
Døme
vise fram nytt toalett
Artikkelside
tjone
2
II
tjona
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
tjone
(
1
I)
Tyding og bruk
streve utan at det monar
;
pusle
(
1
I)
;
stelle for, med (dyr)
Artikkelside
tilstelling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å stelle til
eller
bli tilstelt
;
(festleg) samkome, tilskiping, arrangement
Døme
ei tilstelling på gamleheimen
Artikkelside
sysle
2
II
sysla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sýsla
‘fullføre’
;
av
sysle
(
1
I)
og
syssel
Tyding og bruk
vere oppteken, drive, stelle med
Døme
dei sysla med noko i kjellaren
;
han sysla med så mangt
Artikkelside
svasse
svassa
verb
Vis bøying
Opphav
truleg lydord
Tyding og bruk
gå i væte, stelle med væte
;
skvalpe
,
søle
(
2
II)
Døme
gå og svasse i bløyta
;
det svassar i skoa
Artikkelside
styre
2
II
styra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stýra
, i
tyding
5
innverknad
frå
I styr
Tyding og bruk
føre
(
4
IV)
,
leie
(
3
III)
;
dirigere
,
regulere
Døme
styre eit skip
;
styre stega sine
;
styre samfunnsutviklinga
;
styre til lands
;
styre unna dei verste hola i vegen
;
styre unna vanskane
perfektum partisipp
:
elektronisk styrt bensininnsprøyting
herske
,
regjere
,
rå
(
6
VI)
Døme
styre rike og land
;
styre huset for ein
leie
(
3
III)
styre verksemda med fast hand
i
grammatikk
: ta attåt seg, krevje ei viss form av eit tilknytt ord
til styrer genitiv i norrønt
stagge
(
2
II)
,
tøyme
;
ha under kontroll
Døme
styre sinnet sitt
;
no må du prøve å styre deg
halde ei viss lei
;
stemne
(
3
III
, 1)
Døme
båten styrte utover
gjere bråk, vere uroleg
;
ståke
Døme
styre og ståke
leike
(
2
II)
ungane styrte seg på låven
Faste uttrykk
styre med
ordne, stelle med
Artikkelside
ståsse
ståssa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
ha det annvint, travelt
;
ståke
(2)
Døme
ståsse og stelle
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100