Nynorskordboka
trimme
trimma
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å trimmaå trimme | trimmar | trimma | har trimma | trim!trimma!trimme! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
trimma + substantiv | trimma + substantiv | den/det trimma + substantiv | trimma + substantiv | trimmande |
Opphav
engelsk trim ‘klippe, stelle’Tyding og bruk
- setje i god stand
Døme
- trimme fartyet, flyet – fordele lasten i fartyet, flyet slik at jamvekta blir best mogleg;
- trimme ein motor – finstille, innstille ein motor slik at han yter fleire hestekrefter;
- trimme ein hund – stusse og kjemme ein hund
- øve opp
- trimme nokon for større oppgåver
- drive lettare trening;
Døme
- trimme tre gonger i veka