Nynorskordboka
trimme
trimma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trimmaå trimme | trimmar | trimma | har trimma | trim!trimma!trimme! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| trimma + substantiv | trimma + substantiv | den/det trimma + substantiv | trimma + substantiv | trimmande |
Opphav
av engelsk trim ‘klippe, stelle’Tyding og bruk
- setje i god stand
- justere for å få maksimal yteeven (også til eit ulvleg høgt nivå)
Døme
- trimme ein motor
- drive lettare trening;
Døme
- trimme tre gonger i veka
Døme
- trimme pelsen på puddelen;
- han trimmar hekken