Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
125 treff

Bokmålsordboka 59 oppslagsord

uteske

verb

Opphav

av eske (2

Betydning og bruk

  1. utfordre, øve press på
    Eksempel
    • uteske en til å svare
  2. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • være uteskende overfor en
Artikkelside

unnfallen

adjektiv

Opphav

av foreldet unnfalle ‘dra seg unna’, trolig samme opprinnelse som lavtysk entvallen

Betydning og bruk

for føyelig, svak overfor press
Artikkelside

tyrannisere

verb

Betydning og bruk

øve stort press på, undertrykke, kue
Eksempel
  • tyrannisere hele familien
Artikkelside

tvinge 2

verb

Opphav

norrønt þvinga

Betydning og bruk

  1. presse, øve press på, gjennomføre med makt
    Eksempel
    • tvinge inn en blei;
    • tvinge barna til å spise opp;
    • forholdene tvang landsungdommen til byene;
    • tvinge fram et svar;
    • tvinge avgjørelsen igjennom;
    • tvinge under seg et land
  2. som adjektiv og adverb i presens partisipp:
    Eksempel
    • av tvingende grunner;
    • det er tvingende nødvendig – absolutt nødvendig
  3. refleksivt:
    Eksempel
    • reformen vil tvinge seg fram;
    • tvinge seg til å le
Artikkelside

tvang

substantiv hankjønn

Opphav

av tvinge (2

Betydning og bruk

det å tvinge
Eksempel
  • bruke tvang mot noen;
  • handle under tvang
Artikkelside

trykk 4

substantiv intetkjønn

Opphav

betydning 2 etter engelsk stress, betydning 3 og 4 etter tysk Druck

Betydning og bruk

  1. det å trykke, press (2
    Eksempel
    • trykket mot underlaget;
    • håndtrykk;
    • høyt, lavt trykk – kraftig, svakt press;
    • akseltrykk, lufttrykk, væsketrykk
  2. framheving av stavelse ved fonetiske midler, aksent
    Eksempel
    • trykket ligger oftest på første stavelse i norske ord
  3. mindre trykt skrift;
    jamfør særtrykk
Artikkelside

sveise 2

verb

Opphav

fra tysk egentlig ‘få til å svette’

Betydning og bruk

  1. forbinde metallstykker ved smelting eller press ved høy temperatur
    Eksempel
    • jernplatene ble sveiset sammen
  2. forbinde vinyl, plast og lignende ved smelting
    Eksempel
    • sveise golvbelegg
  3. Eksempel
    • okkupasjonen sveiset folket sammen
Artikkelside

stress-situasjon, stressituasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vanskelig situasjon med sterkt press
Eksempel
  • være i en stressituasjon
Artikkelside

spreng

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt sprengr

Betydning og bruk

sterkt press eller trykk
Eksempel
  • ha spreng i hodet, for pannen

Faste uttrykk

  • på spreng
    (arbeide, lese) av all makt
Artikkelside

sprekke

verb

Opphav

av sprakk opphavlig preteritum av springe

Betydning og bruk

  1. revne, briste, få sprekker
    Eksempel
    • glasset sprakk;
    • muren sprakk (opp) på flere steder;
    • skia hadde sprukket;
    • spise til en nesten sprekker;
    • holde på å sprekke av stolthet, sinne, nysgjerrighet;
    • stemmen sprakk;
    • regjeringen sprakk på den saken – ble splittet;
    • endelig sprakk nullen – endelig kom det første målet
  2. røpe hemmeligheter, tilstå under press
    Eksempel
    • den mistenkte sprakk under forhøret
  3. plutselig mislykkes i noe en har satt seg fore
    Eksempel
    • NN sprakk totalt på 5000 m – gikk plutselig tom for krefter;
    • en tørrlagt alkoholiker kan lett sprekke – begynne å drikke igjen
Artikkelside

Nynorskordboka 66 oppslagsord

tyngd 1, tyngde

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þyngd; av tung

Tyding og bruk

  1. i fysikk: tyngdekraft;
    trykk (3, 1) frå ein lekam mot underlaget på grunn av tyngdekrafta;
    allment: det å vere tung;
    (stor) vekt, masse
    Døme
    • det er lita, stor tyngd i denne børa;
    • leggje seg på med heile tyngda si
  2. Døme
    • kjenne slik tyngd over seg, for bringa;
    • leggje tyngd på ordet, stavinga
  3. Døme
    • orda hans har slik tyngd;
    • argumentasjonen manglar tyngd;
    • boka har inga tyngd;
    • laget har for lita tyngd i angrepet
  4. Døme
    • tyngda av elevane, arbeidet, trafikken
Artikkelside

tynge 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tyngd (1, 2), tyngsle (1), tyngsle (4), press;
tunge (II,2–3)
Artikkelside

tvangshandling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(fornuftsstridig) handling som eit menneske kjenner seg tvinga til av eit umedvite press
Artikkelside

tvang

substantiv hankjønn

Opphav

av tvinge (2

Tyding og bruk

  1. det å tvinge;
    press (2, makt(middel);
    • bruke tvang mot nokon;
    • gjere noko av el. under tvang;
    • fri seg frå tvangen;
    • det er frivillig og ingen tvang;
    • kjenne arbeidet som ein tvang
    • bandtvang;
    • visumtvang
Artikkelside

tunge 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þungi; av tung

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein kilos tunge – vekt på om lag 1 kg
  2. Døme
    • kjenne slik tunge over seg;
    • bere på ein tunge
  3. Døme
    • kjenne ein tunge – bli søvnig
  4. i bunden form eintal: storparten, fleirtalet
    Døme
    • tungen av folket;
    • meste tungen er no gjord
Artikkelside

trykk 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

tyding 2 etter engelsk stress, tyding 3–5 etter tysk Druck; av trykkje

Tyding og bruk

  1. det å trykkje (1);
    kraft som verkar inn mot ei flate, eit punkt eller liknande;
    Døme
    • akseltrykk;
    • blodtrykk;
    • høgtrykk;
    • lufttrykk;
    • lågtrykk;
    • påtrykk;
    • skattetrykk;
    • trykket mot underlaget;
    • trykk i væsker;
    • det er høgt, lågt (el. sterkt, veikt) trykk i vatnet, lufta;
    • det er dårleg trykk på springvatnet;
    • kjenne eit trykk for brystet;
    • gje etter for trykket – påtrykket, presset
  2. framheving (av ei staving) når ein uttaler;
    Døme
    • stavingstrykk;
    • ordet har trykk(et) på første stavinga;
    • uttale ordet med ekstra trykk
  3. det å trykkje (3) tekst eller bilete;
    metode til å trykkje tekst eller bilete
    Døme
    • boktrykk;
    • djuptrykk;
    • fargetrykk;
    • flattrykk;
    • offsettrykk;
    • oljetrykk;
    • opptrykk;
    • silketrykk
  4. tekst eller bilete som er trykt (med ein viss metode);
    Døme
    • djuptrykk;
    • fargetrykk;
    • oljetrykk;
    • silketrykk
  5. mindre, trykt publikasjon;
    Døme
    • skillingstrykk;
    • særtrykk
Artikkelside

trump 2

substantiv hankjønn

Opphav

truleg same opphav som trumf

Tyding og bruk

truging, tvang, press, makt, hard metode
Døme
  • ta noko(n) med trump;
  • få gjennomført noko (berre) med trump
Artikkelside

trong 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þrǫng f; av trong (2

Tyding og bruk

  1. det å trenge eller trengast;
    Døme
    • vitamintrong;
    • ha trong for el. til meir pengar;
    • trongen for fleire stillingar, nye stønadstiltak, sjukeheimsplassar, bustader;
    • det er ikkje trong om meg her;
    • fylle trongen
  2. lyst, hug, drift, indre press, lengt
    Døme
    • fridomstrong;
    • utferdstrong;
    • vitetrong;
    • kjenne trong til å seie noko;
    • trongen til å forske ut omgjevnadene;
    • gjere noko av (eigen) trong;
    • følgje, stette trongen sin
  3. trong stad i lendet, smal passasje, skar
  4. skort på plass;
    Døme
    • hjelpe ein i trongen hans
Artikkelside

stress

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

gjennom engelsk ‘trykk’, frå gammalfransk av; latin stringere ‘stramme’

Tyding og bruk

sjeleleg eller lekamleg press;
Døme
  • ein lærar må tole mykje stress og mas;
  • vere plaga av stress og søvnløyse
Artikkelside

spreng

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sprengr

Tyding og bruk

  1. det å sprengje;
    noko som sprengjer på
  2. Døme
    • stundom svengen og stundom sprengen – sjå sveng
  3. utspiling
    Døme
    • ha spreng for panna, i hovudet;
    • kua hadde spreng i juret – juret var mjølkesprengt

Faste uttrykk

  • på spreng
    (arbeide) av all makt
Artikkelside
Side 5 av 7