Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
96 treff
Bokmålsordboka
49
oppslagsord
underlagsmateriale
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
Eksempel
utredningen bygger på et solid
underlagsmateriale
Artikkelside
tvangstrøye
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
solid trøye med lange ermer som kan knyttes fast (før brukt på urolige fanger og psykiatriske pasienter)
i overført betydning
:
føle alle lovene og forskriftene som en
tvangstrøye
Artikkelside
traust
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
traustr
;
beslektet
med
trøst
Betydning og bruk
pålitelig
,
stø
(
3
III
, 1)
,
solid
Eksempel
en
traust
kar
Artikkelside
terrengsykkel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norsk
ord for
engelsk
off-road bike
Betydning og bruk
solid sykkel med brede dekk og mange gir
Artikkelside
substansiell
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
vektig
,
vesentlig
Eksempel
et verk av
substansiell
betydning
kraftig
,
solid
Eksempel
substansiell
næring
Artikkelside
stridshanske
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
: hanske av stål
eller
solid lær som ble brukt i strid
Faste uttrykk
kaste stridshansken
utfordre til kamp
Artikkelside
sterk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sterkr
;
beslektet
med
størkne
egentlig
‘stiv, fast’
Betydning og bruk
solid
,
holdbar
Eksempel
en
sterk
kjetting
;
sterke
klær, sko
som tåler stor påkjenning
sterke
nerver
kraftig
,
sprek
Eksempel
være
sterk
i armene
;
sterk
som en bjørn
;
bilen har
sterk
motor
mektig
Eksempel
en
sterk
stat
;
opposisjonen er
sterk
handlekraftig
,
fast
,
bestemt
regjeringens
sterke
mann
;
Europas sterke dame
;
være
sterk
i troen
;
ha en
sterk
vilje
drastisk
,
krass
Eksempel
bruke
sterke
midler
;
sterke
ord
;
filmen hadde en del
sterke
scener
kraftig
,
intens
en
sterk
lyd, musikk
;
sterk
varme
;
føle
sterkt
for noe
;
sterk
storm
;
det regnet
sterkt
;
ha
sterkt
blå øyne
;
prisene er
sterk
nedsatt
heftig
,
voldsom
være i
sterk
sinnsbevegelse
;
komme i
sterk
fart
flink
,
god
Eksempel
(ikke) være
sterk
i regning, engelsk
;
en
sterk
løper
;
gå et
sterkt
løp
med kraftig smak, lukt, virkning
Eksempel
sterk
medisin, kaffe
;
sterkt
brennevin
i språkvitenskap
:
Eksempel
sterke
former av adjektiv
–
ubestemte former
Faste uttrykk
sterk bøyning
form for bøyning av visse ordklasser,
til forskjell fra
svak bøyning
sterke substantiv
substantiv som ender på konsonant
eller
trykksterk vokal
sterke verb
verb som ikke får endelse i preteritum
Artikkelside
staut
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
engelsk
stout
,
egentlig
‘sterk, solid’
Betydning og bruk
solid bomullslerret
Artikkelside
sold
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
solidus
‘gullmynt’,
egentlig
‘solid’
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
: soldatlønn
gjengjeldelse
Eksempel
syndens
sold
er døden
–
Rom 6,23,
gammel
oversettelse
Faste uttrykk
i ens sold
(stå, være) i ens tjeneste, arbeide for en
Artikkelside
soliditet
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
se
solid
Betydning og bruk
styrke
(
1
I
, 1)
, holdbarhet
;
økonomisk stilling
Eksempel
firmaets
soliditet
er ikke god
Artikkelside
Nynorskordboka
47
oppslagsord
suffisant
adjektiv
Vis bøying
Opphav
fransk
av
suffire
‘vere nok’
;
frå
latin
Tyding og bruk
påliteleg
,
sjølvtrygg
,
sjølvtilfreds
solid
,
sterk
Døme
eit suffisant arbeid
Artikkelside
substansiell
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
vektig
,
vesentleg
kraftig
,
solid
Døme
substansiell næring
Artikkelside
stridshanske
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
eldre
tid: hanske av stål
eller
solid lêr som vart brukt i strid
Faste uttrykk
kaste stridshansken
yppe til strid
Artikkelside
sterk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sterkr
Tyding og bruk
som toler mykje, varer lenge
;
solid
,
varig
Døme
ein sterk kjetting
;
sterke klede, sko
som toler stor påkjenning
sterke nervar
som har sterk (muskel)kraft
;
kraftig
,
sprek
(
2
II)
Døme
vere sterk i armane
;
sterk som ein bjørn
;
bilen har sterk motor
mektig
Døme
ein sterk stat
;
opposisjonen er sterk
med stor innverknad, handlekraftig
vere den sterke mannen i regjeringa
fast
vere sterk i trua
;
ha ein sterk vilje
drastisk
,
krass
Døme
bruke sterke ord
;
bruke sterke middel
;
filmen hadde mange sterke scener
intens
,
kraftig
sterk lyd, musikk
;
sterk varme
;
sterk storm
ofseleg
,
overhendig
vere i sterk sinnsrørsle
som
adverb
:
føle sterkt for noko
;
det regna sterkt
;
ha sterkt blå auge
;
prisane er sterkt nedsette
flink
,
god
Døme
(ikkje) vere sterk i engelsk, i rekning
;
eit felt med mange sterke løparar
;
gå eit sterkt løp
med kraftig lukt, smak, verknad
Døme
sterk kaffi, medisin
;
sterkt brennevin
som
substantiv
:
alkohol
aldri smake sterkt
i
språkvitskap
:
Døme
sterke former av adjektiv
–
ubundne former
Faste uttrykk
sterk bøying
i
språkvitskap
, om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga;
jamfør
linn
og
svak
sterke substantiv
substantiv som endar på konsonant eller trykksterk vokal
sterke verb
i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga
Artikkelside
staut
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
engelsk
stout
eigenleg
‘sterk, solid’
Tyding og bruk
solid bomullslerret
Artikkelside
sou
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
su
Opphav
fransk
av
,
latin
solidus
;
sjå
solid
Tyding og bruk
fransk mynt
Døme
1 sou = 5 centimes
Artikkelside
soliditet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
sjå
solid
Tyding og bruk
styrke
(
1
I)
,
traustleik
;
økonomisk stode
Døme
soliditeten i firmaet er ikkje god
Artikkelside
soldat
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
av
soldare
‘løne’ av
;
latin
solidus
‘gullmynt’
eigenleg
‘solid’
Tyding og bruk
militærperson, særleg meinig
Døme
norske soldatar i SN-teneste
meinig i militært skipa grupper utanom Forsvaret
Døme
frelsessoldat
Artikkelside
skuffe
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
skuff
Tyding og bruk
brei spade,
skuffel
(2)
Døme
snøskuffe
solid kasse på traktor
eller liknande
til å flytte lausmasse med
Døme
skuffa på eit lesseapparat
Artikkelside
seriøs
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
av
serius
‘alvorsam’
Tyding og bruk
høgtidsam
;
i fullt alvor, alvorleg
drøfte eit seriøst emne
;
ein seriøs diskusjon
påliteleg og solid
eit seriøst firma
Faste uttrykk
seriøs musikk
til skilnad frå
popmusikk
og
underhaldningsmusikk
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100