Nynorskordboka
skuffel
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei skuffel | skufla | skufler | skuflene |
Opphav
frå lågtysk; samanheng med skuffe (2Tyding og bruk
reiskap til å moke eller jamne med;
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei skuffel | skufla | skufler | skuflene |