Bokmålsordboka
staut 1
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en staut | stauten | stauter | stautene |
| intetkjønn | et staut | stautet | staut | stautastautene |
Opphav
engelsk stout, egentlig ‘sterk, solid’Betydning og bruk
solid bomullslerret