Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
125 treff
Bokmålsordboka
59
oppslagsord
fast i fisken
Betydning og bruk
Se:
fast
,
fisk
spenstig, stø
Eksempel
jeg trener for å bli fast i fisken
som ikke gir etter for press
Eksempel
være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
Artikkelside
godvillig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som skjer av egen vilje
;
uten press
;
uten å gjøre motstand
Eksempel
tyven lot seg ta
godvillig
Artikkelside
vær
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
veðr
Betydning og bruk
tilstand i atmosfæren med hensyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
Eksempel
god
vær
, klar
vær
, regn
vær
, sommer
vær
, vinter
vær
;
pent, stygt, kaldt, varmt, godt, dårlig, ustadig
vær
;
det er kaldt, varmt i
været
(høyere) luft(lag)
Eksempel
hendene i
været
!
stige til
værs
;
jenta har skutt i
været
–
vokst raskt
;
svare bort i
været
–
meningsløst
;
i hytt og
vær
–
se
hytt
sterk vind (og nedbør)
Eksempel
været
stod på fra havet
;
gå, seile mot
været
i overført betydning
:
det følger et friskt
vær
med ham
pust
(
2
II)
,
åndedrag
Eksempel
trekke
været
;
ta etter
været
;
ta
været
fra noen (og) hver
lukt
(
1
I
, 1)
,
teft
Eksempel
hunden hadde
været
av en bjørn
Faste uttrykk
be om godt vær
be om nåde
i hardt vær
i vansker på grunn av press, angrep
eller lignende
han er i hardt vær etter avsløringene
;
oljeindustrien er ute i hardt vær
komme under vær med
(ved omveier) få rede på noe (hemmelig)
ligge på været
ligge omtrent stille mot vinden
snakke om vær og vind
snakke om løst og fast
Artikkelside
pressfôr
,
pressfor
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
press
(
2
II)
Betydning og bruk
fôr presset til briketter, pelleter
eller lignende
Artikkelside
hard
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
harðr
Betydning og bruk
om stoff eller legeme: som ikke så lett gir etter for trykk
;
fast, tett, stiv, uelastisk
;
til forskjell fra
bløt
(
2
II
, 2)
og
myk
(1)
Eksempel
hard
som stein
;
hardt
metall
;
snøen var blitt
hard
;
en
hard
seng
;
ha hard avføring
;
en
hard
knute
kraftig, intens, vanskelig, slitsom
Eksempel
et
hardt
angrep
;
hard
konkurranse
;
hardt
arbeid
;
sette noen på en
hard
prøve
;
harde tak
brukt som adverb
båtene støtte hardt mot hverandre
som ikke tar hensyn til eller gir etter for andre
;
streng, urokkelig, stri, uvennlig
Eksempel
han har et hardt hjerte
;
gjøre seg
hard
og nekte
;
få en
hard
medfart
brukt som adverb
le
hardt
og hånlig
;
politiet tar hardt på slike lovbrudd
som i liten grad viser eller lar seg påvirke av følelser
;
som tåler mye
Eksempel
en kald og hard person
om kår, tilstand og lignende: tung, tøff, utfordrende
Eksempel
leve under
harde
kår
;
harde
vilkår
;
en
hard
skjebne
;
det blir en hard vinter
;
det er ventet hardt vær
;
harde fakta
brukt som adverb
bli
hardt
prøvet
;
være
hardt
medtatt av sykdom
som tydelig bryter med en annen tilstand
;
skarp
Eksempel
en hard sving
;
en hvitfarge gir en hard kontrast mot mørke farger
Faste uttrykk
den harde kjerne
de mest sentrale personer i lag, parti eller lignende
en hard nøtt å knekke
en vanskelig oppgave
gjøre seg hard
(forberede seg på å) stå imot noe farlig, vanskelig eller ubehagelig
gå hardt for seg
foregå på en voldsom måte
gå hardt ut
komme med kraftig kritikk
opposisjonen gikk hardt ut i denne saken
;
hun går hardt ut mot justisministeren
hard valuta
sterkt etterspurt valuta
harde bud
vanskelige forhold
det var harde bud på den tiden
harde konsonanter
ustemte
konsonanter
;
til forskjell fra
bløte konsonanter
p, t og k er harde konsonanter
harde trafikanter
bilister
;
til forskjell fra
myke trafikanter
hardt vann
kalkholdig vann
holde hardt
være vanskelig
;
lykkes bare så vidt
det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
i hardt vær
i vansker på grunn av press, angrep
eller lignende
han er i hardt vær etter avsløringene
;
oljeindustrien er ute i hardt vær
med hard hånd
på en brutal måte
styre med hard hånd
på/for harde livet
så fort eller mye en kan
;
alt en orker, av all makt
vi jobber på harde livet for å bli ferdige
;
hun skrev for harde livet
sette hardt mot hardt
gjengjelde angrep eller lignende med like harde midler som motstanderen
;
gi igjen med samme mynt
ta hardt i
overdrive
(2)
Artikkelside
under
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
undir
,
egentlig
komparativ
av
norrønt
und
‘under’
Betydning og bruk
lavere enn, lenger nede på en målestokk
Eksempel
hun bor to etasjer
under
oss
;
temperaturen holdt seg
under
null hele måneden
;
hun er
under
20 år
;
han står langt
under
henne (i begavelse, rang
eller lignende
)
;
gifte seg
under
sin stand
som adverb
:
skipet gikk
under
–
skipet forliste ; se
gå
(6)
;
gå
under
i livskampen
(delvis) beskyttet
eller
skjult av, innunder
Eksempel
gjemme seg
under
senga
;
sitte
under
et tre
;
ligge
under
dyna
;
svømme
under
vannet
;
veien står
under
vann
;
intet nytt
under
solen
;
en annonse
under
rubrikken Biler til salgs
;
den ettersøkte går
under
navnet …
som adverb
:
her stikker noe
under
–
her er det noe hemmelig
eller
fordekt
ved (nedre) kanten av
Eksempel
bo
under
fjellet
;
komme
under
land
på baksiden
eller
innsiden
eller
undersiden av
Eksempel
gjemme pengene
under
lås og lukke
;
ha sørgerender
under
neglene
;
ha leire
under
skoene
;
få fast grunn
under
føttene
;
holde en
under
armene
i løpet av, ofte om noe som pågår:
Eksempel
under
krigen
;
boka er
under
trykking
(like) før
Eksempel
like
under
jul
behersket av, underlagt (administrativt)
Eksempel
under
hans kommando
;
under
trussel om straff
;
seile
under
norsk flagg
;
dette sorterer, hører (inn)
under
et annet departement
;
være
under
tilsyn
som adverb
:
ligge
under
for alkohol
ved ord som uttrykker omstendighet:
Eksempel
under
tvil
;
under
alle omstendigheter
;
arbeide
under
press
i faste
forbindelser
:
Eksempel
vi betalte alle utgiftene
under
ett
;
komme
under
fund med
–
se
fund
;
komme
under
vær med
–
se
vær
(
3
III
, 4)
Faste uttrykk
gå under jorda
gå i dekning
;
gjemme seg
legge under seg
få herredømme over, ta makt over
sette under tiltale
tiltale rettslig
under ett
samlet
Artikkelside
grave
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
grave
(
2
II)
fordi fisken tidligere ble gravet ned
Betydning og bruk
tilberede fisk ved å gni den inn med en særskilt krydderblanding og legge den i press
Eksempel
grave
laks
brukt som adjektiv
tynne skiver av gravet laks
Artikkelside
gate
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gata
Betydning og bruk
ferdselsåre i by
eller
tettsted med husrekker på begge sider
;
forkortet
g.
i adresser
Eksempel
gå ut på gata
;
gå gate opp og gate ned
;
krysse gata
;
bo i Kongens
gate
;
butikken ligger rett over gata
som etterledd i ord som
bakgate
gågate
hovedgate
ryddet stripe i skog
som etterledd i ord som
branngate
kraftgate
Faste uttrykk
gatas parlament
det at folk øver press på myndighetene ved gatedemonstrasjoner
og lignende
;
utenomparlamentarisk virksomhet
gå på gata
drive prostitusjon
i samme gate
i samme kategori, av samme slag
mannen i gata
typisk representant for folket
;
folk flest
på åpen gate
i full offentlighet så forbipasserende kan se det
bli slått ned på åpen gate
sette på gata
gjøre husløs, si opp (leieboer)
Artikkelside
buksepress
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
press
(
1
I)
i buksebein
Artikkelside
vektløfting
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
idrettsgren der en løfter en
vekt
(1)
i form av en stang med skiver, fra gulvet opp til strake armer over hodet
;
jamfør
press
(
2
II
, 3)
,
rykk
(4)
og
støt
(6)
Artikkelside
Nynorskordboka
66
oppslagsord
pressfôr
,
pressfor
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
press
(
2
II)
Tyding og bruk
fôr pressa til brikettar, pelletar
eller liknande
Artikkelside
hard
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
harðr
Tyding og bruk
om stoff eller lekam: som ikkje så lett gjev etter for trykk
;
fast, tett, stiv, uelastisk
;
til skilnad frå
blaut
(2)
og
mjuk
(1)
Døme
hard som stein
;
hardt metall
;
hardt brød
;
fjellbjørka er hard i veden
;
ei hard seng
;
ha hard avføring
;
ein hard knute
kraftig, intens, vanskeleg, slitsam
Døme
eit hardt slag
;
eit hardt åtak
;
bli sett på ei hard prøve
;
det er hard konkurranse om plassane
;
oppussing er hardt arbeid
;
få ein hard medfart
;
harde tak
brukt som adverb
arbeide hardt
;
støyte staven hardt mot golvet
som ikkje tek omsyn til eller gjev etter for andre
;
streng, urokkeleg, stri, uvenleg
Døme
ha eit hardt sinn
;
motta hard kritikk
;
han var hard med barna
brukt som adverb
le hardt og hånleg
som i lita grad viser eller let seg påverke av kjensler
;
som toler mykje
Døme
vere hard i hugen
;
ei hard dame
om kår, tilstand og liknande: tung, tøff, utfordrande
Døme
harde kår
;
ein hard lagnad
;
harde vilkår
;
det vart ein hard vinter
brukt som adverb
bli hardt prøvd
;
vere hardt medteken av sjukdom
;
sitje hardt i det
som tydeleg bryt med ein annan tilstand
;
skarp
Døme
ein hard sving
;
dei nye retningslinjene står i hard kontrast til dei gamle
Faste uttrykk
den harde kjernen
dei mest sentrale personane i lag, parti eller liknande
ei hard nøtt å knekkje
ei vanskeleg oppgåve
gjere seg hard
(førebu seg på å) stå imot noko farleg, vanskeleg eller ubehageleg
gå hardt for seg
gå føre seg på ein hardhendt måte
gå hardt ut
kome med sterk kritikk
dei gjekk hardt ut etter etter å ha sett seg leie på vedtaket
;
partiet gjekk hardt ut mot forslaget
halde hardt
vere vanskeleg
;
lykkast berre så vidt
det skal halde hardt å bli ferdig før fristen
hard valuta
sterkt etterspurd valuta
harde bod
vanskelege tilhøve
der var harde bod i trettiåra
harde konsonantar
ustemde
konsonantar
;
til skilnad frå
blaute konsonantar
p, t og k er harde konsonantar
harde trafikantar
bilistar
;
til skilnad frå
mjuke trafikantar
hardt vatn
kalkhaldig vatn
i hardt vêr
i vanskar
på grunn av
press, åtak
eller liknande
med hard hand
på ein brutal måte
uvedkomande vart jaga bort med hard hand
på/for harde livet
så fort eller mykje ein kan
;
alt ein orkar
;
av all makt
dei trente på harde livet før konkurransen
;
vi jobbar for harde livet
setje hardt mot hardt
svare på åtak eller liknande med like harde middel som motstandaren
;
gje att med same mynt
ta hardt i
overdrive
(2)
Artikkelside
grave
2
II
grava
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
grafa
Tyding og bruk
lage fordjuping i jorda
;
hakke, spa, bryte opp
Døme
grave i jorda med spade
;
han grev i jorda med hendene
;
dei grov ei grøft
;
det vart grave kjellar
;
grisen er fæl til å rote og grave
få tak i ved å
grave
(
2
II
, 1)
Døme
grave gull
gravere
Døme
grave inn namn i ringen
leite, undersøkje, få fram
Døme
grave og spørje
;
grave i sakene til andre
;
grave seg i nasen
verkje, gnage, nage (psykisk)
Døme
det er noko som grev han
skrike
(
2
II)
Døme
kråka grev
lage til fisk med å gni han inn med ei særskild krydderblanding og leggje han i press
Døme
grave laks, makrell og sild
brukt som adjektiv
graven laks med sennepssaus
Faste uttrykk
den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
grave fram
bruke spade for å få fram noko
grave fram ein stein
finne ved å undersøkje nøye
grave fram nye moment i saka
grave i hop
sanke saman
dei grov i hop pengar
grave ned
lage hol i jorda, leggje noko ned i holet og dekkje med jord
grave ned kablar
grave opp
fjerne jord og ta opp det ein finn
grave opp poteter
trengje ned i og løfte opp jordlag eller liknande
potetopptakaren grev opp jorda
grave seg ned
lage eit holrom som ein kan søkje ly i
grave seg ned i snøen
i overført tyding: bli svært oppteken av
grave seg ned i stoffet
grave si eiga grav
sjølv vere årsak til at ein mislykkast
grave til seg
kare til seg
her gjeld det å grave til seg, utan tanke på andre
grave ut
få fram frå jord eller anna som dekkjer
Osebergskipet vart grave ut i 1904
lage fordjuping, grøft eller liknande ved å fjerne jord
grave ut tomta
;
elva grev ut jorda
Artikkelside
fisk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fiskr
Tyding og bruk
virveldyr som lever i vatn og pustar med gjeller
Døme
få mykje fisk
;
haiane høyrer til fiskane
matvare av
fisk
(
1
I
, 1)
Døme
kokt fisk
;
ha fisk til middag
kjøt
(1)
av
fisk
(
1
I
, 1)
Døme
auren er raud i fisken
i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Fiskane (mellom den 19. februar og 20. mars)
Døme
ho er fisk
Faste uttrykk
falle i fisk
mislykkast
fast i fisken
spenstig, stø
bilen er stramt sett opp og fast i fisken
som ikkje gjev etter for press
han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
frisk som ein fisk
heilt frisk
kald fisk
hard og omsynslaus person
korkje fugl eller fisk
korkje det eine eller det andre
laus i fisken
veik, slapp
ta for god fisk
godta som godt nok
trivast som fisken i vatnet
vere i sitt rette element
;
ha det bra
Artikkelside
bøye
3
III
bøya
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
beygja
;
i
tyding
4
samanheng
med
latin
declinare
og med
same opphav som
boge
og
bug
Tyding og bruk
gje boge-
eller
vinkelform
;
gjere krokete
;
tvinge opp, ned eller til sides
Døme
bøye jern
;
bøye greinene til sides
;
bøy og tøy!
bøye seg og ta opp noko
;
bøye seg i respekt framfor kista
gjere
mjuk
(3)
;
tvinge til å gje seg
eller
lyde
Døme
bøye viljen
svinge
;
gjere ein bøyg
Døme
bøye av frå vegen
;
bøye unna for eit slag
i
språkvitskap
: bruke
eller
rekne opp dei grammatiske formene for eit ord;
jamfør
deklinere
,
komparere
og
konjugere
Døme
bøye verbet i alle tidene
Faste uttrykk
bøye av
vike for press
bøye kne for
knele
for
vise seg underdanig eller vise respekt for
bøye seg i støvet for
syne audmjukskap, vørdnad eller liknande for
bøye seg
gje etter,
godta
;
audmjuke seg
bøye under seg
kue nokon
bøye unna
vike unna for noko som er leitt eller vanskeleg
Artikkelside
unnfallen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
altfor ettergjevande og føyeleg, for veik andsynes press
Artikkelside
øve
øva
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
oven
;
same opphav som
tysk
üben
Tyding og bruk
innarbeide og tilpasse organismen til dei spesielle rørslene som går inn i ein arbeidsmetode, og å auke
eller
halde ved lag tempoet i desse rørslene
;
gjere dugande ved stadig bruk
eller
oppattaking av det som skal lærast
;
lære opp, trene
Døme
ein god pianist må øve fleire timar dagleg
ofte
refleksivt
:
øve seg på fiolinen
;
øve seg i boksing
ofte i
uttrykk
med
adverb
:
øve inn ein ny song, eit nytt teaterstykke
;
øve opp organa i kroppen
;
øve seg opp til å bli blant dei beste
utrette
,
utføre
(
2
II)
;
gjere
Døme
øve dåd, bragd, manndomsverk
gjere seg skuldig i
øve urett
bruke
øve vald mot nokon
få i stand, skape
øve uvenskap
la kome til uttrykk, leggje for dagen, utfalde
;
skape
øve (sjølv)kritikk
;
øve påtrykk på nokon
;
øve press
;
øve innverknad på noko(n)
;
øve påverknad over nokon
;
øve kontroll
Artikkelside
vektlyfting
,
vektløfting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
idrettsgrein der ein lyftar ei skivestong,
vekt
(3)
frå golvet opp til strake armar over hovudet
;
jamfør
II press 3
,
rykk 3
og
støyt 8
Artikkelside
utidig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
og
tidig
til dels (i
tyding
3) av
utid
Tyding og bruk
i ulag, ufrisk
;
ulysten på mat
fæl
,
ulideleg
,
ufyseleg
Døme
ein utidig fyr
;
utidig vêr
uhøveleg (i tid), upassande, utilbørleg, forsert
Døme
utidig press, innblanding
utolmodig
,
masete
,
vanskeleg
Døme
ta det med ro, ikkje ver så utidig!
Artikkelside
tyngsel
substantiv
hankjønn
tyngsle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þyngsl
f
og
n
Tyding og bruk
press
(
2
II)
,
trykk
(
3
III)
Døme
kjenne ei
tyngsel
for brystet
(hard) økonomisk skyldnad
;
utgift
;
hefte
(
1
I)
Døme
leggje skattar og andre tyngsler på folket
;
det ligg mange tyngsler på garden
byrd
(
1
I)
,
møde
(
1
I)
,
bry
(
1
I)
,
slit
;
sut
Døme
ha mange tyngsler i livet
;
vere nokon til
tyngsel
–
til byrde
;
no datt det ei
tyngsel
av meg
–
eg vart letta
slappleik,
trøyttleik
Døme
få slik
tyngsel
i
el.
over seg
;
tyngsla kom sigande over han så han sovna
tung hug, mismot
Døme
det kom slik
tyngsel
over han
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100