Bokmålsordboka
godvillig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| godvillig | godvillig | godvillige | godvillige |
Betydning og bruk
som skjer av egen vilje;
uten press;
uten å gjøre motstand
Eksempel
- tyven lot seg ta godvillig