Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
105 treff
Bokmålsordboka
46
oppslagsord
taletid
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
den tiden en taler får lov til å ha ordet
Eksempel
ha fem minutters
taletid
i debatten
Artikkelside
taler
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som taler
eller
holder
tale
(
1
I
, 2)
Eksempel
(den) siste, ærede
taler
;
vekkelses
taler
person som er flink til å
tale
(
2
II
, 3)
Eksempel
jeg er ingen
taler
;
folke
taler
om apparat i
sammensetninger
:
Eksempel
høyt
taler
Artikkelside
tale
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tala
;
beslektet
med
tale
(
1
I)
Betydning og bruk
snakke, ytre (seg)
Eksempel
tale
tomme ord
;
tales
ved om noe
–
snakke nærmere om noe
;
bokstavelig talt
–
rett og slett
vitne om, vise
Eksempel
bevisene
taler
imot henne
;
tale
til ens fordel, unnskyldning
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
en
talende
håndbevegelse
–
megetsigende
holde
tale
(
1
I
, 2)
Eksempel
presten talte ved graven
;
tale
seg varm om noe
Faste uttrykk
tale ens sak
forsvare, gjøre seg til talsmann for (noen)
tale for, mot
vitne
eller
argumentere for, imot (noen), vise seg enig
eller
uenig med
Artikkelside
speaker
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
spiker
Opphav
engelsk
‘taler’
Betydning og bruk
president i det britiske underhus
person som tar seg av mikrofontjenesten under et idrettsstevne
eller lignende
Artikkelside
slaver
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
latin
og
,
gresk
;
fra
gammelslavisk
Betydning og bruk
person som hører til en folkegruppe som bor i Øst-Europa og deler av Mellom-Europa og taler slaviske språk
Artikkelside
skrikhals
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person, særlig barn, som stadig skriker
;
dyr
eller
fugl som skriker mye
taler, agitator som skriker og bærer seg
Artikkelside
predikant
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
av
samme opprinnelse som
preke
Betydning og bruk
religiøs taler, forkynner
Eksempel
lek
predikant
Artikkelside
fortaler
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som taler ens sak
Artikkelside
forrige
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
vorich
eller
tysk
vorig
;
beslektet
med
før
(
3
III)
Betydning og bruk
nærmest foregående
Eksempel
i forrige uke
;
forrige
gang
;
forrige århundre
;
forrige torsdag
;
enig med forrige taler
før den nærmest foregående
;
nest siste
Eksempel
ikke sist søndag, men
forrige
;
forrige vinter var det mye snø
;
siste måling var høyere enn den forrige
Artikkelside
folketaler
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
populær og dyktig taler, særlig i store forsamlinger
Eksempel
en begavet folketaler
Artikkelside
Nynorskordboka
59
oppslagsord
ugrar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
russisk
namn på asiatisk folk ved Ural
Tyding og bruk
person som taler ugrisk språk
Artikkelside
tvitunga
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som taler med to tunger
;
falsk i talen, tvimælt, sleisk
Artikkelside
tenkje
,
tenke
tenkja, tenka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
þekkja
med påverknad frå
lågtysk
denken
;
seint
norrønt
þenkja
‘ha plan om, etle’
Tyding og bruk
binde saman førestillingar til tankar, ordne tankar (for å klargjere, greie ut noko), drive tankeverksemd
;
resonnere
;
spekulere
(1)
Døme
tenkje
klart, logisk
;
tenkje
seg (til) resten
;
tenkje
ut ei løysing
;
tenkje
før ein taler
;
sitje og
tenkje
–
grunde, gruble
;
eg har tenkt og tenkt på det
rette medvitet, tankeverksemda mot noko
;
fantasere
Døme
det ein ikkje kan få, nyttar det lite å
tenkje
på
;
retten til å
tenkje
fritt
;
tenkje
bakover, framover i tida
;
tenkje
tilbake,
tenkje
på gamle dagar
–
minnast
;
tenkje
seg tilbake til fortida
;
tenkje
seg om
;
tenkje
gjennom saka
(få seg til å) tru, gå ut frå, rekne med, vente, halde for rimeleg
;
førestille seg, rekne som mogleg
Døme
mis
tenkje
;
ei tenkt verd
;
gå ut frå ein tenkt situasjon
;
eit tenkt tilfelle
;
eg
tenkjer
det går bra
;
nemnda
tenkjer
seg at styret blir delt
;
dette hadde du aldri tenkt!
tenkte eg (meg) det ikkje!
–
var det ikkje det eg trudde
;
eg
tenkjer
å bli ferdig snart
;
ho kan
tenkje
seg (å ta) jobben
i
uttrykk
:
kan det tenkjast at du kjem likevel?
i
presens partisipp
i
uttrykk
:
vere tenkjande til
–
vere truande til
brukt til å framheve, streke under noko:
tenk at du har vorte så stor!
tenk om du datt ned?
rå seg til, ha i sinne, ha som plan,
etle
(1)
Døme
kva har du tenkt å gjere?
tenkje
på å gå
;
som tenkt, så gjort
;
kva
tenkjer
du på no?
fastsetje
,
skipe
(
2
II)
,
etle
(2)
Døme
pengane var tenkte til bil
ha omsorg
eller
tanke for
Døme
ikkje tenk på meg
Faste uttrykk
kunne tenkjast
vere mogleg
tenkjande menneske
menneske som har sjølvstendig meining el. er prega av forståing og vidsyn
tenkje etter
samle tankane
tenkje om att
revurdere meininga si, tru om att
tenkje på
grunde over (noko), ha i tankane
tenkje sitt
tenkje det ein vil; ha ei (avvikande) oppfatning
tenkje ut
finne fram til (noko) ved tankeverksemd
Artikkelside
talskvinne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kvinne som ber fram saka for
eller
taler på vegner av ein annan
eller
andre
Artikkelside
taleskrivar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
svensk
talskrivare
;
jamfør
engelsk
ghost writer
Tyding og bruk
person som skriv taler for andre
Artikkelside
talerøyr
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
massemedium
eller
person som fører vidare meiningane til ein bestemt person
eller
institusjon
eller
ei gruppe
;
organ
(2)
;
talsmann
Døme
avisa er
talerøyr
for regjeringa
røyr som ein taler gjennom for internt samband
Artikkelside
taleorgan
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
organ
(1)
i kroppen (stemmeband, drøvel, tunge, gane, tenner og lepper) som ein bruker når ein taler
røyst
,
stemme
(
1
I)
;
måte å
tale
(
2
II
, 1)
på
;
organ
(3)
Døme
ha eit godt taleorgan
Artikkelside
talefeil
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fysiologisk feil i måten ein person taler på
Artikkelside
tale
2
II
tala
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
tala
Tyding og bruk
bruke røysta
eller
språket, ytre (seg), snakke, prate, vitne
Døme
tale lågt, kvast, tydeleg
;
alvorleg, bokstavleg talt
;
talast ved om noko
gjere seg til talsmann for, argumentere, forsvare
Døme
ho taler mi sak
;
tale for seg sjølv
i
uttrykk
:
alt taler mot han
kunne snakke
Døme
tale tysk
halde
tale
(
1
I
, 6)
Døme
presten talte ved grava
;
tale seg varm om noko
Faste uttrykk
tale beint ut
vere fritalande
tale for, mot
vitne for, mot, framstille i gunstig, ugunstig lys
tale frampå om
ymte om, nemne, kome inn på
tale ut
greie opp, gjere opp (med nokon)
Artikkelside
talar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som taler
eller
held tale
;
sjå
tale
(
2
II
, 1)
,
tale
(
2
II
, 4)
og
jamfør
tale
(
1
I
, 6)
Døme
vere samd med siste talar
person som er flink til å
tale
(
2
II
, 4)
Døme
eg er ingen talar
person som taler ofte, som har til yrke, kall, oppgåve å tale
;
predikant
;
sjå
tale
(
2
II
, 4)
Døme
ein kjend talar
òg i
samansetningar
som
høgtalar
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100