Bokmålsordboka
predikant
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en predikant | predikanten | predikanter | predikantene |
Opphav
gjennom fransk, fra latin; beslektet med preke (2Betydning og bruk
religiøs taler;
- som etterledd i ord som
- lekpredikant
- svovelpredikant