Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
362 treff
Bokmålsordboka
175
oppslagsord
omspill
,
omspell
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
nytt spill etter uavgjort resultat
;
jamfør
omkamp
Artikkelside
under
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
undr
Betydning og bruk
overnaturlig hending med betydningsfullt positivt resultat, mirakel
Eksempel
bli helbredet ved et
under
;
det er ikke noe
under
–
ofte: det er helt rimelig
;
det var et Guds
under
at han klarte eksamen
–
det var høyst uventet
Faste uttrykk
opp i under over
(være) svært forundret over (noe)
Artikkelside
noe så nær
Betydning og bruk
omtrent, bortimot
;
så godt som
Eksempel
de kom til noe så nær samme resultat
Artikkelside
lykkes
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
lucken
;
jamfør
lykke
Betydning og bruk
gi godt
eller
ventet resultat
;
ha framgang
;
være heldig
Eksempel
det kjemiske forsøket lyktes ikke
;
alt ser ut til å
lykkes
for dem
;
hun har ikke lyktes særlig godt som forfatter
;
han lyktes ikke i sine forsøk på å vinne folkets tillit
Artikkelside
instrument
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
instrumentum
‘utstyr, redskap’, av
instruere
‘bygge, ordne, undervise’
;
jamfør
instruere
Betydning og bruk
finere verktøy, redskap
eller
apparat
Eksempel
kirurgiske
instrumenter
;
bilens
instrumenter
er oversiktlig plassert
i overført betydning
: middel eller redskap til å oppnå et bestemt resultat
Eksempel
språket er et
instrument
for tanken
;
være et
instrument
i ledernes hender
innretning til å frambringe musikk med
;
musikkinstrument
Eksempel
spille flere
instrumenter
Artikkelside
meget
2
II
adverb
Opphav
fra
dansk
;
samme opprinnelse som
norrønt
mikit
Betydning og bruk
bare foran
adjektiv
eller
adverb
i positiv: i høy grad, svært
;
jamfør
mye
Eksempel
du vet
meget
godt hva jeg mener
;
en
meget
fordelaktig avtale
;
et
meget
godt resultat
;
det er
meget
mulig
Faste uttrykk
meget godt
om eldre forhold: nest beste skolekarakter
;
forkortet
M
Artikkelside
medvirke
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
være én av flere faktorer som gjør at noe skjer eller får et bestemt resultat
;
jamfør
medvirkende
(1)
Eksempel
den store oppslutningen
medvirket
til et godt resultat
delta sammen med andre i et arbeid, en oppgave, en produksjon
eller lignende
;
jamfør
medvirkende
(2)
Eksempel
medvirke
ved en aksjon
Artikkelside
kalibrere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
justere
Eksempel
vi må kalibrere innsatsen etter behovet
kontrollmåle et skytevåpens
kaliber
(1)
justere et måleinstrument mot en normal slik at det måler rett
Eksempel
kalibrere vekta
justere innstillingene på et apparat for best mulig resultat
Eksempel
vi må kalibrere den nye tv-en før vi tar den i bruk
Artikkelside
iakttakelse
,
iakttagelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
iaktta
;
det å følge oppmerksomt med på noe
resultat av å følge oppmerksomt med på noe
;
observasjon
Eksempel
gjøre mange interessante
iakttakelser
på reisen
Artikkelside
frukt
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
sent
norrønt
fruktr
,
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
fructus
, av
frui
‘nyte’
Betydning og bruk
spiselig, saftig og kjøttrik del av plante, for eksempel eple, appelsin og mango
Eksempel
kjøpe
frukt
på torget
;
dyrke
frukt
;
eksotiske
frukter
i botanikk: del av plante som bærer ett eller flere frø, og som omfatter
bær
(
1
I
, 1)
,
steinfrukt
,
nøtt
(1)
og
kapsel
(5)
Eksempel
sette
frukt
i overført betydning
: godt resultat
;
følge
(
1
I
, 1)
, produkt, avkastning, utbytte
Eksempel
høste
fruktene
av andres arbeid
;
strevet bar
frukter
;
se
frukter
av virksomheten
Faste uttrykk
falsk frukt
fruktlignende del av plante,
for eksempel
jordbær og eple
forbuden frukt
det en ikke har lov til, men som er fristende
forbuden frukt smaker best
havets frukter
mat fra havet, særlig skalldyr
Artikkelside
Nynorskordboka
187
oppslagsord
bere frukt
Tyding og bruk
òg i
overført tyding
: gi resultat
;
Sjå:
bere
Artikkelside
bere
3
III
bera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
bera
Tyding og bruk
halde (noko) oppe (og føre det med seg)
Døme
bere noko i handa
;
dei ber mjølsekker
;
ho sleit og bar tungt
;
bere eit barn til dåpen
;
bere fram gåver
;
kome berande på store famner med kvist
føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
Døme
bere hovudet høgt
ha (klesplagg, våpen, merke
og liknande
) på seg
;
gå med, ha (merke, namn
og liknande
)
;
vere prega av
Døme
bere sløyfe
;
han ber kniv
;
bere merke av noko
;
dei bar merke etter torturen
ha i hugen
;
hyse
Døme
bere vørdnad for nokon
;
du må ikkje bere hat til meg
;
dei bar på store planar
halde (seg) oppe (på plass, i stilling)
;
tole trykket
eller
tyngda av noko
;
gå vel
Døme
isen bar ikkje
;
dette kan aldri bere
halde oppe, i verksemd
Døme
bøndene bar kulturen i bygdene
;
bere oppe ein tradisjon
ha liggjande på seg, lide under
Døme
bere skulda for noko
tole, halde ut, greie
Døme
det skal god rygg til å bere gode dagar
;
bere på ei sorg
fø
;
kalve
(
2
II)
Døme
kua skal bere i haust
stemne, gå, føre i ei viss lei
Døme
vegen ber oppetter
;
eldhugen bar saka fram
Faste uttrykk
bere barn under beltet
vere gravid
bere bod om
varsle
(2)
bere bod om lysare tider
bere frukt
òg i
overført tyding
: gi resultat
bere i seg
innehalde
bere laus
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
bere over med
ha tolmod med (nokon)
bere på bygda
fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
bere seg åt
fare åt, te seg
bere seg merkeleg åt
bere seg
jamre, klage seg (for noko)
ho skreik og bar seg
svare, løne seg
forretninga ber seg godt
bere til
hende, gå til
det får bere eller breste
det får gå som det går
så vidt båten bar
òg i
overført tyding
: så vidt noko gjekk
Artikkelside
gje
,
gjeve
,
gi
gjeva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gefa
Tyding og bruk
la
få
(
2
II
, 1)
;
(over)rekkje,
levere
;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
gje meg avisa
;
det heile gav eit sterkt inntrykk
;
gje
atterljom
;
gje
seg tid til noko
;
gje
nokon skylda for noko
;
gje
nokon bank
;
gje
nokon høve til noko
;
gje
døme
;
gje
svar
;
gje
lov
;
gje
samtykke
;
gje
nokon rett
;
gje
hjelp
;
gje
gass
;
gje
avkall på noko
;
gje
akt
;
gje
tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
Gud gjeve det er sant!
gjev det er sant!
mate
(1)
,
fôre
(
4
IV
, 1)
Døme
gje
ungen
;
gje
krøtera
la få som gåve
;
skjenkje
(3)
,
donere
Døme
gje
pengar
;
gje
bort gåver
;
gje
rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko
;
ofre
(4)
Døme
gje
livet sitt for nokon
eller
noko
dele ut kort i kortspel
Døme
din tur å
gje
stå for
;
halde
Døme
gje
ein middag
;
gje
ein konsert
;
gje
undervisning
;
gje
timar
kaste av seg
;
produsere, yte, prestere
Døme
gje
gode renter
;
boka gjev mykje
;
jorda gjev lite av seg
;
gje
resultat
;
han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko
;
betale
(1)
Døme
gje
80 kr for boka
;
eg skulle
gje
mykje for å få vite det
Faste uttrykk
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk
;
gje blanke blaffen i vedtaket
;
ho gav blaffen
gje bryst
amme
(
2
II)
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
om underlag:
svikte
(1)
planken gav etter
om person: føye seg eller vike
gje etter for krava
;
dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet
;
gje frå seg makta
;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå komporomiss
gje opp
opplyse om,
offentleggjere
gje opp namn og adresse
;
gje opp inntekta for siste året
om person: slutte å kjempe, resignere
nei, no gjev eg opp
;
gje opp kampen
;
gje opp anden
;
gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv
;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg til
bli verande
;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje seg
om underlag: sige, svikte, gje etter
golvet gav seg under han
avta i styrke
;
gå tilbake
stormen har gjeve seg
;
sjukdomen har gjeve seg
gje etter
(2)
;
bøye av
slutte
(1)
med noko
han har gjeve seg med idretten
;
no får du gje deg med dette tullet!
gje ut
sende (bøker, blad) på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still
;
teie
(
2
II
, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?
Artikkelside
prestasjonskrav
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
krav om høg yting og gode resultat
Artikkelside
prestasjonsevne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
evne til å prestere noko eller nå gode resultat
;
yteevne
Artikkelside
populærvitskap
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
litteratur som legg vekt på å formidle resultat av vitskapleg forsking til eit breiare publikum
Artikkelside
polstring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
polstre
Døme
polstring av møblar
resultat av
polstring
(1)
Døme
det er dårleg polstring i sofaen
Artikkelside
bli
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
blive
Tyding og bruk
halde fram med å vere
;
vere i ro
;
verte
(1)
Døme
kan du ikkje bli?
bli heime
;
bli ståande
;
la det bli med tanken
;
han vart att da dei andre hadde gått
;
ho blir å jobbe i heimekommunen i framtida
utvikle seg til
;
kome til å oppnå eller skje
;
gje som resultat
;
vise seg å vere
;
verte
(2)
Døme
bli sjuk
;
bli lege
;
bli eit nytt menneske
;
bli 100 år
;
seks og åtte blir fjorten
;
bli til jord
;
skal det bli nokon gong, får det bli no
;
eg vonar det blir plass til alle
;
det vart jubel da dei vann
vere nødvendig
;
måtte
;
verte
(3)
Døme
det blir å byrje på nytt
hjelpeverb som saman med hovudverbet i perfektum partisipp dannar passiv
;
verte
(4)
Døme
han blir dregen på kjelke
;
det blir sagt at …
Faste uttrykk
bli av med
kvitte seg med
dei vart av med varene
bli av
brukt i spørsmål om kor nokon oppheld seg
kor blei det av deg?
utvikle seg til
kva skal det bli av henne?
realisere
(1)
blir det noko av dei store planane?
bli med barn
bli gravid
bli med
følgje med
bli med på leiken
bli saman
bli kjærastar
bli til
få liv
;
begynne å eksistere
noko er i ferd med å bli til
bli ute for
kome ut for
bli ved sin leist
halde seg til det ein kan
bli ved
halde fram med
han kjem til å bli ved å nekte for dette
bli å
brukt for å uttrykkje passiv eller at noko skal eller bør hende
ho blir å treffe i morgon
;
han vart å finne på skulen
brukt for å uttrykkje framtid
;
kome til å
(1)
ho blir å reise i morgon
;
han vart å kome litt seinare
skal bli!
brukt som svar på kommando eller førespurnad
Artikkelside
verk
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
verk
,
samanheng
med
virke
;
vyrke
(
1
I)
og
yrke
(
2
II)
Tyding og bruk
(det å gjennomføre eit) arbeid
;
handling
,
gjerning
Døme
setje i verk ein plan, eit tiltak
;
gå (hardt, varsamt) til verks
;
leggje siste hand på verket
–
fullføre
;
setje krona på verket
resultat eller verknad av eit arbeid
Døme
ein manns verk
;
samla verk av Uppdal
;
grottene er naturens eige verk
som etterledd i ord som
hærverk
lappverk
storverk
industrianlegg
;
anlegg som leverer noko,
til dømes
vatn, elektrisk kraft
Døme
aluminiumsverk
;
jernverk
;
kraftverk
;
vassverk
;
Løkken Verk
maskineri
, drivgreie,
mekanisme
Døme
teljeverk
;
treskjeverk
;
urverk
offentleg institusjon som utfører tekniske og/eller praktiske samfunnsoppgåver
;
stell
(4)
Døme
postverk
;
televerk
bygningsdel
,
konstruksjon
Døme
reisverk
;
rekkverk
vare som er laga av naturprodukt
Døme
pelsverk
noko som dannar eit (dekorativt)
mønster
(4)
Døme
flettverk
brei, heilskapleg framstilling
;
heilskap
,
mønster
(3)
Døme
avtaleverk
;
bladverk
;
bøyingsverk
;
diktverk
;
formelverk
;
leseverk
Faste uttrykk
skri til verket
ta til med noko
;
byrje
dei skreid til verket med sag, kniv og navar
Artikkelside
hus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hús
Tyding og bruk
bygning (med tak og vegger) brukt til bu- eller tilhaldsstad for menneske og dyr, til lagringsstad og liknande
Døme
byggje hus
;
ha både hus og hytte
;
eit hus med tre etasjar
;
setje opp nye hus på garden
som etterledd i ord som
hundehus
kulturhus
rekkjehus
sjukehus
uthus
våningshus
bustad
,
heim
(
1
I
, 1)
Døme
ha hus og heim
;
vere herre i eige hus
;
kona i huset
;
stelle i huset
personar som bur i eit hus
;
husstand, huslyd, familie
Døme
vekkje heile huset
;
ein ven av huset
kongeleg
eller
adeleg familie eller slekt
Døme
huset Habsburg styrte Austerrike-Ungarn
som etterledd i ord som
fyrstehus
kongehus
del av nasjonalforsamling i visse land
som etterledd i ord som
overhus
underhus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som tener som overbygning
i ord som
dekkshus
førarhus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner større forretningstiltak
i ord som
handelshus
motehus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein type behaldar eller hylster
i ord som
blekkhus
brillehus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som vernar
i ord som
frøhus
sniglehus
i spel: kombinasjon av tre kort av éin talverdi og to kort med anna verdi i kortspel
;
kombinasjon av tre terningar med same tal uage og to terningar med same tal auge i yatzy
Faste uttrykk
fullt hus
sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
artisten samla fullt hus kvar kveld
i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
beste moglege resultat
skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
gå hus forbi
ikkje bli lagd merke til, ikkje bli oppfatta
humoristiske poeng går publikum hus forbi
;
mykje av det som vart sagt, gjekk hus forbi
gå mann av huse
gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
halde ope hus
ta imot gjester utan særskild innbeding
hus under kvar busk
tilhaldsstad kor som helst
i hus
under tak
;
innandørs
få avlinga i hus
;
kome i hus før uvêret bryt laus
ikkje til å vere i hus med
umogleg å bu saman med
på huset
på arbeidsplassen
;
internt
vi jobbar med idéutvikling her på huset
som blir betalt av ein restaurant eller liknande
denne ølflaska er på huset
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 19
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100