Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
593 treff
Bokmålsordboka
267
oppslagsord
ramponere
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
;
fra
italiensk
‘skjende, irettesette’
Betydning og bruk
ødelegge eller skade noe
Eksempel
sykkelen var helt ramponert
Artikkelside
produksjonsfeil
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
feil eller skade som har skjedd i produksjonen av en vare
Eksempel
det var alvorlige produksjonsfeil på bilen
Artikkelside
planting
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
plante
(
2
II)
Eksempel
planting av gran
;
planting av skog
det å plassere noe eller noen et sted i hemmelighet for å skade eller avsløre
;
jamfør
plante
(
2
II
, 4)
Eksempel
planting av bevis
Artikkelside
plante
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
planta
,
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
plantare
Betydning og bruk
sette en plante med røttene i jord
Eksempel
plante et epletre
;
de planter roser i bedet
bygge opp et område ved å sette en stor mengde planter i jorda
Eksempel
plante
skog
;
de plantet en vingård
plassere noe fast og stødig
Eksempel
plante
neven i bordet
;
hun
planter
begge beina i gulvet
i hemmelighet plassere noe eller noen et sted for å skade eller avsløre
Eksempel
plante
en spion i fiendens leir
;
noen hadde plantet narkotika i leiligheten hennes
Faste uttrykk
plante ut
flytte planter fra veksthus eller
vekstbenk
til varig voksested
plante
ut blomkål
Artikkelside
overforbruk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
større forbruk enn nødvendig og ofte til skade for helse og miljø
Eksempel
overforbruk av medisiner
;
overforbruk av oljepenger
for stort forbruk, særlig forbruk av elektrisitet over en fast mengde
Artikkelside
nære
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
lavtysk
neren
‘underholde’
,
jamfør
norrønt
næra
;
beslektet
med
nøre
Betydning og bruk
gi mat
eller
næring
;
skaffe livsopphold til
;
fø
, underholde, livnære
Eksempel
jorda kan ikke
nære
stort flere mennesker
holde ved like, holde i gang, stimulere
Eksempel
nære
fantasien
;
jeg vil ikke
nære
slike ondsinnete rykter
kjenne på
;
føle, huse
Eksempel
han nærer en stor interesse for brettspill
;
hun nærer en intens uvilje mot dem
Faste uttrykk
nære en slange ved sin barm / sitt bryst
hjelpe en som senere blir en trussel eller kan skade en
nære seg
livnære
,
livberge
fisken
nærer
seg av planktonet i havet
;
han nærte seg av oppmerksomheten deres
Artikkelside
meniskskade
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
skade i
menisk
(1)
Artikkelside
all
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
allr
Betydning og bruk
hel, uten unntak
;
i fullt omfang
Eksempel
bruke
all
fritiden sin på idrett
;
få alt høyet i hus
;
få med alle foreldrene
;
det er tydelig for
all
verden
;
spise opp
all
maten
;
i
all
framtid
;
i all evighet
;
all slags folk
;
han forstod ikke alt de sa
;
hun har vært konservativ all sin tid
;
i alle fall
i (altfor) stor mengde
Eksempel
være lei av alt bråket
;
hvorfor alt dette oppstyret?
la oss slippe all denne sytinga
størst mulig, største
Eksempel
med
all
mulig velvilje
;
i
all
hast
;
det er
all
grunn til bekymring
hva som helst
;
enhver form for
Eksempel
all mat er ikke like god
;
alle ting fikk større betydning
;
alt håp er ute
;
det går over all forstand
hver eneste
;
hver og en
Eksempel
ikke
alle
dager er like
;
alle
mann på dekk!
slik har det vært gjort i alle år
;
det er på
alle
måter et godt tilbud
;
se en sak fra alle sider
brukt som substantiv:
alle
og enhver
;
alles
øyne hvilte på henne
;
alle må registrere seg
brukt som substantiv i
nøytrum
entall
:
allting
(
2
II)
;
det hele
;
det eneste
Eksempel
alt er ikke sagt i denne saken
;
alt var bedre før
;
ikke for alt i verden!
alt vel!
alt i orden
;
alt eller ingenting
;
det rareste av alt
;
være med på alt som er gøy
;
musikken betyr alt for ham
;
det var alt for i dag
;
alt som var igjen
brukt foran relativsetning: så mye som
Eksempel
vi sprang alt det vi orket
;
de gjorde alt de kunne
Faste uttrykk
all PR er god PR
all (offentlig) oppmerksomhet er bra
all sin dag
all sin tid
;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
all ting
det hele
;
alt mulig
;
jamfør
allting
(
2
II)
han styrer med all ting her
;
all ting ble bedre etterpå
;
da kan all ting skje
alle sammen
mest om personer: alle (av et visst antall)
alle sammen møtte opp
;
kjære alle sammen!
alle var der
bestemte (kjente) personer som en venter skal være til stede ved en begivenhet, møtte opp
alt annet enn
slett ikke
hun var alt annet enn blid
alt etter
i samsvar med
;
avhengig av
alt etter forholdene
;
det er alt etter som en tar det
alt i alt
i det store og hele
;
til sammen
alt i alt kan vi være godt fornøyd
;
alt i alt var det en fortjent seier
alt mellom himmel og jord
alt mulig
alt sammen
det hele
;
det som skal regnes med
du får alt sammen for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle mennesker en kan tenke seg (i et bestemt område, ved en bestemt hendelse)
feie all tvil til side
overbevise alle
framfor alt
mer enn noe annet
;
først og fremst
i all enkelhet
på en enkel måte
;
uten noe ekstra
i all korthet
helt kort (sagt)
planen går i all
korthet
ut på følgende:…
i alle måter
på alle vis
ha det godt i alle måter
i alt
til sammen
;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kommer til alt
etter at alt er sagt og gjort
over all forventning
svært bra
over alle hauger
langt borte
;
langt av sted
på alle fire
på kne og hender
krabbe på alle fire
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke ble ingen alvorlig skadet
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
én for alle og alle for én
slik at hver enkelt har fullt ansvar
én gang for alle
slik at en ikke behøver å gjenta det
nå har jeg sagt det én gang for alle
;
betale én gang for alle
Artikkelside
komme
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
koma
Betydning og bruk
nærme seg
;
bevege seg mot
Eksempel
det
kommer
noen nedover veien
;
der
kommer
bussen
;
hunden kom settende
;
de kom farende i full fart
;
kom nå, da!
nå fram (til et sted, en tilstand eller en stilling)
;
ankomme, innfinne seg
Eksempel
hun
kommer
nok snart
;
det har kommet mange gjester
;
det ble mørkt før de kom fram
;
det begynte å
komme
varme i lufta
;
hjemlengselen kom over henne
;
han vred seg når smertene kom
;
svaret kom omgående
;
er posten
kommet
?
kom snart igjen!
bli satt i en viss stilling, tilstand eller situasjon
Eksempel
komme i brann
;
han kom ikke til skade
;
hun kom til bevissthet i går
;
komme til krefter etter sykdommen
;
komme
til seg selv
;
komme
i tanker om noe
;
komme
i stemning
bli synlig
;
dukke opp
Eksempel
nå
kommer
sola
;
komme
fram bak en stein
;
bilen kom rundt svingen
;
komme
i avisen
;
boka kom ut i fjor
;
det kom fram at konflikten hadde vart lenge
utgå fra
;
stamme fra
Eksempel
et sted må pengene
komme
fra
;
de
kommer
fra en fornem familie
;
hvor
kommer
du fra?
følge
(
3
III
, 2)
Eksempel
uka som
kommer
;
det
kommer
under neste kapittel
;
de kom like bak oss
;
etter a kommer b
brukt som adjektiv:
kommende slekter
nå (til et visst punkt, en viss tilstand
eller lignende
)
Eksempel
båten kom vel i havn
;
de kom velberget over fjellet
;
komme
til enighet om noe
;
komme
til side 72 i boka
;
komme
på fote igjen
;
komme
til makten
;
vi
kommer
ingen vei uten hjelp
;
dette problemet
kommer
vi ikke forbi
være utstyrt (med)
Eksempel
bilmodellen
kommer
også med en større motorvariant
få orgasme
Faste uttrykk
ikke komme på tale
være uaktuelt
det kommer ikke på tale at du får være oppe så lenge
kom an!
skynd deg!
bli med!
komme an på
avhenge av
det kommer an på om jeg får fri den dagen
komme av
ha sitt opphav i
;
skyldes
forsinkelsen kom av mye trafikk
komme borti
støte borti
;
berøre
jeg kom borti kaffekoppen så den veltet
ha å gjøre med
;
få kontakt med
bekymre seg for at ungdommene kommer borti narkotika
komme for en dag
bli avslørt
;
bli oppdaget
sannheten kom for en dag mange år senere
komme fram med
vise, røpe
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme i gang
begynne
komme opp i
bli dratt inn i noe uten å ville det
hum kommer stadig opp i problemer
bli trukket ut til å ha eksamen i
hele klassen kom opp i engelsk
komme opp med
finne fram til, foreslå
de kom opp med mange gode ideer
komme over
støte på
;
finne tilfeldig
de kom over et godt tilbud
legge motgang eller krise bak seg
hun kom aldri over konkursen
komme på
få en idé eller tanke
;
huske
dette er den eneste forklaringen jeg kan komme på
;
jeg kom på at jeg hadde glemt nøklene
komme seg fra
lure seg unna noe
komme seg
bli bedre
åker og eng kom seg fort etter at det kom regn
;
hun har
kommet
seg etter influensaen
;
han har kommet seg i matte det siste året
komme til livs
få gjort ende på (noe eller noen)
vi må komme mobbingen til livs
komme til verden
bli født
hun kom til verden i mai
komme til å
om framtid:
skulle
(1)
,
ville
(
2
II
, 3)
hun kommer til å greie oppgaven
slumpe
(2)
;
få mulighet til
han kom til å tenke på noe
komme ut av det
miste sammenhengen
;
miste tråden
skuespilleren kom helt ut av det i første akt
komme ut for
bli utsatt for
jeg kom ut for et uhell i går
komme ut
bli utgitt
romanen kommer ut til høsten
bli kjent
dette er konfidensielt og må ikke komme ut
stå fram
;
fortelle andre at en er skeiv
han kom ut som homofil for mange år siden
Artikkelside
overtall
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
flertall
(1)
,
majoritet
Eksempel
det er
overtall
av kvinner i omsorgsyrker
i lagspill: det at et lag har flere spillere på banen enn det andre laget (
på grunn av
utvisning
eller
skade)
Eksempel
laget spilte i
overtall
og avgjorde kampen
overskytende antall
Eksempel
vi har ikke overtall av helsearbeidere
Artikkelside
Nynorskordboka
326
oppslagsord
brotskade
,
brottskade
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skade på grunn av
brot
(1)
Døme
ein brotskade i handleddet
Artikkelside
brunskogsnigel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
brun snigel i ordenen
lungesniglar
som kan gjere stor skade i hagar
;
Arion vulgaris
Artikkelside
brenne
2
II
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Tyding og bruk
gjere opp eld og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
Døme
brenne bål
;
brenne lys på grava
;
brenne bråte
;
ho brende gamle aviser
lage merke eller hol med eld eller varme
Døme
gloa brende hol i teppet
;
han brende inn merke med eit svijern
lage til med eld, varme, laser
eller liknande
Døme
brenne kaffi
;
brenne kol
;
dei brenner brennevin heime
;
brenne cd-ar
brukt som adjektiv
brend kalk
;
brende mandlar
ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme
eller
stoff som etsar
;
svi
(
2
II
, 1)
Døme
fangane vart brende med sigarettglør
brukt som
adjektiv
:
brend mat
varme sterkt
;
skine
Døme
sola brende
forbrenne
(
2
II
, 2)
Døme
trene for å brenne kaloriar
i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng
eller liknande
Døme
brenne straffekast
;
dei brende sjansane sine
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
brenne av
i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil
eller liknande
)
;
fyre av
brenne av eit skot
bruke opp
festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
brenne laus
fyre av (mange) skot
han greip børsa og brende laus
sende i veg ball med stor kraft
ho brenner laus med høgrebeinet
uttale seg raskt og djervt
dei brende laus mot leiinga
brenne seg inn
gjere varig inntrykk
orda brende seg inn i minnet
brenne seg
skade seg på eld, varme eller svidande stoff
brenne seg på handa
;
ho brende seg på ei manet
røyne at noko får svært uheldige følgjer
mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
Artikkelside
ramponere
ramponera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
italiensk
‘tukte’, av
rampone
‘krok, harpun’
Tyding og bruk
øydeleggje eller skade noko
Døme
bilen var heilt ramponert
Artikkelside
produksjonsfeil
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
feil eller skade som har hendt i produksjonen av ei vare
Døme
ein produksjonsfeil på kameraet
Artikkelside
plante
2
II
planta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
planta
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
plantare
Tyding og bruk
setje ei plante med røtene i jord
Døme
plante eit epletre
;
dei plantar roser i bedet
byggje opp eit område ved å setje ei stor mengd planter i jorda
Døme
plante skog
;
dei planta ein vinhage
plassere noko fast og støtt
Døme
plante neven i bordet
;
han plantar begge beina i golvet
;
Roald Amundsen planta det norske flagget på Sørpolen
i løynd plassere noko eller nokon ein stad for å skade eller avsløre
Døme
plante ein spion hos fienden
;
det vart planta rykte om familien
Faste uttrykk
plante ut
flytte planter frå veksthus eller
vekstbenk
til varig veksestad
Artikkelside
øydeleggje
,
øydelegge
øydeleggja, øydelegga
verb
Vis bøying
Opphav
dansk
ødelægge
,
bokmål
ødelegge
;
jamfør
norrønt
leggja í eyði
Tyding og bruk
gjere til inkjes, gjere ende på, utslette
;
rasere
;
smadre
;
knuse
Døme
bombinga hadde øydelagt byen heilt
ofte i
presens partisipp
:
ein øydeleggjande krig
ramponere
;
ska
,
skamfare
øydeleggje
egga på kniven
;
han øydela seg i skogen
påføre sjeleleg skade
;
knekkje
Døme
han kom til å
øydeleggje
guten med den oppsedinga si
òg: ruinere (økonomisk)
gjere ende på, spolere (noko verdifullt)
øydeleggje
venskapen mellom dei
;
øydeleggje
livet sitt med vitlaus framferd
;
øydeleggje
sitt gode namn og rykte
bruke opp,
øyde
(
3
III
, 3)
;
sløse bort
Døme
sonen øydela fort det faren hadde spart i hop
Faste uttrykk
øydeleggje seg
arme seg ut
Artikkelside
ulykke
,
ulukke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
úlykka
;
frå
lågtysk
ungelucke
Tyding og bruk
hending som valdar stor skade
;
alvorleg uhell, katastrofe
Døme
bil
ulykke
;
fly
ulykke
;
gruve
ulykke
;
trafikk
ulykke
;
bli utsett for ei
ulykke
;
det kom store
ulykker
over landet
;
når ulykka er ute
;
ulykka hende (el. skjedde) da bilen skulle køyre forbi
skadeleg forhold, uheldig omstende, sørgjeleg stode
Døme
det er ei
ulykke
å vekse opp i slummen
;
det er inga
ulykke
om vi må vente litt
;
ulykka er at middelet ikkje finst
;
føre
ulykke
over nokon
Faste uttrykk
ei ulykke kjem sjeldan aleine
når noko går gale, kan ein rekne med at endå meir går gale
gjere ei ulykke på
skade (noko(n)); tyne (nokon)
kome i ulykka
(m a, om ugift kvinne) bli gravid uviljes
til all ulykke
ulykkelegvis
Artikkelside
krossteikn
,
korsteikn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rørsle med handa, fingeren som lagar ein
kross
(5)
Døme
gjere
krossteiknet
merkje med form som ein kross på hus, reiskap, husdyr som etter folketrua vernar mot vonde makter, sjukdom, skade
og liknande
Artikkelside
overlast
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
for stor
eller
for tung last
Døme
lastebilen hadde fem tonn i overlast
fornærming
,
krenking
;
skade
(
1
I
, 3)
;
tilsidesetjing
Døme
lide overlast
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 33
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100