Bokmålsordboka
menisk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en menisk | menisken | menisker | meniskene |
Opphav
fra gresk ‘halvmåne’, av mene ‘måne’Betydning og bruk
- hver av to nymåneformede bruskskiver i kneleddet
- krum overflate på væske i et smalt rør