Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
46 treff
Bokmålsordboka
21
oppslagsord
ense
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
enza
;
sideform til
anse
(
1
I)
Betydning og bruk
legge merke til
;
bry seg om
;
ta hensyn til
Eksempel
hun
enset
ikke bråket
;
han
enset
ikke innvendingene
;
de
enset
meg ikke
Artikkelside
-ens
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
tysk
-enz
og
latin
-entia
;
jamfør
-ans
og
-anse
Betydning og bruk
etterledd i abstrakte
substantiv
,
særlig
med
gresk
eller
latinsk opprinnelse
;
i ord som
dissens
,
frekvens
,
immanens
og
valens
Artikkelside
billige
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
, opprinnelig ‘anse for rimelig’
Betydning og bruk
bifalle, godkjenne
;
motsatt
misbillige
Eksempel
jeg
billiger
det ikke
Artikkelside
betrakte
verb
Vis bøyning
Uttale
betrakˊte
Opphav
fra
lavtysk
‘overveie, spekulere på’
Betydning og bruk
se på
;
granske
Eksempel
han
betraktet
henne oppmerksomt
vurdere
;
anse
(
2
II)
Eksempel
vi
betrakter
saken som opp- og avgjort
;
som kunstverk
betraktet
er ikke bildet verdt stort
;
dette tilfellet kan ikke
betraktes
isolert
Artikkelside
avskrive
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
skrive
(1)
av
Eksempel
bøkene ble avskrevet for hånd
anse som tapt, ikke regne med,
oppgi
(2)
Eksempel
avskrive
en fordring
;
vi kan
avskrive
henne som fast kunde
nedsette bokført verdi av bygninger og maskiner
;
bokføre et aktivum som ikke lenger eksisterende
Eksempel
traktoren ble avskrevet over flere år
;
avskrive
10 % verdiforringelse på bygningen
Artikkelside
avgjort
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
avgjøre
Betydning og bruk
utvilsom
,
ubetinget
,
klar
(
1
I)
Eksempel
en
avgjort
forbedring
brukt som
adverb
:
det peker
avgjort
i den retning
;
han er så
avgjort
dyktig
;
pasienten er
avgjort
bedre
;
så
avgjort
!
oppgjort, fastslått, som er gått i orden
Eksempel
anse saken som opp- og avgjort
;
det er så godt som
avgjort
;
ingenting er
avgjort
ennå
;
det er en
avgjort
sak
Artikkelside
ansett
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
anse
(
2
II)
Betydning og bruk
som nyter alminnelig
aktelse
;
respektert
Eksempel
være vel
ansett
;
et
ansett
firma
;
en
ansett
lege
;
være høyt
ansett
Artikkelside
anselig
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
anseˊlig
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
temmelig stor
Eksempel
et
anselig
antall
;
en
anselig
mengde
imponerende
Eksempel
en
anselig
bygning
Artikkelside
anseelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
anˊseelse
;
anseˊelse
Opphav
av
anse
(
2
II)
Betydning og bruk
aktelse
,
omdømme
(1)
,
respekt
Eksempel
miste sin
anseelse
;
en mann med høy
anseelse
;
nyte stor
anseelse
Faste uttrykk
uten persons anseelse
uten hensyn til en persons rang, stilling
eller
status
Artikkelside
anse
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
, opprinnelig ‘se på’
Betydning og bruk
regne
(
2
II
, 3)
,
betrakte
(2)
Eksempel
anse
noe for passende
;
anse
noe som nødvendig
;
det
anses
for sannsynlig
;
jeg
anser
det for min plikt å si ifra
;
jeg
anser
henne for å være blant de beste
;
forsvareren bad om at tiltalte måtte
anses
på mildeste måte
Artikkelside
Nynorskordboka
25
oppslagsord
vyrdande
,
vørdande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som fortener vyrdnad
;
verd å akte, anse
Artikkelside
ans
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
anse
Tyding og bruk
sans, interesse (for)
;
akt
(
2
II
, 1)
Døme
gje ans på
vit
(1)
,
sinnsro
Døme
miste både ans og sans
Artikkelside
gaume
gauma
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gje gaum på
;
leggje merke (til)
;
merke, anse, sanse, akte (på)
Døme
ikkje gaume nokon ting
;
gaume etter noko
Artikkelside
gaum
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gaumr
;
samanheng
med
gå
(
2
II)
Tyding og bruk
ans
(1)
,
akt
(
2
II
, 1)
,
merksemd
Døme
lese boka med gaum
Faste uttrykk
gje gaum på
leggje merke til, anse (vel) etter, ta ad notam
Artikkelside
uansett
preposisjon
Opphav
av
bokmål
anse
Tyding og bruk
utan omsyn til, same kva
Døme
alle uansett alder
som
adverb
:i alle tilfelle, kor som er
Døme
eg reiser uansett
Artikkelside
øyra
,
øyre
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eyra
n
Tyding og bruk
ytre, synlege delen av kvart av dei to høyreorgana hos menneske og virveldyr
;
øyremusling
Døme
ha store, utståande øyre
;
ha ringar i øyra
;
gjere tjukke øyre
–
låst ikkje høyre
brukt for å uttrykkje sterk undring
eller
forarging, i
uttrykk
:
ein skal høyre mykje før øyra dett av
;
(til) opp over (el. under) øyra
–
i særs høg grad
;
sitje i skuld (til) opp over (el. under) øyra
samnamn på den ikkje synlege delen av høyreorganet med øyregangen, mellomøyret og det indre øyret (med høyrenerven)
Døme
vaske seg i øyra
;
ha voks i øyra
;
få dottar i øyra
;
det susar i øyra
øyre (II,1 og 2) brukt særleg med tanke på at det tek opp og formidlar høyrselsinntrykk
Døme
ein svak lyd nådde øyra
;
leggje øyret til og lytte
;
halde seg for øyra
–
dekkje øyra for å sleppe å høyre
;
høyre dårleg på høgre øyret
;
ha gode øyre
;
han har ikkje øyre på den sida
–
han læst ikkje høyre noko
i mange faste
uttrykk
med
tyding
: evne, vilje til å høyre
eller
leggje merke til
;
velvilje, interesse for noko som blir sagt
ha øyra med seg
;
høyre, lytte med eit halvt øyre
–
utan å høyre skikkeleg etter, utan konsentrasjon
sans (for musikk, tonar)
Døme
ha godt øyre
utståande, øyreliknande del av noko
Døme
øyra på ei gryte
Faste uttrykk
gå inn av det eine øyret og ut av det andre
bli gløymd like snart som ein høyrer det
ha øyre for
ha sans for
ha øyre for
anse etter, bry seg om noko
ha øyret til
få (nokon) til å lytte og anse på det som blir sagt
halde i øyra
passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
ikkje tørr bak øyra
(eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
ikkje vilje høyre på det øyret
avvise noko som ein annan nemner
sitje med lange øyre
høyre nysgjerrig etter (det som blir sagt)
spisse øyra
(òg med andre verb) høyre godt etter
tute øyra fulle med
stadig ta opp att
eller
mase på (nokon) (med noko)
Artikkelside
vårkunne
vårkunna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
várkunna
Tyding og bruk
ha medhug med, tykkje synd i
;
setje mot i
bry seg om, anse
Artikkelside
skjøtte
skjøtta
verb
Vis bøying
Opphav
av preteritum av
eldre
dansk
skøte
‘ha omsut for’
Tyding og bruk
ha omsut for
;
bry seg om
;
akte
,
anse
,
vyrde
(
2
II)
Døme
skjøtte arbeidet sitt
;
skjøtte hus og heim
Faste uttrykk
skjøtte seg sjølv
passe
eller
rå seg sjølv
Artikkelside
ense
ensa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
enza
;
sideform til
anse
Tyding og bruk
leggje merke til
;
gje akt på
;
anse
(1)
Døme
eg enste ikkje på det
;
ho enser knapt kvar ho er
bry seg om
;
ta omsyn til
;
anse
(2)
Døme
han enser ingen ting
;
dei enser han ikkje
gjere alvor av
;
bry seg med
Døme
skal vi ense å gjere det?
røre, kome borti
;
gå laus på
Døme
ikkje ens kniven!
gaupa hadde berre enst det eine lammelåret
Artikkelside
-ens
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
tysk
-enz
og
latin
-entia
;
jamfør
-ans
og
-anse
Tyding og bruk
etterledd i abstrakte
substantiv
, særleg med gresk eller latinsk opphav
;
i ord som
dissens
,
frekvens
,
potens
og
valens
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100