Bokmålsordboka
avgjøre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avgjøre | avgjør | avgjorde | har avgjort | avgjør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avgjort + substantiv | avgjort + substantiv | den/det avgjorte + substantiv | avgjorte + substantiv | avgjørende |
Betydning og bruk
- gjøre slutt på, løse en strid eller et tvilsspørsmål
Eksempel
- avgjøre hvem som er sterkest;
- det avgjør saken
Eksempel
- det kan vi avgjøre senere;
- det må du selv avgjøre;
- det skal hun avgjøre
- gjøre endelig vedtak i en sak
Eksempel
- saken blir avgjort i statsråd
- gjøre utslaget
Eksempel
- kondisjonen avgjorde kampen