Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
206 treff

Bokmålsordboka 100 oppslagsord

fjell

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt fjall

Betydning og bruk

  1. høyt berg, topp over tregrensen
    Eksempel
    • høye fjell;
    • verdens høyeste fjell;
    • fjell og daler
  2. vidde (1, område som ligger høyt
    Eksempel
    • gå i fjellet;
    • kjøre over fjellet;
    • ha hytte på fjellet
  3. Eksempel
    • grave ned til fast fjell
Artikkelside

grunnfjell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. hardt fjell som består av tidlig omvandlede bergarter, og som danner underlag for nyere bergarter
  2. i overført betydning: fast basis;
    sikkert, urokkelig og uforanderlig grunnlag
    Eksempel
    • partiets grunnfjell;
    • grunnfjellet i norsk kultur
Artikkelside

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

sammenfall av norrønt grunnr maskulinum ‘bunn, grunn, grunt sted i vannet’ og grund femininum ‘mark, slette’

Betydning og bruk

  1. jordoverflate, mark, bakke
    Eksempel
    • bryte grunn
  2. jordeiendom, landområde
    Eksempel
    • på annen manns grunn;
    • på norsk grunn;
    • avstå grunn til kommunen
  3. fast fjell eller berg
    Eksempel
    • grunn av gneis
  4. Eksempel
    • skipet gikk på grunn;
    • bli trukket av grunnen
  5. Eksempel
    • svarte bokstaver på hvit grunn
  6. jordfast underlag, fundament;
    Eksempel
    • grave grunnen til et hus;
    • brenne ned til grunnen;
    • bygge på solid grunn
  7. årsak, motiv, grunnlag
    Eksempel
    • ha skjellig grunn til mistanke;
    • du har vel dine grunner;
    • jeg har ingen grunn til å tro på henne;
    • av en eller annen uforklarlig grunn;
    • det var ikke uten grunn at han byttet jobb

Faste uttrykk

  • av den grunn
    derfor
    • sjefen er på reise og kan av den grunn ikke være med på dagens møte
  • fast grunn under føttene
    • beina på landjorda (etter en periode til sjøs)
      • to dager igjen til vi får fast grunn under føttene
    • i overført betydning: trygt sted, trygg tilstand eller posisjon
      • jeg har endelig begynt å få fast grunn under føttene igjen;
      • de strevde med å finne fast grunn under føttene
  • gå til grunne
    ødelegges, gå fortapt;
    bukke under
  • gård og grunn
    • gård (1, 1) med bygninger og dyrkingsjord
      • gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
    • alt en eier
      • spille seg fra gård og grunn;
      • tape både gård og grunn
  • i bunn og grunn
    helt igjennom, dypest sett, egentlig
    • hun er i bunn og grunn et sympatisk menneske
  • i grunnen
    egentlig, alt i alt
    • det er i grunnen en enkel oppgave;
    • rommet ble i grunnen ganske fint
  • legge til grunn
    ha som utgangspunkt eller forutsetning
    • legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
  • ligge til grunn
    være årsak til eller grunnlag for
    • hendelsene som ligger til grunn for rapporten;
    • materialet som ligger til grunn for analysen
  • på grunn av
    som følge av;
    forkortet pga.
    • hun kan ikke delta på grunn av sykdom
  • på gyngende grunn
    i en usikker situasjon eller tilstand
    • forsvaret var på gyngende grunn i andre omgang av kampen
  • rå grunnen
    ha den sterkeste posisjonen;
    herske, dominere
    • om våren er det løvetannen som rår grunnen;
    • det er optimismen som rår grunnen i partiet;
    • han rår grunnen alene
Artikkelside

grotte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av italiensk grotta, av middelalderlatin grupta; samme opprinnelse som krypt

Betydning og bruk

(stor) hule i fjell
Eksempel
  • skjule seg i en grotte
Artikkelside

rigg

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. master og tauverk på et skip
  2. innretning til boring i fjell eller på havbunnen
Artikkelside

ringfjell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sirkelformet fjell blant annet på månen og Mars
Artikkelside

oppstigning 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vei eller rute som en følger når en går opp på et fjell eller lignende
Eksempel
  • oppstigningen var bratt og vanskelig
Artikkelside

åpent landskap

Betydning og bruk

Se: åpen
  1. landskap uten skog, åser eller fjell som stenger for utsyn
Artikkelside

åpen

adjektiv

Opphav

norrønt opinn ‘vendt oppover’; beslektet med opp

Betydning og bruk

  1. ikke lukket eller stengt
    Eksempel
    • et åpent vindu;
    • skjorta er åpen i halsen;
    • veien over fjellet er åpen for trafikk;
    • en åpen bok
  2. ikke tildekket;
    uten ly
    Eksempel
    • en åpen båt;
    • stedet ligger åpent for vind og vær
  3. med god plass fritt utsyn;
    vid
    Eksempel
    • komme ut i åpent hav;
    • en stor, åpen slette
  4. som ikke er fylt;
    tom, ledig
    Eksempel
    • skjemaet har en åpen plass til underskrift;
    • stillingen står åpen ut året
  5. tilgjengelig for offentligheten
    Eksempel
    • museet er åpent på søndager;
    • partiet arrangerte et åpent møte
  6. som ikke skjuler avgjørelser og handlinger
    Eksempel
    • arbeide for et åpent samfunn
  7. uten forbehold;
    Eksempel
    • være åpen mot noen
    • brukt som adverb:
      • snakke åpent om noe
  8. klar, tydelig;
    • brukt som adverb:
      • en åpent homofil fotballspiller
  9. Eksempel
    • ha et åpent blikk for skjevhetene i samfunnet;
    • være åpen for motpartens synspunkter
  10. ikke avgjort, uløst
    Eksempel
    • et åpent spørsmål
  11. med mulighet for utvidelser;
    som kan bygges videre ut
    Eksempel
    • dataspill med fleksible og åpne systemer
  12. om vokal: som dannes med lav tungestilling;
    om stavelse: som slutter på vokal

Faste uttrykk

  • for åpen scene
    • med sceneteppet trukket fra
      • applaus for åpen scene
    • som alle kan observere
      • krangle for åpen scene
  • for åpne dører
    med adgang for publikum
    • rettssaken gikk for åpne dører
  • holde øyne og ører åpne
    følge nøye med
  • holde åpen
    la butikk eller annen virksomhet være åpen for kunder
  • ligge åpent i dagen
    være helt tydelig
    • årsaken lå åpent i dagen
  • med åpne øyne
    med bevissthet om hva en gjør
    • begå lovbrudd med åpne øyne;
    • gå inn i en vanskelig situasjon med åpne øyne
  • på åpen gate
    i full offentlighet så forbipasserende kan se det
    • bli slått ned på åpen gate
  • spille med åpne kort
    ikke skjule noe
  • ta imot med åpne armer
    ta imot med velvilje og glede
  • under åpen himmel
    ute i det fri
  • åpent brev
    skriftlig henvendelse til en person eller institusjon som offentliggjøres i pressen
  • åpent landskap
    • landskap uten skog, åser eller fjell som stenger for utsyn
  • åpent sår
    • sår som ikke har fått skorpe
    • vond konflikt
  • åpent vann
    isfritt vann
Artikkelside

oregano

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom spansk, fra latin; av gresk oros ‘fjell’

Betydning og bruk

krydder av planten kung
Artikkelside

Nynorskordboka 106 oppslagsord

fjell

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fjall

Tyding og bruk

  1. stort, høgt berg over tregrensa
    Døme
    • høge fjell;
    • fjell og fjord;
    • bak fjella
  2. vidd (2, område som ligg høgt
    Døme
    • gå i fjellet;
    • på fjellet og ved sjøen;
    • reise over fjellet;
    • dra til fjells
  3. Døme
    • grave heilt ned på fjellet
Artikkelside

grunnfjell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. hardt fjell som er samansett av tidleg omdanna bergarter, og som dannar underlag for nyare bergarter
  2. i overført tyding: fast basis;
    sikkert, urikkeleg og uforanderleg grunnlag
    Døme
    • grunnfjellet for rørsla;
    • eit grunnfjell i norsk politikk
Artikkelside

grotte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av italiensk grotta, av mellomalderlatin grupta; same opphav som krypt

Tyding og bruk

(stor) hole i fjell
Døme
  • vi søkte ly frå stormen i ei grotte
Artikkelside

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanfall av norrønt grunnr m ‘botn, grunn, grunn plass i vatnet’ og grund f ‘mark, slette’

Tyding og bruk

  1. jordoverflate, mark, bakke
    Døme
    • bryte ny grunn
  2. jordeigedom, landområde
    Døme
    • jakte på annan manns grunn;
    • avstå grunn til kommunen
  3. fast fjell eller berg
    Døme
    • grunn av gneis
  4. Døme
    • skipet gjekk på grunn;
    • trekkje båten av grunnen
  5. Døme
    • raud kross på kvit grunn
  6. jordfast underlag, fundament;
    utgangspunkt, føresetnad
    Døme
    • støype grunn til eit hus;
    • huset brann ned til grunnen;
    • byggje på solid grunn;
    • granske noko frå grunnen av
  7. årsak, motiv, grunnlag
    Døme
    • ha grunn til å tru at ting snart blir betre;
    • dette gjev grunn til mistanke;
    • grunnen til fråværet er sjukdom;
    • av gode grunnar vart eg verande heime

Faste uttrykk

  • av den grunn
    derfor
    • ho hugsa ingenting frå ulykka og vart av den grunn ikkje ført fram som vitne
  • fast grunn under føtene
    • beina på landjorda (etter ei tid til sjøs)
      • det vart berre nokre timar med fast grunn under føtene
    • i overført tyding: trygg stad, tilstand eller posisjon
      • ungdommen treng å ha fast grunn under føtene
  • gard og grunn
    • gard (1) med hus og dyrkingsjord
      • eige gard og grunn;
      • bønder som må gå frå gard og grunn
    • alt ein eig
      • satse gard og grunn;
      • somme drakk seg frå gard og grunn
  • gå til grunne
    bli øydelagd, gå fortapt;
    bukke under
  • i botn og grunn
    heilt opp, fullt ut; i grunnen
  • i grunnen
    eigenleg, alt i alt
    • det er i grunnen ikkje så vanskeleg;
    • eg har i grunnen aldri vore særleg redd av meg
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • liggje til grunn
    vere årsak til eller grunnlag for
    • visjonane som ligg til grunn for satsinga
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på gyngande grunn
    i ein usikker situasjon eller tilstand
    • leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn
  • rå grunnen
    ha den sterkaste posisjonen;
    herske, dominere
    • tradisjonelt er det husdyrhald som har rådd grunnen i området;
    • han rår grunnen aleine
Artikkelside

glovre

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

smalt skar i fjell;
Artikkelside

glyvre

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med glove

Tyding og bruk

sprekk eller kløft i fjell
Artikkelside

rigg

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. master og tauverk på eit skip
  2. reiskap til boring i fjell eller på havbotnen
Artikkelside

ringe inn

Tyding og bruk

Sjå: ringe
  1. Døme
    • ein steingard ringar inn hagen;
    • landskapet er ringa inn av fjell og brear
  2. teikne ring rundt
    Døme
    • ringe inn feilen med raudt
Artikkelside

ringe 3

ringa

verb

Opphav

av norrønt hringa ‘setje ring på’ og hringja ‘kringsetja’

Tyding og bruk

  1. setje ring på
    Døme
    • ringe ein okse
  2. Døme
    • ringe inn nokon

Faste uttrykk

  • ringe inn
    • omringe (1)
      • ein steingard ringar inn hagen;
      • landskapet er ringa inn av fjell og brear
    • teikne ring rundt
      • ringe inn feilen med raudt
  • ringe seg
    bøye seg saman i ein ring;
    lage ring(ar)
    • katten ringa seg i hop;
    • håret hennar ringa seg;
    • dei ringar seg rundt elden
Artikkelside

oppstiging 2, oppstigning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

veg eller terreng som ein følgjer når ein går opp på eit fjell eller liknande
Døme
  • oppstiginga var frykteleg bratt
Artikkelside
Side 1 av 11