Bokmålsordboka
grotte
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en grotte | grotten | grotter | grottene |
| hunkjønn | ei/en grotte | grotta | ||
Opphav
av italiensk grotta, av middelalderlatin grupta; samme opprinnelse som kryptBetydning og bruk
(stor) hule i fjell
Eksempel
- skjule seg i en grotte