Bokmålsordboka
krypt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en krypt | krypten | krypter | kryptene |
Opphav
gjennom dansk, fra gresk, av kryptein ‘skjule’; jamfør norrønt kraptr, krǫptrBetydning og bruk
- underjordisk grotte eller gang;kammer i en katakombe
- underjordisk (grav)kapell