Bokmålsordboka
oregano
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en oregano | oreganoen | oreganoer | oreganoene |
Opphav
gjennom spansk, fra latin; av gresk oros ‘fjell’Betydning og bruk
krydder av planten kung