Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
213 treff

Bokmålsordboka 189 oppslagsord

føle

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. undersøke ved berøring;
    Eksempel
    • føle varsomt over såret
  2. merke med sansene;
    Eksempel
    • solstrålene føles varme og gode mot huden;
    • føle smerte;
    • føle seg syk
  3. merke i sinnet;
    oppleve (2) i sitt indre
    Eksempel
    • føle seg snytt;
    • føle seg ensom;
    • hvordan føles det å ha blitt pappa?
    • føle et visst ansvar;
    • jeg føler på meg at det kommer til å hende noe

Faste uttrykk

  • føle for
    ha lyst til
  • føle med
    ha medfølelse med (noen)
  • føle på kroppen
    oppleve direkte, i praksis
  • føle seg fram
    prøve seg fram;
    famle seg framover
  • til å ta og føle på
    håndgripelig, konkret;
    tydelig, opplagt
    • skuffelsen var til å ta og føle på etter tapet
Artikkelside

grue seg

Betydning og bruk

føle frykt eller ulyst (for noe som skal skje);
være nervøs;
Se: grue
Eksempel
  • jeg gruer meg for å gå til tannlegen;
  • han gruet seg til å se henne igjen
Artikkelside

grue 2

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med gru

Betydning og bruk

føle frykt eller ulyst (for noe som skal skje);
være nervøs;
Eksempel
  • hun grudde for å gå på skolen hver dag

Faste uttrykk

  • grue seg
    føle frykt eller ulyst (for noe som skal skje);
    være nervøs
    • jeg gruer meg for å gå til tannlegen;
    • han gruet seg til å se henne igjen
Artikkelside

glede seg

Betydning og bruk

være eller bli glad;
vise eller føle glede;
Se: glede
Eksempel
  • her er det mye å glede seg ved;
  • jeg gleder meg over de fine høstfargene
Artikkelside

glede 2

verb

Opphav

norrønt gleðja, av glad

Betydning og bruk

  1. gjøre glad
    Eksempel
    • glede noen med et brev;
    • det gleder meg å høre at du er frisk igjen

Faste uttrykk

  • glede seg for tidlig
    glede seg over noe som senere viser seg å slå feil eller ikke bli noe av
  • glede seg til
    se fram til med glede
    • jeg gleder meg til jul
  • glede seg
    være eller bli glad;
    vise eller føle glede
    • her er det mye å glede seg ved;
    • jeg gleder meg over de fine høstfargene
Artikkelside

rede 3

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • være rede til noe;
  • gjøre noe rede;
  • føle seg rede til å ta en avgjørelse

Faste uttrykk

  • på rede hånd
    parat, ferdig
    • hun har svar på rede hånd
  • rede penger
    kontanter
Artikkelside

rastløs, rastlaus

adjektiv

Opphav

av rast (3

Betydning og bruk

hvileløs, urolig
Eksempel
  • føle seg rastløs;
  • en rastløs mann
  • brukt som adverb:
    • vandre rastløst omkring
Artikkelside

puls

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pulsus ‘slag, støt’

Betydning og bruk

  1. rytmisk trykkøkning i pulsåre i takt med hjerteslagene;
    hjerteslag i minuttet;
    Eksempel
    • hun har en puls på 70 slag i minuttet;
    • pulsen til pasienten er ganske uregelmessig;
    • han slapper av og har lav puls
  2. kortvarig, brå forandring av elektrisk spenning;
    kortvarig partikkel- eller lysstråle
  3. regelmessig rytme, for eksempel i musikk

Faste uttrykk

  • føle noen på pulsen
    finne ut hva en person virkelig vil eller mener
  • ta pulsen på
    • telle hjerteslagene over en viss tid ved å kjenne på en pulsåre
      • legen tok pulsen på pasienten
    • undersøke hva som virkelig foregår
      • filmen tar pulsen på samtiden
  • ta pulsen
    telle hjerteslagene over en viss tid ved å kjenne på en pulsåre
Artikkelside

puslete, puslet

adjektiv

Betydning og bruk

  1. skral, svakelig, tuslete
    Eksempel
    • føle seg puslete
  2. som gjør lite av seg
    Eksempel
    • en puslete kommunereform;
    • valgkampen ble for puslete
Artikkelside

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Betydning og bruk

  1. brukt om plassering mot et underlag eller inntil noe
    Eksempel
    • maten står på bordet;
    • sette seg på benken;
    • ligge på sofaen;
    • lese på senga;
    • bildet henger på veggen;
    • stå på en liste;
    • få varene levert på døra
  2. brukt om plassering i noe
    Eksempel
    • det er kaffe på kanna;
    • ha penger på lomma
  3. brukt ved ord som betegner lokalitet, område eller lignende
    Eksempel
    • bo på landet;
    • være ute på sjøen
  4. brukt ved navn på øyer og de fleste byene i innlandet
    Eksempel
    • bo på Senja;
    • sykehuset på Gjøvik
  5. brukt ved betegnelse for lokale, institusjon eller lignende
    Eksempel
    • gå på kino;
    • begynne på skolen;
    • være ute på byen
  6. brukt ved ord for kroppsdel
    Eksempel
    • stå på beina;
    • vaske seg på hendene;
    • ha hår på brystet
  7. brukt ved ord for transportmiddel
    Eksempel
    • gå på ski;
    • sette seg på sykkelen;
    • om bord på båten
  8. brukt for å vise tilknytning mellom del og helhet
    Eksempel
    • taket på huset;
    • bladene på planten;
    • butikken på hjørnet;
    • enden på visa
  9. brukt ved betegnelser for egenskaper i forhold til noe annet
    Eksempel
    • høyden på bygget;
    • fargen på veggen;
    • størrelsen på beløpet
  10. brukt i uttrykk som betegner situasjon, relasjon eller lignende
    Eksempel
    • gleden er på min side;
    • ta på seg et oppdrag;
    • føle noe på seg;
    • hilse på noen;
    • være kyndig på flere felter;
    • holde seg på et høyt nivå;
    • du må høre på meg;
    • vent på meg!
  11. brukt i tidsuttrykk
    Eksempel
    • på slaget fem;
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dager;
    • gjøre noe på en time;
    • de har ikke vunnet en kamp på år og dag;
    • jeg har ikke vært der på mange år
  12. brukt for å indikere en rekke;
    Eksempel
    • gang på gang;
    • tusener på tusener
  13. brukt ved ord som betegner årsak, middel eller måte
    Eksempel
    • på egen bekostning;
    • be noen på middag;
    • være på flukt;
    • klare seg på et vis;
    • spille på et instrument;
    • ta fisk på garn;
    • kjøre på høygir;
    • kreve husleie på forskudd;
    • lese bøker på engelsk;
    • spille et stykke på oppfordring fra publikum
  14. med hensyn til
    Eksempel
    • god på smak;
    • på godt og vondt;
    • er du sikker på det?
  15. ved hjelp av
    Eksempel
    • gå på bensin;
    • konkurrere på service
  16. brukt ved tallstørrelser
    Eksempel
    • en fisk på 2 kg;
    • en regning på 100 kr;
    • en tekst på maksimum 100 sider
  17. brukt ved fordeling
    Eksempel
    • det ble 200 kr på hver
  18. brukt ved bevegelse eller flytting av noe
    Eksempel
    • løfte på hatten;
    • gløtte på døra
  19. om sansing eller henvendelse: i retning av noe eller noen;
    mot
    Eksempel
    • rope på noen;
    • se på tv;
    • de titter på hverandre
  20. brukt som verbalpartikkel
    Eksempel
    • drive på med noe;
    • det fryser på;
    • det stod ikke lenge på;
    • det tok hardt på;
    • skru på lyset;
    • slå på radioen;
    • kan jeg få sitte på med deg?
  21. brukt sammen med verb i uttrykk med ‘seg’
    Eksempel
    • kle på seg;
    • ha på seg varme klær;
    • la vente på seg;
    • hun har lagt på seg
  22. brukt som adverb: i aktiv tilstand
    Eksempel
    • lyset er på;
    • tv-en står på

Faste uttrykk

  • ha noe på noen
    beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
    • da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
  • ligne på
    se ut som
    • hun ligner på moren sin
  • på forhånd
    i forveien;
    tidligere, før
    • beregne noe på forhånd;
    • det kunne jeg ha sagt deg på forhånd
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillende tilstand
    • få noe på fote;
    • hjelpe noen på fote;
    • komme seg på fote igjen
  • på grunn av
    som følge av;
    forkortet pga.
    • hun kan ikke delta på grunn av sykdom
  • på kryss og tvers
    i alle retninger
    • de gjennomsøkte området på kryss og tvers
  • på langs
    i lengderetningen
    • skjære loffen opp på langs;
    • på langs og på tvers
  • på skjeve
    på skrå, på skakke
    • stolpene står på skjeve
  • på tverke
    skjevt, upassende, ubeleilig
    • alt gikk på tverke
  • stå på
    • hende, foregå
      • hva er det som står på her?
      • bråket sto ikke lenge på før politiet kom
    • henge i;
      jobbe hardt
      • de jobber og står på for å rekke fristen
  • være på'n
    være i aktivitet
    • i morgen er det på’n igjen
  • være på
    med trykksterkt ‘på’: være våken og engasjert
    • hun er alltid på
Artikkelside

Nynorskordboka 24 oppslagsord

føle 1

føla

verb

Tyding og bruk

om hoppe: føde, få føl;
Døme
  • merra har føla
Artikkelside

føle 2

føla

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. granske ved å ta på;
    Døme
    • føle med fingrane på tøyet
  2. merke med sansane;
    Døme
    • føle svolt;
    • føle fysisk ubehag;
    • føle seg sjuk;
    • føle nauda på kroppen
  3. merke i hugen;
    kjenne (2, 3) i sitt indre
    Døme
    • føle på seg at det blir regn;
    • føle sorg og sakn;
    • føle ansvar;
    • føle seg glad;
    • det kan følast urettferdig

Faste uttrykk

  • føle for
    ha lyst til
  • føle med
    ha medkjensle med (nokon)
  • føle på kroppen
    oppleve direkte, i praksis
  • føle seg fram
    prøve seg fram;
    trivle seg framover
  • til å ta og føle på
    handgripeleg, konkret;
    tydeleg, opplagd
    • spenninga er til å ta og føle på før kveldens kamp
Artikkelside

oppleve

oppleva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

opphavleg ‘leve til noko skjer’

Tyding og bruk

  1. vere med på;
    Døme
    • ikkje få oppleve det store skiftet;
    • vi opplevde mykje på turen
  2. Døme
    • korleis opplever du tapet?
Artikkelside

meine

meina

verb

Opphav

norrønt meina; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. ha i tankane;
    tenkje på;
    sikte til
    Døme
    • pengane var meinte som ei gåve;
    • kva meiner du med det?
    • eg skjønar ikkje kva du meiner
  2. føle eller tenkje inst inne
    Døme
    • det var ikkje så gale meint som det var sagt;
    • seie det ein meiner;
    • meine alvor;
    • meine det godt;
    • det var sikkert godt meint
  3. tru, synast
    Døme
    • eg meiner eg såg det i avisa i går;
    • meine seg snytt;
    • ho visste ikkje kva ho skulle meine om den saka
  4. brukt for å framheve noko som eit faktum
    Døme
    • ja, det skulle eg meine!

Faste uttrykk

  • meine på
    hevde, påstå;
    ha til siktemål
    • han meinte på å dra
Artikkelside

klå

verb

Opphav

norrønt klá; samanheng med klo

Tyding og bruk

  1. gni eller skubbe huda;
    Døme
    • klå seg på leggen
  2. ta på eller føle med fingrane;
    Døme
    • klå på nokon;
    • ho må alltid klå på varene
  3. vinne over;
    Døme
    • eg skal klå deg!
    • prøve å klå motstandarlaget

Faste uttrykk

  • klå seg på
    greie seg mot;
    tukte (2)
    • ho er ikkje god å klå seg på
Artikkelside

klump

substantiv hankjønn

Opphav

truleg frå lågtysk; samanheng med klamp

Tyding og bruk

  1. mindre mengd av fast masse;
    Døme
    • klumpar i grauten;
    • kna deigen til ein liten klump;
    • lage store klumpar av snø
  2. samanballa knyte;
    Døme
    • tulle handkleet til ein klump
  3. tett oppsamling av noko;
    Døme
    • endene går rundt i ein klump
  4. i overført tyding: indre kjensle av noko som kjennest som ein klump
    Døme
    • føle ein klump i magen;
    • ha ein vond klump i brystet

Faste uttrykk

  • få klump i halsen
    bli på gråten
    • få klump i halsen av å tenkje på noko
Artikkelside

kropp

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kroppr

Tyding og bruk

  1. organisk heilskap som utgjer eit menneske eller dyr;
    Døme
    • ta skade både på kropp og sjel;
    • ho pustar ut og strekkjer på kroppen;
    • ungdomane treng mat i kroppen;
    • ha ein veltrent kropp;
    • måren har ein slank og smidig kropp
  2. Døme
    • han var ein hissig kropp som ikkje kunne styre seg
  3. hovuddel av maskin eller teknisk konstruksjon;

Faste uttrykk

  • føle på kroppen
    oppleve direkte, i praksis
Artikkelside

kjenne 2

kjenna

verb

Opphav

norrønt kenna; samanheng med kunne (2

Tyding og bruk

  1. vite kven nokon er, identifisere;
    vite om noko;
    vere godt inne i
    Døme
    • kjenne nokon godt;
    • kjenne nokon på stemma;
    • dei kjenner si plikt;
    • ho kjende han att;
    • dei kjende til saka
  2. oppfatte med sansane;
    merke, føle (2, 2), bli var
    Døme
    • kjenne kulde;
    • dei kjende målingslukt;
    • ho kjenner seg kvalm
  3. sanse inni seg;
    Døme
    • kjenne sorg;
    • han kjenner på eit sinne;
    • ho kjende seg nøydd til å gripe inn;
    • få kjenne følgjene av det ein har gjort
  4. røre ved, ta på, føle (2, 1);
    undersøkje, prøve
    Døme
    • kjenne på tøykvaliteten;
    • kjenne nokon på pulsen;
    • dei har kjent på ølet
  5. rekne for
    Døme
    • bli kjend skuldig

Faste uttrykk

  • kjenne etter
    undersøkje med sansar eller kjensler
    • kjenne etter om det gjer vondt nokon stad
  • kjenne på seg
    ha ei førekjensle om noko
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
Artikkelside

til å ta og føle på

Tyding og bruk

handgripeleg, konkret;
tydeleg, opplagd;
Sjå: føle
Døme
  • spenninga er til å ta og føle på før kveldens kamp
Artikkelside

føle på kroppen

Tyding og bruk

oppleve direkte, i praksis;
Sjå: føle, kropp
Artikkelside
Side 1 av 19