Avansert søk

1350 treff

Bokmålsordboka 610 oppslagsord

rekke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med rekke (4

Betydning og bruk

  1. ordnet gruppe av like eller lignende enheter;
    Eksempel
    • stå oppstilt på rekke;
    • rekker med soldater;
    • et pustehull i rekken av hverdager;
    • de må granske den lange rekken av skandaler
  2. i biologi: gruppe av dyre- eller plantearter med visse fellestrekk og som omfatter flere klasser (1
    Eksempel
    • virveldyrenes rekke
  3. i matematikk: tallrekke med et bestemt forhold mellom leddene

Faste uttrykk

  • aritmetisk rekke
    tallrekke der differansen mellom to ledd som følger etter hverandre, alltid er den samme, for eksempel 3, 6, 9, 12;
    til forskjell fra geometrisk rekke
  • en rekke
    mange;
    en hel del
    • komme med en rekke innvendinger
  • geometrisk rekke
    tallrekke der kvotienten mellom hvert ledd og det foregående er konstant, for eksempel 3, 6, 12, 24;
    til forskjell fra aritmetisk rekke
  • i første rekke
    først og fremst
  • i/på rekke og rad
    etter eller ved siden av hverandre
    • målene kom på rekke og rad i kampen;
    • bussene står i rad og rekke
  • komme i andre rekke
    ikke være like viktig som noe annet

grunnvannsspeil, grunnvass-speil, grunnvasspeil

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

øverste grense for grunnvannet
Eksempel
  • etter mye nedbør kan grunnvannsspeilet stå helt opp til myras overflate

grunnstilling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å stå rett oppreist med beina sammen og armene langs siden
Eksempel
  • innta grunnstilling

grisotte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av gris (1 og otte (1

Betydning og bruk

svært tidlig morgen
Eksempel
  • stå opp i grisotta

glise

verb

Opphav

norrønt glissa, beslektet med glimre; glimte og glissen

Betydning og bruk

  1. smile bredt;
    Eksempel
    • stå og glise
  2. ikke være tett;
    lyse gjennom (en sprekk);

fullstendig

adjektiv

Opphav

fra tysk; etterleddet beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. som ikke mangler noe;
    Eksempel
    • et fullstendig svar;
    • en fullstendig oversikt;
    • ha fullstendig frihet;
    • fullstendig sammenbrudd
  2. brukt som adverb: fullt og helt, aldeles
    Eksempel
    • ødelegge noe fullstendig;
    • alle var fullstendig enige;
    • du har fullstendig rett

full

adjektiv

Opphav

norrønt fullr

Betydning og bruk

  1. med maksimalt innhold;
    fylt (til randen)
    Eksempel
    • et fullt glass med vann;
    • ha fullt program;
    • være full av ideer;
    • gjestelisten er full;
    • ha hendene fulle av kopper og glass
  2. fullstending, komplett, hel, uavgrenset
    Eksempel
    • oppgi fullt navn;
    • være ansatt i full stilling;
    • jeg mener det i fullt alvor!
    • være i sin fulle rett;
    • stå i full blomst;
    • ha full kontroll på alle detaljene;
    • være ved full bevissthet
    • brukt som adverb
      • stå fullt på høyde;
      • tro fullt og fast på;
      • ikke fullt så mye
  3. Eksempel
    • drikke seg full;
    • av barn og fulle folk får en høre sannheten;
    • dørgende full

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mye stemme en har;
    så høyt en kan
    • skrike av full hals
  • for fulle mugger
    av all sin kraft;
    fullt ut;
    for fullt
    • sette i gang for fulle mugger
  • for fullt
    med alt en har;
    med toppfart
    • hun satset for fullt på musikken;
    • maskinen går for fullt
  • fullt hus
    • sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
      • spille for fullt hus
    • i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
    • beste mulige resultat
      • hun skåret fullt hus
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • ha fullt opp av
    ha rikelig av
  • ha hendene fulle
    ha mye å gjøre;
    være travel
  • i fullt mål
    rikelig, fullstendig
  • like fullt
    ikke desto mindre;
    likevel, enda
    • det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • til fulle
    så det holder
    • rapporten bekrefter til fulle mistankene vi hadde

pukke på noe

Betydning og bruk

stå steilt og hardnakket på noe;
Se: pukke
Eksempel
  • de pukker på rettighetene sine

pukke

verb

Opphav

fra lavtysk ‘slå’

Betydning og bruk

  1. slå sund stein
  2. dekke med pukkstein
    Eksempel
    • pukke og gruse veien
  3. være steil og kranglevoren

Faste uttrykk

  • pukke på noe
    stå steilt og hardnakket på noe
    • de pukker på rettighetene sine

prøve 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra middelalderlatin proba, av latin probare ‘granske, ransake’; jamfør norrønt próf

Betydning og bruk

  1. test av egenskaper, ferdigheter eller lignende
    Eksempel
    • elevene leser til prøven i morgen
  2. innøving eller forsøksvis framføring av et teaterstykke, en konsert eller lignende
    Eksempel
    • holde prøver på et Ibsen-stykke
  3. noe som er tatt ut av en større mengde, og som skal undersøkes eller brukes som eksempel
    Eksempel
    • ta prøver av drikkevannet;
    • gi en prøve på ferdighetene sine

Faste uttrykk

  • det får stå sin prøve
    det får gå som det vil;
    det får våge seg
    • at maten kom litt seint, får stå sin prøve
  • på prøve
    midlertidig for å finne ut om noen oppfyller kravene
    • hun er ansatt på prøve den neste måneden;
    • han er løslatt fra fengselet på prøve
  • sette prøve på svaret
    kontrollere om et regnestykke er rett
  • sette på prøve
    utsette for (stor) påkjenning
  • stå sin prøve
    klare påkjenningene
    • teorien har stått sin prøve i over 100 år

Nynorskordboka 740 oppslagsord

rekkje 1, rekke 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med rekkje (3

Tyding og bruk

  1. ordna gruppe av like eller liknande einingar;
    Døme
    • stå oppstilt på rekkje;
    • lange rekkjer med bilar;
    • oppgåva føydde seg inn i rekkja av utfordringar
  2. i biologi: gruppe av dyre- eller plantearter med visse fellestrekk og som femner om fleire klasser (1
    Døme
    • virveldyr og leddyr er ulike rekkjer
  3. i matematikk: talrekkje med visse storleiksskilnader mellom ledda

Faste uttrykk

  • aritmetisk rekkje
    talrekkje der differansen mellom to ledd som følgjer etter kvarandre, alltid er den same, til dømes 3, 6, 9, 12;
    til skilnad frå geometrisk rekkje
  • ei rekkje
    mange;
    ein heil del
    • kome med ei rekkje innvendingar
  • geometrisk rekkje
    talrekkje der kvotienten mellom kvart ledd og leddet føreåt er konstant, til dømes 3, 6, 12, 24;
    til skilnad frå aritmetisk rekkje
  • i første rekkje
    først og fremst
  • i/på rekkje og rad
    etter eller ved sida av kvarandre
    • elevane sit på rekkje og rad;
    • nye prosjekt kom i rad og rekkje
  • kome i andre rekkje
    ikkje vere like viktig som noko anna

gruppepress

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

psykologisk press innanfor ei gruppe til å handle på ein viss måte
Døme
  • stå imot gruppepresset;
  • han meiner gruppepress er den største grunnen til røyking blant unge

grunnstilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å stå beint oppreist med føtene saman og armane langs sida
Døme
  • stå i grunnstilling

gror

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gróðr; av gro (2

Tyding og bruk

  1. groing, spiring;
    Døme
    • det kjem gror i kornet;
    • stå i gror
  2. vekst av planter;
    grøde, vegetasjon
    Døme
    • groren står fint i år
  3. groe, spire, kim

grisotte

substantiv hokjønn

Opphav

av gris (1 og otte (1

Tyding og bruk

svært tidleg morgon
Døme
  • stå opp i grisotta

gløse

gløsa

verb

Opphav

av glo (2 og glose (2

Tyding og bruk

  1. lyse, blenkje
    Døme
    • sola gløser
  2. ta fyr, loge (opp)
    Døme
    • det gløser i omnen
  3. glo, stire
    Døme
    • stå og gløse opp i vêret

glutt

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med glott

Tyding og bruk

Døme
  • stå på glutt

pukke på noko

Tyding og bruk

stå steilt og hardnakka på noko;
Sjå: pukke
Døme
  • dei pukkar på rettane sine

prøve 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå mellomalderlatin proba, av latin probare ‘granske, ransake’; jamfør norrønt próf

Tyding og bruk

  1. test av eigenskapar, dugleik eller liknande
    Døme
    • klassa skal ha prøve i engelsk
  2. innøving eller forsøksvis framføring av eit teaterstykke, ein konsert eller liknande
    Døme
    • halde prøver på eit Ibsen-stykke
  3. noko som er teke ut av ei større mengd, og som skal granskast eller nyttast som døme
    Døme
    • ta prøver av drikkevatnet;
    • gje ei prøve på styrken sin

Faste uttrykk

  • det får stå si prøve
    det får gå som det vil;
    det får våge seg
    • løna er lågare i den nye jobben, men det får stå si prøve
  • på prøve
    mellombels for å finne ut om nokon oppfyller krava
    • han er tilsett i butikken på prøve;
    • ho er sett fri på prøve
  • setje prøve på svaret
    kontrollere om eit reknestykke er rett
  • setje på prøve
    utsetje for (stor) påkjenning
  • stå si prøve
    greie påkjenningane
    • ein soldat må kunne stå si prøve og gjere det han vert pålagd

det får stå si prøve

Tyding og bruk

det får gå som det vil;
det får våge seg;
Sjå: prøve
Døme
  • løna er lågare i den nye jobben, men det får stå si prøve