Artikkelside

Bokmålsordboka

pukke

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å pukkepukkerpukkahar pukkapukk!
pukkethar pukket
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
pukka + substantivpukka + substantivden/det pukka + substantivpukka + substantivpukkende
pukket + substantivpukket + substantivden/det pukkede + substantivpukkede + substantiv
den/det pukkete + substantivpukkete + substantiv

Opphav

fra lavtysk ‘slå’

Betydning og bruk

  1. slå sund stein
  2. dekke med pukkstein
    Eksempel
    • pukke og gruse veien
  3. være steil og kranglevoren

Faste uttrykk

  • pukke på noe
    stå steilt og hardnakket på noe
    • de pukker på rettighetene sine