Nynorskordboka
fagprøve
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein fagprøve | fagprøven | fagprøvar | fagprøvane |
| hokjønn | ei fagprøve | fagprøva | fagprøver | fagprøvene |
Tyding og bruk
prøve som avsluttar yrkesopplæringa i eit fag, særleg innanfor handverk og industri; jamfør sveineprøve