Bokmålsordboka
grunnstilling
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en grunnstilling | grunnstillingen | grunnstillinger | grunnstillingene |
| hunkjønn | ei/en grunnstilling | grunnstillinga | ||
Betydning og bruk
det å stå rett oppreist med beina sammen og armene langs siden
Eksempel
- innta grunnstilling