Avansert søk

1606 treff

Bokmålsordboka 697 oppslagsord

lite 2

verb

Opphav

norrønt hlíta; opprinnelig ‘være fornøyd med, ha tiltro til’

Faste uttrykk

  • lite på
    sette sin lit til;
    stole på
    • det kan du lite på;
    • du kan lite på at jeg kommer;
    • henne kan du lite på;
    • han er ikke å lite på

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (1

Betydning og bruk

  1. som ikke er stor;
    som har ubetydelig størrelse;
    under middels høy;
    jamfør lille, mindre, minst, små og vesle
    Eksempel
    • et lite hus;
    • få en liten porsjon;
    • være liten av vekst;
    • en bitte liten hund;
    • genseren er for liten
  2. svært ung;
    mindreårig
    Eksempel
    • da hun var lita;
    • hun har et lite barn;
    • han er for liten til å få være med;
    • stakkars liten!
    • brukt som substantiv:
      • underholdning for liten og stor
  3. brukt som substantiv: baby
    Eksempel
    • hun skal ha en liten
  4. som dekker et lite område
    Eksempel
    • bo i en liten by;
    • et lite sted
  5. om tid: kortvarig, knapp
    Eksempel
    • en liten stund;
    • en liten pause;
    • en liten time;
    • ha liten tid
  6. betydningsløs, uviktig
    Eksempel
    • en liten feil;
    • det spiller liten rolle hva du gjør;
    • vise liten interesse for noe;
    • en liten nedgang;
    • ha et lite håp;
    • benytte seg i liten grad av eksperter
  7. som omfatter få enheter, personer eller lignende;
    fåtallig
    Eksempel
    • en liten gruppe

Faste uttrykk

  • føle/kjenne seg liten
    oppfatte seg selv som ubetydelig eller hjelpeløs
  • gjøre seg liten
    vise seg smålig;
    nedverdige seg

futte

verb

Betydning og bruk

om krutt: antennes med et lite smell
Eksempel
  • futte aveksplodere

fuglebrett

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lite brett til å legge ut mat til småfugler på

rødpanda, raudpanda

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lite rovdyr med dyprød til kastanjebrun pels og med hvite tegninger i ansiktet;
Ailurus fulgens

hoppekreps

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lite krepsdyr i underklassen Copepoda som fins både i havet og i ferskvann

låt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lát; jamfør låte

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det er fin låt i fela
  2. (lite) musikkstykke, melodi;
    Eksempel
    • spille en låt;
    • skrive nye låter

punkt

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt punktr; samme opprinnelse som punktum

Betydning og bruk

  1. lite, rundt merke;
    Eksempel
    • et punkt etter en note;
    • stjernene stod som lysende punkter på himmelen
  2. sted uten utstrekning
    Eksempel
    • to linjer krysser hverande i et punkt
  3. avgrenset område;
    Eksempel
    • det nordligste punktet i Europa
  4. trinn i bevegelse, prosess, utvikling eller lignende;
    Eksempel
    • komme til et visst punkt
  5. Eksempel
    • han la fram et forslag i tre punkter;
    • på det punktet tar du feil;
    • hun påviste feilene punkt for punkt
  6. typografisk målenhet
    Eksempel
    • åtte punkts skrift;
    • et punkt er 0, 37549 mm eller ¹⁄₁₂ cicero

Faste uttrykk

  • det springende punkt
    kjernen i en sak;
    det avgjørende
  • kritisk punkt
    • sted i unnarennet i hoppbakke der overgangen begynner
      • bakkens kritiske punkt er på 90 meter
    • svært viktig eller avgjørende del av noe
      • prisen er et kritisk punkt i forhandlingene
  • til punkt og prikke
    helt nøyaktig;
    til minste detalj
    • jeg fulgte oppskriften til punkt og prikke
  • ømt/sårt punkt
    noe som er særlig sårbart hos en person;
    noe som lett vekker irritasjon eller lignende

prøverom

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lite avlukke i en butikk der kundene prøver klær

påakte

verb

Betydning og bruk

akte på, legge merke til
Eksempel
  • som forfatter ble han lite påaktet

Nynorskordboka 909 oppslagsord

lite 2

lita

verb

Opphav

norrønt hlíta, opphavleg ‘stø, lene seg til’; samanheng med li (1

Tyding og bruk

  1. nøye seg med, ta til takke med
    Døme
    • lite seg med det ein har;
    • la seg lite med noko
  2. rette seg etter;
    Døme
    • ungane leit meg ikkje

Faste uttrykk

  • lite på
    vere viss på;
    tru fullt og fast på;
    stole på
    • lite på nokon;
    • du kan lite på at det er sant;
    • ho er ikkje å lite på

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (1

Tyding og bruk

  1. som ikkje er stor;
    med avgrensa storleik;
    under middels høg;
    Døme
    • eit lite hus;
    • ein liten porsjon;
    • vere liten av vekst;
    • ho er bitte lita
  2. svært ung;
    mindreårig
    Døme
    • da ho var lita;
    • han har eit lite barn;
    • ho er for lita til å gå aleine;
    • stakkars liten!
    • brukt som substantiv:
      • aktivitetar for liten og stor
  3. brukt som substantiv: baby
    Døme
    • ho skal ha ein liten
  4. som dekkjer eit lite område
    Døme
    • eit lite land;
    • ein triveleg liten by;
    • ha liten plass
  5. om tid: kortvarig, snau
    Døme
    • ei lita stund;
    • ein liten pause;
    • ein liten time;
    • ha lita tid;
    • ein liten augeblink;
    • ta ein liten tur
  6. som er utan vekt eller verdi
    Døme
    • ein liten feil;
    • ein liten detalj;
    • det spelar lita rolle kva du gjer;
    • vise lita interesse;
    • i liten grad
  7. som femner om få einingar, personar eller liknande;
    fåtalig
    Døme
    • ei lita gruppe

Faste uttrykk

  • gjere seg liten
    vise seg småleg;
    nedverdige seg
  • kjenne seg liten
    oppfatte seg sjølv som uviktig eller hjelpelaus

hoppekreps

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lite krepsdyr i underklassa Copepoda som finst både i havet og i ferskvatn

raudpanda

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lite rovdyr med djupraud til kastanjebrun pels og med kvite teikningar i andletet;
Ailurus fulgens

realisme

substantiv hankjønn

Opphav

av latin realis; jamfør real (3

Tyding og bruk

  1. haldning som tek utgangspunkt i faktiske tilhøve
    Døme
    • syne ein nøktern realisme;
    • forventinga om økonomisk vekst er det lite realisme i
  2. kunstretning som legg hovudvekta på ei naturtru og nøktern attgjeving av røyndomen;
    jamfør nyrealisme
    Døme
    • etter romantikken i norsk litteratur kom realismen
  3. i filosofi: oppfatning som byggjer på at røynda eksisterer uavhengig av førestillingane våre

Faste uttrykk

  • magisk realisme
    retning innan latinamerikansk etterkrigslitteratur der grensene mellom fantasi og røyndom blir oppheva

låt 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt lát; jamfør låte

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er ein fin låt i den fela;
    • det var ikkje låt i henne
  2. (lite) musikkstykke, melodi;
    Døme
    • spele ein låt;
    • skrive nye låtar

punkt

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt punktr; same opphav som punktum

Tyding og bruk

  1. lite, rundt merke;
    Døme
    • eit punkt etter ein note;
    • stjernene stod som lysande punkt på himmelen
  2. stad utan utstrekning
    Døme
    • to linjer kryssar kvarandre i eit punkt
  3. Døme
    • det vestlegaste punktet i Noreg
  4. steg i rørsle, prosess, utvikling eller liknande;
    Døme
    • kome til eit visst punkt
  5. Døme
    • eg har eit framlegg i tre punkt;
    • på det punktet tek du feil;
    • vi får drøfte saka punkt for punkt
  6. typografisk måleining
    Døme
    • åtte punkts skrift;
    • eit punkt er 0,37549 mm eller 1/12 cicero

Faste uttrykk

  • det springande punktet
    kjernen i ei sak;
    det avgjerande
  • kritisk punkt
    • stad i unnarennet i hoppbakke der overgangen byrjar
      • det kritiske punktet i bakken er på 90 meter
    • svært viktig eller avgjernde del av noko
      • prisen er eit kritisk punkt i forhandlingane
  • til punkt og prikke
    heilt nøyaktig;
    til minste detalj
    • dei har følgt lova til punkt og prikke
  • ømt/sårt punkt
    noko som er særleg sårbart hos ein person;
    noko som lett vekkjer irritasjon eller liknande

prøverom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lite avlukke i ein butikk der kundane prøver klede

påliteleg

adjektiv

Tyding og bruk

som ein kan lite på;
Døme
  • pålitelege kjelder

påleggje, pålegge

påleggja, pålegga

verb

Tyding og bruk

  1. døme til
    Døme
    • påleggje straff
  2. gje påbod om
    Døme
    • påleggje ekstraskatt
    • brukt som adjektiv:
      • ha for lite pengar til å løyse pålagde oppgåver