Avansert søk

66 treff

Nynorskordboka 66 oppslagsord

tiltale 2

tiltala

verb
kløyvd infinitiv: tiltala

Opphav

jamfør tale (2

Tyding og bruk

  1. vende seg til;
    rette ord til
    Døme
    • dei tiltalte kvarandre med etternamn
  2. i jus: setje under tiltale (1, 2);
    jamfør tiltalt
    Døme
    • bli tiltalt for drap
  3. verke lokkande;
    jamfør tiltalande
    Døme
    • kjenne seg tiltalt av noko

tiltale 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

jamfør tale (1

Tyding og bruk

  1. det å tale til eller bli tiltalt;
    ord som ein rettar til nokon
    Døme
    • utbreidd bruk av førenamn i tiltale
  2. i jus: det at ei straffesak blir bringa inn for retten;
    dokument med skulding om eit straffbart forhold som påtalemakta presenterer for retten;

Faste uttrykk

  • svar på tiltale
    svar som fortent
    • han fekk svar på tiltale;
    • ho kan gje svar på tiltale

mykje 1

adjektiv

Opphav

av mykjen; jamfør meir og mest

Tyding og bruk

  1. som finst i stor mengd eller i sterk grad
    Døme
    • mykje bær;
    • mykje snø;
    • mykje arbeid;
    • setje mykje pris på noko;
    • blir det mykje bry for deg?
    • det fekk du ikkje mykje glede av
  2. brukt som substantiv: stor mengd, stor del (av);
    mange (ting)
    Døme
    • ha mykje å gjere;
    • dobbelt så mykje;
    • ho seier ikkje så mykje;
    • det fekk du ikkje mykje att for;
    • kor mykje kostar genseren?
    • kor mykje er klokka?
    • mykje av pengane var borte
  3. brukt som adverb: i høg grad;
    sterkt, ofte
    Døme
    • arbeide mykje;
    • ete for mykje;
    • det varierer mykje;
    • vi omgåst mykje;
    • takk så mykje!
    • han har vore her mykje i det siste
  4. brukt framfor adjektiv og adverb: i høg grad, svært
    Døme
    • mykje stor;
    • mykje meir;
    • eg vil mykje heller vere heime
  5. brukt i streng og irettesetjande tiltale
    Døme
    • no kjem du, så mykje du veit det!

Faste uttrykk

  • for mykje av det gode
    for stor mengd av noko ein i utgangspunktet har lyst på eller ynskjer seg
    • å ete ei heil konfekteske åleine er for mykje av det gode
  • for mykje og for lite skjemmer alt
    det er aldri bra med for mykje eller for lite av noko
  • gjere mykje av seg
    gjere seg svært synleg
    • dei gjer mykje av seg i nabolaget;
    • han var stille og gjorde ikkje så mykje ut av seg
  • ha mykje å seie
    vere viktig eller ha stor innverknad;
    spele ei stor rolle
    • ho har mykje å seie i nabolaget;
    • arbeidet hennar har hatt mykje å seie for vitskapen;
    • det har mykje å seie at barna trivst i barnehagen
  • mangt og mykje
    mange ulike ting
    • dei prata om mangt og mykje
  • mykje godt
    om eldre forhold: nest beste skulekarakter;
    forkorta M
  • mykje skrik og lite ull
    1. mykje strev utan nyttig resultat
      • det var mykje skrik og lite ull i budsjettet
    2. mykje oppstyr utan særleg grunnlag
      • oppstyret rundt filmen var mykje skrik og lite ull, sidan det meste viste seg å vere ubekrefta rykte
  • mykje til kar
    dugeleg (1);
    ein grepa kar
    • sjølv om han var kaptein, var han ikkje mykje til kar
  • mykje vil ha meir
    har ein mykje, vil ein ofte ha meir
    • han tente over ti millionar i året, men mykje vil ha meir
  • så mykje meir som
    særleg fordi
    • han arbeider ikkje lenger overtid, så mykje meir som han må ha tid til å vere med familien
  • så mykje som
    brukt saman med nekting: eingong (3)
    • ho kasta ikkje så mykje som eit blikk på han;
    • han gjekk utan så mykje som eit farvel

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Tyding og bruk

  1. vaksen person av hankjønn;
    Døme
    • mognast frå gut til ung mann;
    • eg kjenner ikkje den mannen;
    • i styret sit det tre menn og to kvinner
  2. person med eigenskapar som tradisjonelt har vore oppfatta som mandige
    Døme
    • ta motgangen som ein mann
  3. mannleg ektemake;
    Døme
    • mann og kone;
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Døme
    • skjerp deg, mann!
  5. person som er med i eit idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følgje
    Døme
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • vi var trøytte, alle mann
  6. brukt i som etterledd i samansetningar og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Døme
    • den vanlege mannen;
    • det vart 1000 kr til manns
  7. som etterledd i samansetningar som nemner ein mann (1) med omsyn til verv, tilhøyrsel eller liknande

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) søkke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan hugse
  • krevje sin mann
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje si kvinne
    • det kravde sin mann å drive garden
  • mann og mann imellom
    frå den eine til den andre;
    mannimellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • vere mann for
    vere i stand til;
    greie
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv

madam

substantiv hokjønn

Uttale

madamˊm

Opphav

same opphav som madame

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: (brukt i tiltale til) gift kvinne, særleg av borgarskapet og den lågare embetsstanden;
    jamfør frue og fru
    Døme
    • madam Larsen
  2. brukt skjemtande om kvinneleg ektefelle eller sambuar
    Døme
    • Nils og madammen drog på bytur

de 1, dokker

pronomen

Uttale

de eller  di

Opphav

norrønt þér, ér og þit, it ‘de (to)’, dativ og akkusativ þykkr, ykkr ‘dykk to’, genitiv ykkar ‘dykkar to’

Tyding og bruk

  1. 2. person fleirtal, brukt som fleirtal av du i vanleg tiltale til fleire
    Døme
    • har de fått med dykk alle tinga dykkar?
    • kjære dykk!
    • no må de gje dykk!
  2. i høfleg tiltale til ein eller fleire (skrive med stor førebokstav):
    Døme
    • greier De Dykk sjølv (til ein) el. sjølv(e) (til fleire)?

svare 2

svara

verb
kløyvd infinitiv: svara

Opphav

norrønt svara

Tyding og bruk

  1. uttale seg munnleg eller skriftleg eller med kroppsspråk på tiltale eller spørsmål;
    Døme
    • svare når ein blir spurd;
    • elevane svarte greitt på alt;
    • svare på ein førespurnad;
    • kva skal ein svare til slikt?
    • svare med eit smil;
    • han svarer kjapt på telefonen
  2. ta til motmæle
    Døme
    • du skal ikkje svare vaksne folk;
    • svarer du òg?
  3. gje atterljom
    Døme
    • bergveggen svarte når ein ropte
  4. Døme
    • motoren svarer lett når ein gjev ekstra gass
  5. gå til mottrekk
    Døme
    • lønene vart sette ned, og arbeidarane svarte med streik;
    • han greidde ikkje å svare på spurten til konkurrenten
  6. stå til rekneskap
    Døme
    • dette må du svare for sjølv;
    • ingen tingar svarer for meir enn han har teikna seg for
  7. Døme
    • svare skatt
  8. falle saman (med);
    høve (med)
    Døme
    • dei to omgrepa svarer heilt til kvarandre;
    • resultatet svarte ikkje til innsatsen

Faste uttrykk

  • svare seg
    løne seg
    • han må rekne ut om det svarar seg økonomisk

mynt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mynt, gjennom gammalengelsk og lågtysk; frå latin moneta ‘mynt(verkstad)'

Tyding og bruk

  1. stempla metallstykke som blir brukt til betaling
    Døme
    • samle på myntar;
    • prege mynt
  2. side av ein mynt (1) som viser verdien;
  3. Døme
    • gangbar mynt;
    • betale med klingande mynt;
    • vere fri for mynt;
    • norsk mynt
  4. stad der dei lagar myntar

Faste uttrykk

  • gje att med same mynt
    gje att med dei same midla som blir brukte mot ein sjølv;
    gje svar på tiltale
  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • slå mynt på
    tene på eller ha fordel av noko
    • partiet prøvde å slå mynt på tragedien for å sikre seg fleire veljarar
  • svare med same mynt
    svare med dei same midla som blir brukte mot ein sjølv;
    gje svar på tiltale

søta

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

brukt i tiltale til jente eller ung kvinne ein synest er søt;
jamfør søten
Døme
  • kom hit da, søta

tredjegongs

adjektiv

Tyding og bruk

som skjer for tredje gong
Døme
  • tiltale for tredjegongs brotsverk