Avansert søk

406 treff

Nynorskordboka 406 oppslagsord

bybod

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk Stadtbote

Tyding og bruk

om eldre forhold: offentleg godkjent bod (4) som dreiv ombringing av ymse slag;
i seinare tid ofte brukt i samanlikning
Døme
  • snar som eit bybod;
  • tørst som eit bybod

litt

determinativ kvantor

Opphav

norrønt lítt, samandrege av lítit ‘lite’

Tyding og bruk

  1. ikkje mykje, noko, ein del
    Døme
    • drikke litt vatn;
    • litt pengar
    • ofte substantivisk:
      • dei fekk berre litt av arven;
      • han er litt av ein snobbofte: ein stor snobb;
      • litt etter litt, litt etter kvart, litt om sennsmått om senn, gradvis
  2. adverb:
    Døme
    • litt annleis;
    • litt for mykje;
    • vent litt!vent ei lita stund!
    • litt før, etter;
    • for litt sidan

Faste uttrykk

  • litt av kvart
    mangt slag;
    litt av alt
    • dei har litt av kvart å setje seg inn i
  • om litt
    om ei lita stund
    • møtet byrjar om litt;
    • om litt kjem more heim att

slagbor

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

bor (1 som blir driven inn i mur med slag (1, 1) samstundes med at det snur rundt

blekke 2

blekka

verb

Opphav

truleg nylaging av blake

Tyding og bruk

  1. guste, blåse lint
  2. råke med slag eller kast;
    daske til;
    kaste (på)

blekk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av blekke (2

Tyding og bruk

  1. vindgust;
    veifting
  2. slag, dask

dra, drage

draga

verb
kløyvd infinitiv: draga

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

  1. trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
    rykkje (til seg)
    Døme
    • dra vogna;
    • dra nokon i erma;
    • dra nokon i håret;
    • dra gardina for;
    • dra gardina frå;
    • dra garn;
    • dra sei;
    • dra skit inn i stova;
    • dra ut ei tann;
    • dra opp til uvêr;
    • hale og dra;
    • dra attende eit framlegg;
    • dra tilbake ein hær;
    • gardinene var dregne for;
    • dra lodd;
    • dra lut
  2. hale, slepe (noko tungt);
    Døme
    • dra på bagasje
  3. fare lausleg over med handa;
    Døme
    • dra handa over andletet
  4. ta våpen ut av slira (og truge med)
    Døme
    • dra kniven;
    • dra sverdet
  5. Døme
    • dra ein strek;
    • dra ei grense;
    • dra opp retningslinjer;
    • dra samanlikningar
  6. gjere lenger;
  7. røre på muskel for å uttrykkje kjensle
    Døme
    • dra på akslene;
    • dra på smilebandet
  8. verke tillokkande (på);
    samle
    Døme
    • byen dreg;
    • dra fulle hus
  9. gjere haltande rørsle
    Døme
    • dra føtene etter seg
  10. Døme
    • motoren dreg saga;
    • dra slipesteinen
  11. i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
    Døme
    • Kvalheim drog feltet halve løpet
  12. Døme
    • dra 3 frå 5
  13. suge, trekkje (til seg)
    Døme
    • dra anden;
    • dra pusten;
    • magneten dreg jernet til seg;
    • omnen dreg godt;
    • skoa dreg vatn;
    • skoa dreg fukt
  14. vinne, samle
    Døme
    • dra lærdom;
    • dra nytte av;
    • dra renter;
    • dra smør av kyrne
  15. utleie, rekne (ut)
    Døme
    • dra kjensel på;
    • dra konklusjonar;
    • dra slutningar;
    • dra ut kvadratrota;
    • dra i tvil
  16. Døme
    • mengda dreg;
    • jamnen dreg
  17. Døme
    • dra bort;
    • dra ut;
    • dra på tur;
    • dra sin veg;
    • dra i krigen

Faste uttrykk

  • dra etter seg
    1. føre (noko) med seg
    2. ha som verknad
  • dra fram
    gjere kjend, poengtere (moment)
  • dra frå
    1. reise frå;
      forlate (1)
      • eg vil ikkje dra frå deg
    2. gjere avstand større
      • dra frå konkurrentane
    3. føre til sides
      • han drog frå gardinene og kika ut
  • dra i hop
    1. i overført tyding: semjast, samarbeide
      • dei dreg godt i hop
    2. samle; skye over
  • dra i langdrag
    vare lenge
    • saka drog i langdrag
  • dra inn
    1. blande inn (moment til dømes)
    2. oppheve, avskipe, beslagleggje
  • dra innover seg
    utsetje seg for, få
  • dra innpå
    gjere avstand mindre
    • dra innpå hovudfeltet
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra oppi åra
  • dra over
    skye over
  • dra over med
    bere over med, tolerere
  • dra på
    skunde seg
  • dra på det
    snakke seint, vere sein med å svare
  • dra på åra
  • dra seg
    1. dovne seg
      • han låg og drog seg
    2. auke, vekse
  • dra seg attende
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg bort
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg bort til glaset
  • dra seg fram
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg fram til døra
  • dra seg til
    1. gå mot eit høgdepunkt;
      bli alvor
      • kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
    2. kome seg, friskne
  • dra seg unna
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg ut
    avslutte arbeid, innsats eller liknande;
    ikkje lenger delta i
    • dra seg ut av krigen;
    • dra seg ut av selskapslivet
  • dra sin siste sukk
  • dra til
    1. slå (nokon), gje eit slag
      • han drog til henne
    2. stramme
      • ho drog til tauet
  • dra til ansvar
    gjere (nokon) ansvarleg
  • dra ut
    1. vare lenge
    2. hale ut
      • dra ut tida
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tene på
    • ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
  • kome dragande med
    fortelje, presentere (noko uønskt)
    • kome dragande med ei historie;
    • kome dragande med kritikk
  • liggje og dra seg
    late seg
    • dei låg og drog seg til lunsj

trykk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av trykkje

Tyding og bruk

  1. hard medfart;
    støyt
    Døme
    • få ein trykk midt i fjeset;
    • kunne tole ein trykk
  2. Døme
    • forlaget ordnar trykk av boka

Faste uttrykk

  • ein trykk seksten
    eit kraftig slag
    • han fekk ein trykk seksten midt i magen
  • i trykken
    til trykking
    • rette opp alle feila før boka går i trykken;
    • tittelen vart endra like før avisa gjekk i trykken;
    • neste utgjeving blir sendt i trykken i morgon

vald 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som vald (2

Tyding og bruk

  1. brutal bruk av fysisk makt;
    maktmisbruk
    Døme
    • ty til vald;
    • han vart utsett for grov vald;
    • ho har opplevd både fysisk og psykisk vald frå partnaren;
    • skulen arbeider med å redusere mobbing og bruk av vald;
    • stogge valden mot kvinner og barn
  2. bruk av brutal dominans, myndigheit eller makt (1);
    påføring av psykisk eller immateriell skade
    Døme
    • bli utsett for langvarig psykisk vald;
    • prosjektet er vald mot rettane våre;
    • øve vald mot demokratiet

Faste uttrykk

  • blind vald
    umotivert vald der valdsutøvaren og offeret vanlegvis ikkje kjenner kvarandre frå før
  • stump vald
    vald utført ved slag, spark eller liknande eller ved bruk av butt (3 gjenstand
  • ta med vald
    valdta

snert

substantiv hankjønn

Opphav

av snerte (1

Tyding og bruk

  1. ytste ende;
  2. Døme
    • så vidt sjå snerten av ein
  3. slag, smekk
    Døme
    • få ein snert av pisken
  4. Døme
    • eit kåseri med satiriske snertar
  5. kraft, klem
    Døme
    • eit slag med snert i
  6. Døme
    • eit innlegg med snert

kong 2

substantiv ubøyeleg

Opphav

same opphav som konge (1

Tyding og bruk

  1. tittel for konge (1, 1) føre namnet
    Døme
    • kong Harald
  2. tittel føre nemning på noko som er mektig eller størst i sitt slag;