Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
16 treff
Nynorskordboka
16
oppslagsord
bårebil
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bil
(1)
som blir brukt til å køyre
bårer
(
1
I)
Døme
bårebilen frakta kista til gravferda
Artikkelside
kiste
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kista
;
av
latin
cista
Tyding og bruk
stor kasse med lok
;
stort skrin
Døme
ei rosemåla kiste
som etterledd i ord som
ferdakiste
kamferkiste
kleskiste
kasse til å gravleggje ein
avliden
(2)
i
;
båre
(
1
I
, 3)
;
jamfør
sarkofag
som etterledd i ord som
likkiste
reiskap
eller
innretning som liknar ei
kiste
(1)
som etterledd i ord som
ålekiste
Artikkelside
bøye
3
III
bøya
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
beygja
;
i
tyding
4
samanheng
med
latin
declinare
og med
same opphav som
boge
og
bug
Tyding og bruk
gje boge-
eller
vinkelform
;
gjere krokete
;
tvinge opp, ned eller til sides
Døme
bøye jern
;
bøye greinene til sides
;
laget bøyer og tøyer etter trening
;
han bøygde seg ned for å ta opp noko frå golvet
;
gjestene bøygde seg i respekt framfor kista
gjere
mjuk
(4)
;
tvinge til å gje seg
eller
lyde
Døme
bøye viljen
svinge
;
gjere ein bøyg
Døme
bøye av frå vegen
;
bøye unna for eit slag
i
språkvitskap
: bruke
eller
rekne opp dei grammatiske formene for eit ord;
jamfør
deklinere
,
komparere
og
konjugere
Døme
bøye verbet i alle tidene
Faste uttrykk
bøye av
vike for press
bøye kne for
knele
for
vise seg underdanig eller vise respekt for
bøye seg
gje etter,
godta
;
audmjuke seg
bøye seg i støvet for
syne audmjukskap, vørdnad eller liknande for
bøye under seg
kue nokon
bøye unna
vike unna for noko som er leitt eller vanskeleg
Artikkelside
æresvakt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vakt halden for å heidre, til dømes ved båra til ein avliden
Døme
arbeidskameratar stod æresvakt
person som står
æresvakt
(1)
Døme
æresvaktene bar kista
Artikkelside
rom
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rúm
Tyding og bruk
del av bygning, avgrensa av vegger, golv og tak
Døme
leilegheita har tre rom i tillegg til bad og kjøken
;
rommet var stort
;
gå ut av rommet
som etterledd i ord som
arbeidsrom
soverom
treroms
venterom
meir eller mindre sjølvstendig del av ein større behaldar
Døme
det var tre rom i kista
;
ei veske med fire rom
som etterledd i ord som
lasterom
hanskerom
i
overført tyding
: del av verksemd
eller
kunnskap
;
felt
(
2
II
, 1)
,
sektor
(4)
,
sfære
(2)
Døme
denne diskusjonen bør skje i det offentlege rommet
utstrekning i tre dimensjonar
;
plass
(8)
Døme
det var eit ope rom mellom husa
;
det var rom til 45 i bussen
;
utstrekning i tid og rom
som etterledd i
husrom
olbogerom
pusterom
tomrom
i
overført tyding
: plass til kjensler, tankar
eller liknande
Døme
gje gleda rom
;
gje rom for tankane
;
det var ikkje rom for tvil
i bunden form
eintal
:
universet
Døme
stire ut i rommet
som etterledd i ord som
verdsrom
himmelrom
i robåt: del framføre, mellom og bak toftene med plass til eitt par årer
som etterledd i ord som
ausrom
halvrom
Artikkelside
spikaren i kista
Tyding og bruk
handling eller hending som avgjer eller avsluttar noko
;
Sjå:
spikar
Døme
straumkostnadene vart spikaren i kista
;
ordføraren sette spikaren i kista for prosjektet
Artikkelside
spikar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
spik
Tyding og bruk
kvass metalstift med
hovud
(4)
Døme
slå i ein spikar
Faste uttrykk
full spikar
full gass
no blir det full spikar med trening
koke suppe på ein spikar
gjere mykje ut av lite
gjere stort vesen av ein bagatell
spikaren i kista
handling eller hending som avgjer eller avsluttar noko
straumkostnadene vart spikaren i kista
;
ordføraren sette spikaren i kista for prosjektet
treffe spikaren på hovudet
finne det rette ordlaget
;
gje ein høveleg karakteristikk
;
seie noko slåande
tynn som ein spikar
svært tynn
ho held seg tynn som ein spikar
Artikkelside
likstrå
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
opphavleg ‘strå
eller
halm som eit menneske har lege og døydd på’
;
av
lik
(
1
I)
Tyding og bruk
leie til ein avliden (før han blir lagd i kista)
Faste uttrykk
liggje på likstrå
liggje på seng fram til gravferda
Artikkelside
kaste
2
II
kasta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kasta
Tyding og bruk
sende noko eller nokon gjennom lufta med handa eller reiskap
;
hive
(3)
;
slengje
Døme
kaste spyd
;
dei kasta jord på kista
;
ho kasta boka i veggen
slengje eller leggje frå seg
;
sleppe
(
3
III)
Døme
treet har kasta lauvet
;
dei kastar saman lauvet i ein dunge
;
kaste alt ein har i hendene
;
ho kastar jakka i varmen
;
han kasta fram eit forslag
gjere brå rørsle
Døme
han kastar med nakken
;
ho kasta bilen til sides for ikkje køyre på hjorten
vrake
(1)
Døme
ho vart kasta som leiar
;
du kastar vekk tida
;
dei kasta alle hemningar
setje
not
(
1
I)
eller
line
(
1
I
, 3)
i sjøen
Døme
kaste etter sild
;
dei kasta etter aure
sende
;
lage
Døme
kaste skugge
;
lyden vart kasta attende
i
overført tyding
: sende, overføre, skape
Døme
ho prøver å kaste mistanke på søstera
;
de kasta tvil over forklaringa
flytte med makt
;
jage ut
;
fordrive
Døme
politiet kasta han i fengsel
;
familien vart kasta på dør
om dyr: fø for tidleg, abortere
Døme
kua kasta kalven
sy over stoffkant med
kastesting
Faste uttrykk
kaste auga på
bli interessert i
investorane har kasta auga på Golsfjellet
;
han kasta auga sine på mediebransjen
kaste av seg
ta eller slengje av seg
;
kle av seg
dei kastar av seg kleda
;
ho kasta av seg ryggsekken
løne seg
;
gje forteneste
verksemda kastar lite av seg
i
overført tyding
: gjere seg fri frå
dei kasta av seg åket som hadde lege på dei så lenge
;
han kasta forbanninga av seg
;
vi har kasta av oss blygselen
kaste eit auge på
sjå snøgt og overflatisk på
han kasta eit auge på fotografiet
kaste hansken
utfordre til strid eller debatt
ho kasta hansken til dei kommunale styresmaktene
kaste inn handkledet
i boksing: gje teikn om at boksaren gjev seg, og at kampen må avbrytast
gje opp, trekkje seg
ministeren måtte kaste inn handkledet etter skandalen
kaste jakka
ta av seg jakka
førebu seg på å ta eit krafttak
kaste korta
gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har
;
slutte å spele
i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
kaste lys over
gjere forståeleg
;
opplyse
(3)
dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
kaste opp
grave ut
kaste opp ei grøft
spy
(
2
II
, 1)
;
brekke seg
han var så nervøs at han kasta opp på scena
kaste over
sy rundt kanten med
kastesting
kaste på dør
kaste ut
;
vise bort
pressa vart kasta på dør da møtet tok til
kaste seg
slengje eller vri brått på kroppen
ho låg og kasta seg i senga heile natta
;
han kastar seg mot døra
;
keeperen kasta seg over ballen
kaste seg ut/inn i
begynne å gjere noko med stor begeistring
eg kastar meg inn i debatten
;
han kasta seg ut i leiken
kaste seg bort
gifte seg for tidleg eller med feil person
ho kasta seg bort til ein fattiggut
;
du kan ikkje kaste deg bort til den første og beste
kaste seg rundt
gjere noko med ein gong utan planlegging
når sola skin, er det berre å kaste seg rundt og kome seg ut
;
eg kasta meg rundt og søkte da draumejobben vart lyst ut
kome som kasta på
kome uplanlagd eller utan forvarsel
snøen kjem alltid som kasta på dei
;
at han ynskte skilsmisse, kom som kasta på meg
Artikkelside
grav
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
grǫf
;
samanheng
med
grave
(
2
II)
Tyding og bruk
stad der ein død person er gravlagd
Døme
følgje nokon til grava
;
senke kista i grava
;
bli lagd i grava
;
pynte grava
;
faren ligg i grava
;
finne graver frå vikingtida
;
ho tok med seg løyndomen i grava
grop
(
1
I)
,
renne
(
1
I
, 1)
,
grøft
som etterledd i ord som
skyttargrav
vassgrav
vollgrav
utgrave hol til å fange dyr i
som etterledd i ord som
dyregrav
Faste uttrykk
den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
frå vogga til grava
heile livet
få ei våt grav
drukne
grave si eiga grav
sjølv vere årsak til at ein mislykkast
gå i grava
døy
sende i grava
valde at nokon døyr
snu seg i grava
om avliden person: vere misnøgd og protestere
Edvard Grieg hadde snudd seg i grava dersom han hadde høyrt dette
stille som i grava
svært stille
stå med eitt bein i grava
vere døden nær
stå på kanten av grava
vere like ved å døy
taus som grava
heilt taus
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100