Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
275
oppslagsord
moke
2
II
moka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
moka
;
av
møk
Tyding og bruk
flytte masse med spade, skuffe
eller liknande
;
skufle unna
Døme
moke veg i snøen
;
dei mokar snø heile vinteren
;
vi må moke i fjøset
slå, kaste
eller
sparke hardt og planlaust
;
mæle
(
4
IV)
,
pelme
(1)
Døme
moke ballen ut frå mål
;
eg moka tinga mine inn i skapet
Faste uttrykk
moke i seg
leggje dugeleg innpå med mat
Artikkelside
moldvarp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
jamfør
verpe
(
2
II)
i
eldre
tyding
‘kaste’
Tyding og bruk
insektetande pattedyr i familien Talpidae som lever i gangar det grev i jorda
i overført tyding: person som driv hemmeleg, lyssky verksemd
Døme
gruppa var infiltrert av ein moldvarp
Artikkelside
maske
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
fransk
og
italiensk
;
truleg frå
arabisk
maskhara
‘artist, tryllekunstnar’
Tyding og bruk
laust dekke som skal løyne
eller
dekkje heile eller delar av andletet
Døme
lage maske til karnevalet
;
ransmannen brukte maske
andedragsvern
Døme
ta på seg støvlar, vernedrakt, maske og doble hanskar
ferdig sminka skodespelarandlet
Døme
ei vellykka maske
lag av krem
eller liknande
som skal liggje på andletet ei viss tid for å reinse eller fukte huda
;
andletsmaske
(3)
Døme
leggje ei maske
(gips)avstøyping av eit andlet
som etterledd i ord som
dødsmaske
andletsuttrykk
;
fjes
(1)
,
oppsyn
(1)
Faste uttrykk
bli lang i maska
vise tydeleg at ein blir skuffa, svært forundra
eller liknande
halde maska
ikkje røpe kjensler eller tankar
kaste maska
vise korleis ein verkeleg er
stiv i maska
uttrykkslaus
stram i maska
morsk
ho vart stram i maska da ho høyrde kva dei hadde gjort
Artikkelside
dør
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dyr
(
r
)
fleirtal
Tyding og bruk
rørleg plate til å opne og stengje ein inngang til eit skap, eit rom eller eit hus
Døme
ringje på døra
;
opne døra
;
late att døra til klesskapet
;
kan du lukke døra etter deg?
hugs å låse døra når du går!
opning i vegg for gjennomgang
;
døropning
Døme
gå ut gjennom døra
;
stå i døra
;
gå ut i døra
Faste uttrykk
feie for eiga dør
ordne sine eigne saker før ein bryr seg med andre
ho bør feie for eiga dør før ho kritiserer meg
;
fei for di eiga dør!
for lukka dører
utan tilgjenge for publikum
møtet gjekk for lukka dører
for opne dører
med tilgjenge for publikum
rettssaka gjekk for opne dører
gå frå dør til dør
gå frå hus til hus
dei gjekk frå dør til dør og samla inn pengar
gå stilt i dørene
fare varsamt fram
;
teie
her er det best å gå stilt i dørene
halde døra open
la ei moglegheit vere open
dei held døra open for å ta opp att samarbeidet seinare
ikkje gje ved dørene
ikkje la nokon kome lett til noko
laget har ikkje tenkt å gje ved dørene i den viktige kampen
kaste på dør
kaste ut
;
vise bort
pressa vart kasta på dør da møtet tok til
kroken på døra
slutten på noko
;
det å avslutte ei verksemd
avgifta vart kroken på døra for verksemda
;
setje kroken på døra av økonomiske årsaker
møte seg sjølv i døra
seie eller gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt eller gjort før
politikaren møtte seg sjølv i døra da ho vart statsråd
renne ned dørene hos
plage med stadige besøk
naboungane renner ned dørene hos oss
setje stolen for døra
gje ultimatum
ho sette han stolen for døra
slå inn opne dører
kjempe for noko det alt er semje om
partiet slår inn opne dører med dette framlegget
stryke på dør
springe ut av huset
ho kledde raskt på seg og strauk på dør
stå for døra
vere i kjømda
snart står påska for døra
vise nokon døra
sende ut
;
jage vekk
sjefen viste han døra etter å ha oppdaga underslaget
Artikkelside
kaste
2
II
kasta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kasta
Tyding og bruk
sende noko eller nokon gjennom lufta med handa eller reiskap
;
hive
(3)
;
slengje
Døme
kaste spyd
;
dei kasta jord på kista
;
ho kasta boka i veggen
slengje eller leggje frå seg
;
sleppe
(
3
III)
Døme
treet har kasta lauvet
;
dei kastar saman lauvet i ein dunge
;
kaste alt ein har i hendene
;
ho kastar jakka i varmen
;
han kasta fram eit forslag
gjere brå rørsle
Døme
han kastar med nakken
;
ho kasta bilen til sides for ikkje køyre på hjorten
vrake
(1)
Døme
ho vart kasta som leiar
;
du kastar vekk tida
;
dei kasta alle hemningar
setje
not
(
1
I)
eller
line
(
1
I
, 3)
i sjøen
Døme
kaste etter sild
;
dei kasta etter aure
sende
;
lage
Døme
kaste skugge
;
lyden vart kasta attende
i
overført tyding
: sende, overføre, skape
Døme
ho prøver å kaste mistanke på søstera
;
de kasta tvil over forklaringa
flytte med makt
;
jage ut
;
fordrive
Døme
politiet kasta han i fengsel
;
familien vart kasta på dør
om dyr: fø for tidleg, abortere
Døme
kua kasta kalven
sy over stoffkant med
kastesting
Faste uttrykk
kaste auga på
bli interessert i
investorane har kasta auga på Golsfjellet
;
han kasta auga sine på mediebransjen
kaste av seg
ta eller slengje av seg
;
kle av seg
dei kastar av seg kleda
;
ho kasta av seg ryggsekken
løne seg
;
gje forteneste
verksemda kastar lite av seg
i
overført tyding
: gjere seg fri frå
dei kasta av seg åket som hadde lege på dei så lenge
;
han kasta forbanninga av seg
;
vi har kasta av oss blygselen
kaste eit auge på
sjå snøgt og overflatisk på
han kasta eit auge på fotografiet
kaste hansken
utfordre til strid eller debatt
ho kasta hansken til dei kommunale styresmaktene
kaste inn handkledet
i boksing: gje teikn om at boksaren gjev seg, og at kampen må avbrytast
gje opp, trekkje seg
ministeren måtte kaste inn handkledet etter skandalen
kaste jakka
ta av seg jakka
førebu seg på å ta eit krafttak
kaste korta
gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har
;
slutte å spele
i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
kaste lys over
gjere forståeleg
;
opplyse
(3)
dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
kaste opp
grave ut
kaste opp ei grøft
spy
(
2
II
, 1)
;
brekke seg
han var så nervøs at han kasta opp på scena
kaste over
sy rundt kanten med
kastesting
kaste på dør
kaste ut
;
vise bort
pressa vart kasta på dør da møtet tok til
kaste seg bort
gifte seg for tidleg eller med feil person
ho kasta seg bort til ein fattiggut
;
du kan ikkje kaste deg bort til den første og beste
kaste seg rundt
gjere noko med ein gong utan planlegging
når sola skin, er det berre å kaste seg rundt og kome seg ut
;
eg kasta meg rundt og søkte da draumejobben vart lyst ut
kaste seg ut/inn i
begynne å gjere noko med stor begeistring
eg kastar meg inn i debatten
;
han kasta seg ut i leiken
kaste seg
slengje eller vri brått på kroppen
ho låg og kasta seg i senga heile natta
;
han kastar seg mot døra
;
keeperen kasta seg over ballen
kaste vrak på
forkaste
;
vrake
(1)
kaste vrak på tradisjonane
kome som kasta på
kome uplanlagd eller utan forvarsel
snøen kjem alltid som kasta på dei
;
at han ynskte skilsmisse, kom som kasta på meg
Artikkelside
mynt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mynt
,
gjennom
gammalengelsk
og
lågtysk
;
frå
latin
moneta
‘mynt(verkstad)'
Tyding og bruk
stempla metallstykke som blir brukt til betaling
Døme
samle på myntar
;
prege mynt
som etterledd i ord som
einkronemynt
gullmynt
side av ein
mynt
(1)
som viser verdien
;
motsett
krone
(
1
I
, 11)
valuta
;
peng
,
kontant
(
1
I)
Døme
gangbar mynt
;
betale med klingande mynt
;
vere fri for mynt
;
norsk mynt
stad der dei lagar myntar
Faste uttrykk
gje att med same mynt
gje att med dei same midla som blir brukte mot ein sjølv
;
gje svar på tiltale
kaste mynt og krone
avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
slå mynt på
tene på eller ha fordel av noko
partiet prøvde å slå mynt på tragedien for å sikre seg fleire veljarar
svare med same mynt
svare med dei same midla som blir brukte mot ein sjølv
;
gje svar på tiltale
Artikkelside
mæling
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
mæle
(
4
IV)
Tyding og bruk
det å slå, sparke eller kaste hardt og planlaust
Døme
fotballkampen var prega av mykje mæling
Artikkelside
mæle
4
IV
mæla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
slå, kaste
eller
sparke hardt og planlaust
;
moke
(
2
II
, 2)
,
pelme
Døme
ho mælte ballen ut over sidelinja
Artikkelside
lys
1
I
,
ljos
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
dansk
lys
;
norrønt
ljós
Tyding og bruk
utstråling frå sola eller ei kunstig lyskjelde som gjer omgjevnadene synlege
;
tilstand da det er opplyst og klart
;
motsett
mørker
Døme
lys
og skugge
;
vere ute i lyset
som etterledd i
dagslys
lampelys
sollys
i
fysikk
: straum av
elektromagnetisk
stråling som eit menneskeauge kan registrere
Døme
lyset
går med ein fart på 300 000 km i sekundet
lysskjær
,
skin
(1)
Døme
vi såg
lyset
frå fyret
;
sitje i lyset frå bålet
flamme
(
1
I
, 1)
Døme
levande
lys
eld
(1)
,
glo
(
1
I
, 1)
Døme
slå
lys
;
gjere
lys
forma masse av stearin, voks, talg
eller liknande
, med veike som brenn og gjev
lys
(
1
I
, 1)
når han blir tend
Døme
støype
lys
;
setje lys i lysekrona
elektrisk straum som gjev
lys
(
1
I
, 1)
frå lyspære, lampe, lykt
eller liknande
Døme
leggje inn
lys
;
slå av
lyset
;
skru på
lyset
;
tenne lyset
i
overført tyding
: måte å sjå ting på
;
synsvinkel
Døme
sjå saka i eit nytt
lys
dyktig, evnerik person
;
jamfør
skulelys
Faste uttrykk
brenne eit blått lys for
nærme seg slutten for
det brenn eit blått lys for skyssbåten
brenne lyset i begge endane
drive seg for hardt
føre bak lyset
narre, lure, villeie
grønt lys
trafikklys som varslar klar bane
klarsignal, løyve
få grønt lys for å setje i verk planen
gå opp eit lys for
brått skjøne samanhengen
kaste lys over
gjere forståeleg
;
opplyse
(3)
dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
kome fram i lyset
bli oppdaga eller avslørt
overgrepa kom fram i lyset
rak/rett som eit lys
svært rak
han sat rak som eit lys på benken
raudt lys
stoppsignal
få bot for å køyre på raudt lys
setje/stille lyset sitt under ei skjeppe
la vere å vise kor flink eller dyktig ein er
sitje som eit tent lys
vere svært lydhøyr
sjå dagens lys
bli fødd
bli til røyndom
;
bli skapt
jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
sjå lyset
brått forstå eller bli overtydd
Artikkelside
lukt
2
II
adverb
Opphav
av
norrønt
lykja
‘lukke, slutte’
;
jamfør
lukke
(
3
III)
Tyding og bruk
beint
(
2
II)
,
rett
(
3
III
, 6)
,
direkte
(1)
Døme
dei flaug lukt på meg
;
kaste noko like lukt utfor stupet
;
slå seg lukt i hel
;
det bles lukt gjennom veggen
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 28
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100