Nynorskordboka
oppsyn
substantiv inkjekjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hokjønn | ei oppsyn | oppsyna | oppsyner | oppsynene |
| inkjekjønn | eit oppsyn | oppsynet | oppsyn | oppsyna |
Opphav
i tydinga ‘kontroll’ truleg av tysk Aufsicht, opphavleg ‘det å sjå opp’; jamfør oppsiktTyding og bruk
- (organ som fører) tilsyn, kontroll, overvaking
Døme
- ha oppsyn med noko
- som etterledd i ord som
- fiskerioppsyn
- grenseoppsyn
- jaktoppsyn