Nynorskordboka
mine 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei mine | mina | miner | minene |
Opphav
frå fransk, av bretonsk min ‘snute, munn, andletsuttrykk’Tyding og bruk
Døme
- med ei alvorleg mine;
- ingen sure miner!
- som etterledd i ord som
- eigarmine
- martyrmine
Faste uttrykk
- gjere gode miner til slett spelikkje vise misnøye;
låst som ingenting - gjere mine tilsyne teikn til
- ingen gjorde mine til å snakke med dei